Oslo (NTB-Nils-Inge Kruhaug): Etterretningssjef Kjell Grandhagen vil ha anledning til å kontrollere all tele- og datatrafikk til og fra Norge og spiller ballen over til politikerne.
– Vi må ha spesifikke mekanismer som gjør det mulig for oss å avdekke de mest alvorlige truslene, sier Grandhagen til NTB.
Han skulle gjerne sett at Etterretningstjenesten hadde tilgang til all tele- og datatrafikk som går til og fra Norge, noe de ifølge ham ikke har i dag.
– Det er nok noen som har overdreven tro på hva en etterretningstjeneste er i stand til å gjøre, sier Grandhagen.
Utilgjengelig nett
– Er det akseptabelt at deler av internett og global kommunikasjon er utilgjengelig for våre lands myndigheter, og at elementer som vil samfunnet vondt, kan operere ganske uhindret der, spør Grandhagen retorisk.
– Dette gjelder terror, det gjelder organisert kriminalitet, menneskesmuglere, våpen, narkotikasmugling og barneporno, sier han, og trekker fram terrorangrepene i Paris som eksempel.
– Det er blitt veldig vanskelig for etterretnings- og sikkerhetstjenester å oppdage slike trusler, til tross for at det helt åpenbart er snakk om en sentralt planlagt operasjon med utspring fra Syria. Det ble skaffet våpen og annet utstyr, noe som gikk helt under radaren, sier han.
Terrorkommunikasjon
– Om man vil gjøre noe med dette, så må man se på ulike virkemidler. Jeg tror det er viktig å se på etterretnings- og sikkerhetstjenesters tilgang til trusselinformasjon, og det er også viktig å se på hvilket ansvar telekom- og internettindustrien skal ha i dette. De bør spørre seg selv om det er helt greit å være tilrettelegger for terrorkommunikasjon, mener Grandhagen.
– Vi har behov for å kunne oppdage datatrafikk som representerer trusler mot Norge, men det betyr selvsagt ikke at vi må lese alle menneskers epost og lytte på alle mulige mobilsamtaler. Men vi må ha spesifikke mekanismer som gjør det mulig for oss å avdekke de mest alvorlige truslene, sier han.
Snowden-skader
Den amerikanske avhopperen Edward Snowden har påført vestlig etterretning stor skade, mener Grandhagen.
– Jeg tror neppe dette var tilsiktet fra Snowdens side, vi skal gi ham så mye kreditt at han antakelig hadde hederlige motiver for det han gjorde, men resultatet ble et annet, sier han.
– Det har skapt en bevissthet, særlig innen terrororganisasjonene, om hvordan vestlig etterretning opererer, og det har gitt dem innsikt i metoder som har gjort at de ganske fundamentalt har lagt om måten de kommuniserer på. Det har gjort det veldig mye vanskeligere å samle inn den informasjonen som vi er avhengige av for å kunne forebygge terrorhandlinger, sier han.
Kontroversielt
Mens Snowden-lekkasjene førte til et ras av avsløringer og krass kritikk av USAs omfattende overvåking av tele- og datatrafikk, mener Grandhagen at pendelen nå har snudd. Flere land har siden åpnet for mer overvåking, påpeker han.
– Dette er politisk kontroversielt og det er vel ikke alle disse landene vi liker å sammenligne oss med?
– Det er også land som vi meget vel liker å sammenligne oss med, men det er ikke min oppgave å presentere en løsning på hvordan dette skal være. Dette er krevende samfunnsutfordringer som først og fremst våre politikere er nødt til å gripe tak i, sier Grandhagen.
