Advokat Jon-Wessel Aas har på vegne av Gjengangeren og Norsk Redaktørforening sendt klage etter at Tom Arild Dahl fikk bilder slettet av politiet i februar i år.

Gjengengeren/Faksimile klagebrev

Journalist Tom (64) tok bilder av E-tjenestens leiebiler: I sjokk etter at politiet slettet bildene hans - nå raser avisas advokat

Avisa Gjengangeren og Norsk Redaktørforening har sendt en formell klage til Sør-Øst politidistrikt gjennom advokat Jon Wessel-Aas etter at journalisten Tom Arild Dahl ble siktet og anholdt.

Ole Gunnar Onsøien

Publisert 04.09.2018 - 07:42

Denne artikkelen er over to år gammel.

Like før ni om morgenen, den 1. februar i år, ble Gjengangeren-journalist Tom Arild Dahl anholdt av politiet i Horten.

Dahl ble siktet for å ha fotografert Forsvarets leiebiler på det politiet påsto var militært område.

Noen timer senere var han løslatt igjen. Politiet hadde slettet bilder fra hans kamera.

Det kommer fram i en klage sendt til Sør-Øst politidistrikt av advokat Jon Wessel-Aas, på vegne av Gjengangeren og Norsk Redaktørforening.

– Ikke i min villeste fantasi kunne jeg se for meg at de ville gå inn på en journalists kamera for å slette bilder, sier Dahl til Medier24.

Sør-Øst politidistrikt vil ikke kommentere saken på nåværende tidspunkt.

- Et grovt inngrep

Journalisten ble pågrepet i Karljohansvern i Horten, hvor Etterretningstjenestens skip «Marjata» lå til havn.

Samme dag som Dahl ble anholdt, sendte han en e-post til ansvarlig redaktør i Gjengangeren, Audun Bårdseth. I den beskrives hele hendelsesforløpet sett fra journalistens side.

E-posten er gjengitt i sin helhet i klagen til politidistriktet.

Advokat Jon Wessel-Aas kaller det en grov inngripen i den redaksjonelle friheten.

– Politiet har nærmest på vegne av E-tjenesten opptrådt med svært tvilsomme metoder og med manglende lovhjemmel overfor en journalist. De har foretatt et grovt inngrep i de redaksjonelle friheten gitt i grunnloven, ved å beslaglegge, ransake og slette bilder, helt uten lovhjemmel, sier Jon Wessel-Aas til Medier24.

Advokat Jon Wessel-Aas fotografert ved en tidligere anledning.

– For deretter å bare slippe ham, til tross for at de begrunnet det på stedet med alvorlige lovbrudd. Bortsett fra det juridiske, framstår det som en ganske bøllete måte å intimidere en journalist på.

Politiet ønsker ikke å kommentere uttalelsene.

Wessel-Aas mener politiet har krenket Dahls ytringsfrihet som redaksjonell medarbeider, og viser til Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 10.

I klagen kreves det at det slås fast at politiets behandling av journalisten innebar en krenkelse av EMK artikkel 10.

Det kreves også at Wessel-Aas sitt salær på 25.000 kroner dekkes.

Audun Bårdseth, ansvarlig redaktør i Gjengangeren.

- Handler om grunnleggende prinsipper

Til Medier24 sier Gjengangeren-redaktør Bårdseth at magefølelsen tidlig tilsa at dette ikke var rett måte for politiet å håndtere en slik situasjon.

– Om noen mener at vi hadde gjort noe galt ved bruk av fotoapparat, så er det prosedyrer for hvordan man gjør det. Jeg hadde en magefølelse på at de prosedyrene ikke ble fulgt. Det fikk jeg bekrefta med redaktørforeningen, sier Bårdseth.

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, er klar på at det er viktig for dem å involvere seg i prinsippsaker som denne, og at det er viktig å statuere et eksempel når det kommer til denne typen oppførsel fra politiets side.

– Dette handler om noen grunnleggende prinsipper om hvordan politiet skal forholde seg overfor journalister, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening til Medier24.

- Lokal hobbyfotograf fikk slettet bilder

Den 1. februar jobbet Dahl med en sak om en lokal hobbyfotograf som hevdet at folk i en leiebil, med bistand fra en lokal politipatrulje, skulle se gjennom bildene hans.

Hobbyfotografen tipset Dahl om at han fikk bilder slettet fra minnekortet sitt av nevnte patrulje. Det til tross for at de var tatt fra en sivil del av Horten, og at E-tjenestens skip ikke var synlig på bildene.

Saken ble til slutt publisert hos Gjengangeren.

På grunn av den situasjonen dro Dahl ned til havna i Horten. Utenfor porten inn til det militære området hvor «Marjata» lå fortøyd sto det to leiebiler. De tok han bilder av, da de var leid ut av et lokalt utleiefirma.

Faksimile fra Gjengangerens sak om hobbyfotografen som måtte slette bilder.

Ifølge Dahl var det E-tjenesten som var leietakerne. Medier24 erfarer det samme. E-tjenesten vil ikke kommentere leieforholdet.

Tok bilder av biler leid av E-tjenesten

Overfor Medier24 forteller Dahl at det var et selvstendig poeng at E-tjenesten leide biler fra et lokalt leiebilfirma. Dermed tok han bilder av bilene.

Han skal samtidig ha passet på at han ikke tok bilder av «Marjata» eller noe av det som var innenfor Forsvarets gjerde og sperringer, sier han.

– Men samtidig visste jeg at første gang skipet var i Norge, ble det fortalt av E-tjenesten at båten var for stor til at de kunne gjemme den. Men jeg var bevisst det som var av regler.

Etter fotograferingen kom en av mannskapene fra Forsvaret ut av det innesperra området. Dahl skal ha blitt henvist til en ringeklokke da han ba om å få snakke med befalhavende, eller noen som kunne uttale seg til pressen.

To menn med forsvarets ID-kort skal ha kommet ut av porten.

Han presenterte seg som journalist Tom Arild Dahl fra lokalavisa Gjengangeren og viste fram pressekortet sitt, forteller han.

Han gjentok anmodningen om å få snakke med befalhavende. I stedet hevder han at han ble han møtt med krav om at Forsvarets menn skule få se gjennom kamera og mobiltelefon.

E-tjenestens spionskip «Marjata» fotografert i Horten i 2016.

– Jeg flagget tydelig at jeg var journalist, og ba om ansvarshavende befal, som jeg veit er de eneste som får snakke med oss. Da ble jeg holdt tilbake, og fikk ikke forlate området, sier han.

Fikk ikke forlate området

Journalisten skal så ha fått beskjed om at politiet var tilkalt og at han ikke fikk forlate området.

Politiet anholdt ham og krevde å få se bilder på både kamera og mobiltelefon.

– Jeg var bevisst på å følge reglene, men samtidig veit jeg at vi journalister har et spesielt vern når vi er ute på jobb. Politiet har ikke rett til å se upublisert materiale. Dermed synes jeg dette var helt håpløst, sier Dahl til Medier24.

Ifølge ham skal den ene politimannen ha fortalt at journalisten var mistenkt for alvorlige lovbrudd, at handlingene hans representerte en fare for rikets sikkerhet.

Dahl på sin side mente at han ikke hadde gjort noe galt. Han påpekte at han ikke hadde tatt bilder av E-tjenestens skip, eller noe annet innenfor sperringene.

Journalist Tom Arild Dahl i Gjengangeren.

Nektet å gi fra seg kameraet

Politimannen krevde å gå gjennom fotoapparat og mobil.

– Jeg har jobba i Gjengangeren i 32 år, og ganske mye med jus. Så er jeg et stabeis. Jeg visste at jeg som journalist har en viss beskyttelse, og nektet dermed å gi fra meg kameraet, sier Dahl til Medier24.

Han viste til pressens kildebeskyttelse og at han ikke ville utlevere upublisert materiale. Politimannen skal så ha vært tydelig på at var alvorlig å ikke etterkomme politiets ordre, hevder han.

Likevel ville ikke han gi fra seg kameraet. Men han ga dem personnummer, telefonnummer, og viste bildene på hans private mobiltelefon.

Slettet bilder

Dahl ba om at de kunne kjøre til politihuset i Horten for å avklare saken.

I e-posten til redaktøren skriver han at de kunne «kunne tatt et avhør, fått skrevet ned en forklaring og - etter min mening - lagt saken død».

Ifølge ham tok politimannen med seg ryggsekken inn i politibilen, mens han sto og snakket med en politikvinne.

Han tok det for gitt at de skulle kjøre både ham og sekken til politihuset.

– Jeg ville slippe å sette fotobagen i snøslapset, så jeg tillot dem å ta den inn i bilen, sier Dahl.

Statsminister Erna Solberg (H) døper etterretningstjenestens nye skip Marjata ved Vard Langsten i Tomrefjord, Vestnes i 2014.

I stedet så politimannen gjennom bildene på kameraet og slettet bildene av leiebilene.

Gjorde avhøropptak på iPhone

Journalisten satte seg etterhvert også inn i bilen. Der ble det gjennomført et avhør med opptak på iPhone.

Flere ganger skal han ha blitt spurt om han erkjente straffeskyld, om han ikke var klar over at han hadde gjort noe ulovlig og straffbart på militært område. Dahl benektet begge spørsmål og viste til at Horten Industripark er privat eiendom.

I e-posten til redaktøren skriver han: «De ville likevel ikke slippe meg før de fikk beskjed om avgjørelse i den påståtte straffesaken mot meg, sannsynligvis fra Oslo».

Rundt 11:45 fikk han beskjed fra den kvinnelige politibetjenten om at det ikke skulle reises straffesak mot ham.

– En skulle tro lokalt politi vet mer om pressen og hvilke rettigheter vi har, sier Dahl til Medier24.

Politidistriktet vil ikke kommentere saken

Sør-Øst politidistrikt vil ikke kommentere saken overfor Medier24.

«Jeg har hatt kontakt med påtaleansvarlig i dag. Klagesaken er sendt statsadvokaten, vi kan ikke kommentere den før saken er avgjort der.» skriver Anne Malm Monstad i en e-post til Medier24 fredag.

Statsadvokat Jeanette Kuntsen ved Vestfold, Telemark og Buskerud statsadvokatembeter, opplyser at de i sommer har mottatt klagen og at den blir behandlet løpet av september.

Kim Gulbrandsen, kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten, har blitt forelagt påstandene om E-tjenesten. Han svarer at henvendelsen i sin helhet må rettes til politiet.

I klagen ført i pennen av advokat Jon Wessel-Aas vises det til et brev Sør-Øst politidistrikt skal ha sendt til Gjengangeren-redaktør Bårdseth den 9. februar.

Wessel-Aas referer til begrunnelsen fra politidistriktet for pågripelsen og beslagene som ble gjort:

«[…] pågripelsen av Dahl, med etterfølgende ransaking, beslag med videre, skjedde med hjemmel i henholdsvis straffeprosessloven § 195 (personransaking) og § 203 (beslag), i det et forelå skjellig grunn til mistanke om at Dahl hadde overtrådt lov om informasjon om bestemt angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold § 3 første ledd. Med hensyn til sletting av bilder på Dahls kamera er det vist til politiloven § 7 nr 3 jf § 7 annet ledd

Det er også anført at det forelå skjellig grunn til mistanke om overtredelse av forskrift om forbud for uvedkommende mot adgang til visse områder mv på grunn av forsvarshensyn § 1, jf sikkerhetsloven §18a.»

– Manglet lovhjemmel

Wessel-Aas skriver i klagen at beslaget, gjennomgangen av sekk, mobiltelefon og kamera, og sletting av bilder fra Dahls kamera, manglet nødvendig lovhjemmel.

Lov om informasjon om bestemte angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold § 3

Det er forbudt å gjøre opptak av eller på annen måte bruke informasjon som gjelder bestemt angitte områder, dersom det i noen grad kan ha skadefølger for rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende. Forbudet gjelder også for aktivitet som pågår i eller ved slike områder.

Det er forbudt å gjøre opptak av eller på annen måte bruke informasjon som gjelder bestemt angitte skjermingsverdige objekter. Det samme gjelder aktivitet som pågår i eller ved slike objekter.

Den som råder over områder eller objekter som nevnt i første og andre ledd, kan gi tillatelse til å gjøre opptak av eller på annen måte bruke informasjon om områdene eller objektene.

Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte områder og skjermingsverdige objekter, herunder nærmere prosedyrer for innmelding av objekter og områder som rammes av forbudet i første og andre ledd.

«[…] det utgjorde en krenkelse av hans ytringsfrihet som redaksjonell medarbeider, jf Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10».

Wessel-Aas skriver at en et grunnvilkår for å bruke tvangsmidler, er at det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse av et relevant straffebud.

Om det påståtte bruddet på lov om informasjon om bestemte angitte områder, skjermingsverdige objekter og bunnforhold § 3 første ledd, skriver Wessel-Aas:

«Bestemmelsen rammer bare opptak som gjelder «bestemte angitte områder». Lovens ordlyd inneholder imidlertid ikke nærmere angivelse av hvilke områder det er snakk om.

Ifølge bestemmelsens fjerde ledd, forutsettes det at Forsvarsdepartementet skal gi nærmere forskrifter om «opptak og bruk av informasjon om bestemt angitte bunnforhold, herunder hvilken informasjon som rammes av forbudet i første ledd»

Wessel-Aas bemerker at lovbestemmelsen trådde i kraft i 2017. Han skriver at det ikke kan sees at departementet har gitt forskrifter som forutsatt i bestemmelsens fjerde ledd.

Dermed foreligger det heller ikke hjemmel for å si at Dahl gjorde opptak av et «bestemt angitt område» etter bestemmelsen.

Ikke åpenbart at det truet rikets sikkerhet

Advokaten bemerker dessuten at dersom en skulle forutsette at det inngjerdede området på havna i Horten var et slikt «bestemt angitt område» der det gjaldt fotoforbud, er det kun «dersom det i noen grad kan ha skadefølge for rikets selvstendighet og sikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende» at den skal gjelde.

Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10

1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Wessel-Aas mener det ikke er åpenbart at Dahl opptreden og fotografering av de to sivile leiebilene utenfor det inngjerdede området kunne ha noen slike skadefølge som loven forutsetter.

«Han fotograferte verken selve fartøyet «Marjata» (som det for øvrig finnes utallige bilder av, herunder Forsvarets egne, på Internett - treffene etter et enkelt bildesøk på Google, med søkebegrepene «spionskip» + «marjata», illustrerer dette), noen av Forsvarets personell eller deres aktivitet», skriver Wessel-Aas.

Videre skriver han:

«Når en straffesanksjonert lovbestemmelse, som innskrenker ytringsfriheten, og ikke minst pressefriheten, skal tolkes og anvendes overfor en journalist som bedriver kritisk journalistisk arbeide om statens egen virksomhet, må det gjøres slik at det er forenelig med Grunnloven § 100 annet og tredje ledd, og med EMK artikkel 10 (2)»

Wessel-Aas viser så til Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) dom i saken Görmüs og andre mot Tyrkia.

Den viser ifølge advokaten at selv ikke formelle overtredelser av straffebestemmelser som er satt til å verne nasjonal sikkerhet, kan håndheves som grunnlag for inngrep i pressefriheten, dersom det ikke foreligger reell trusler om skade på sikkerhetsinteresser i den konkrete saken.

Brudd på EMK

Uansett om det forelå skjellig grunn til mistanke om overtdelse av relevante straffebud, hevder Wessel-Aas at tvangsmiddelbruken skjedde i strid med både straffeprosessloven, Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

«Det synes å være enighet om at Dahl ble utsatt for både personransaking og beslag og gjennomgang av sekk, kamera og mobiltelefon, jf Dahls egen beskrivelse gjengitt ovenfor, samt politiets egen rapport om ransaking/beslag (politiets nok nr 03).», skriver Wessel-Aas.

Ifølge politiets dokumenter skal de ha vært fullstendig klar over at Dahl var journalist, og at handlingene på kaiområdet foregikk i journalistisk øyemed, skriver han i klagen.

«Ettersom politiet var fullt ut klar over Dahls status som journalist, vil det uansett være en rettslig presumsjon for at innholdet i hans informasjonsbærende arbeidsredskaper, som mobiltelefon og kamera, åpenbart ville kunne inneholde upublisert materiale som omfattes av kildevernet»

Grunnloven § 100

Ytringsfrihet bør finne sted.

Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Videre viser Wessel-Aas til Høyesteretts avgjørelse i Rolfsen-saken, hvor det ble slått fast at Den europeiske menneskerettighetskonvensjoen «[…]også omfatter utlevering av upublisert materiale som direkte eller indirekte kan avsløre pressens kilder.», skriver han og fortsetter:

«Som det også framgår av samme avgjørelse, følger det videre at EMDs praksis at det kan utgjøre inngrep i kildevernet etter EMK artikkel 10 å ta beslag i slikt materiale uavhengig om det faktisk inneholder kildeavslørende informasjon og uavhengig om politiets formål med beslaget er å avdekke pressens kilder, i det det likevel kan ha en nedkjølende effekt på pressefriheten.»

Dermed legger Wessel-Aas til grunn at politiets beslag og gjennomgang av journalistens kamera og mobiltelefon utgjorde et inngrep i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 10.

Bestrider at han skal ha løyet

I klagen skriver Wessel-Aas om et brev sendt den 9. februar 2018 fra Sør-Øst politidistrikt til Gjengangeren. I brevet skal det framgå at politiet mener at Dahl har overtrådt forskrift om forbud for uvedkommende mot adgang til visse områder mv på grunn av forsvarshensyn § 1, jamfør sikkerhetsloven § 18a.

Advokaten oppfatter ikke at politiet mener at dette utgjorde noe grunnlag for bruk av tvangsmidler. Bakgrunnen skal være at politiet mener at Dahl løy om at han hadde en avtale med noen inne på det lukkede området.

I brevet skriver Wessel-Aas at det er viktig for Dahl å få fram at han bestrider dette.

«Som det fremgår av hans egen forklaring, ba han bare om å få snakke med «vakthavende befal». Det er mulig at Forsvarets personell har feiloppfattet ham, det kan selvsagt ikke lastes ham strafferettslig», skriver Wessel-Aas.