Regjeringen vil ikke utvide høringsfristen for forslaget om den nye e-tjenesteloven

– Det er et omfattende lovforslag på omtrent 400 sider som sendes på høring. Hovedregelen er at fristen skal tilpasses omfanget og viktigheten av saken, sier Kristian Reinert Haugland Nilsen, seniorrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Medier24.

Normalt gis det en frist på tre måneder for forslag som skal på høring, som også er tilfelle i denne saken. Fristen går ut 12. februar. Blant annet er det i høringsforslaget lagt inn en forslag om at e-tjenesten skal få enklere adgang til dataovervåkning. 

– Men høringsnotater er jo vanligvis mye kortere enn dette. Notatet er veldig teknisk, både juridisk og teknologisk. Det er krevende å sette seg inn i og forstå, sier han.

23. januar sendte NIM et brev til regjeringen der de ba om en utvidet frist på to uker, blant annet for å kompensere for juleferien.

Bakgrunnen for brevet var et diskusjonsmøte med sentrale instanser, blant andre Datatilsynet, redaktørforeningen, teknologiorganisasjoner og aktører i pressen, som mente det var behov for mer tid. Dagen etter at de sendte brevet kom avslaget. 

NIM er underlagt Stortinget, men skal fungere som et bindeledd mellom staten og sivilsamfunnet i en del tilfeller. 

Uklokt

– Mange i sivilsamfunnet må gjøre dette på fritiden i tillegg til vanlig jobb. Da er det lite med tre måneder for å sette seg inn i teknisk jus og teknologibeskrivelser. Det blir en lavere kvalitet på innspillene enn de ellers ville ha fått og det er veldig uheldig, sier Nilsen, som helst vil ha en enda lengre frist enn to ukers utvidelse.

– Det var det minste vi kunne be om, sier Nilsen videre.

Han kaller regjeringens beslutning «uklok». 

– I en såpass viktig sak er det sentralt å ivareta det demokratiske elementet man har gjennom høringsprosessen. Særlig på dette området. Det er veldig teknisk og fagmiljøet vil spille en stor rolle, sier han. 

Også advokat Jon Wessel-Aas, som regnes blant Norges fremste medierettsadvokater, er kritisk til regjeringens avslag.

Han mener den korte fristen viser at regjeringen ikke er interessert i en opplyst offentlig debatt.

– Forslaget er langt på vei utarbeidet av Forsvaret og E-tjenesten selv. De har hatt årevis på seg, så skal demokratiet ha knappe tre måneder for å mene noe vettugt om det, sier han.

Krever enorm kompetanse

Lovforslaget vil pålegge norske nettilbydere å gi tilgang til knutepunkter der datakablene kommer inn i landet. Derfra kan den militære etterretningstjenesten tappe signalene direkte.

Informasjonen skal kunne lagres i 18 måneder, og i forslaget legges det opp til at egne advokater ved Oslo tingrett skal ivareta interessene for dem som blir overvåket.

Wessel-Aas mener det ikke er en god nok begrensning for hva fullmaktene kan brukes til.

– Det er definert veldig vidt hvilke formål som kan gjøre det berettiget å bruke alle den kommunikasjonsdataen som samles inn, sier han.

Han er også bekymret for kontrollen av loven.

– De sier folk kan ta det med ro fordi de må få godkjennelse av domstol før de kan begynne å grave. Men, som domstolene pekte på selv i forrige runde, hvilken realistisk kontroll kan domstolen ha hvis de ikke kan overskue hva de tillater? spør han. 

FD skal sørge for fremdrift

Kommunikasjonsrådgiver Lisa Nordøen i Forsvarsdepartementet sier til Medier24 at lovforslaget gjelder spørsmål av stor betydning for samfunnet, og Forsvarsdepartementet er opptatt av å legge til rette for en god demokratisk prosess.

- Det er vanlig med en frist på tre måneder for høringer, også i større lovsaker. Lengden på høringsperioden bygger på en avveining av hensynet til høringsinstansenes behov for tid til å sette seg inn i saken og hensynet til sakens fremdrift.

- Spørsmålet om det skal åpnes for tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon har vært utredet og sendt på høring i flere omganger, og vært tema for offentlig debatt i flere år. Forsvarsdepartementet er positiv til at høringsinstanser vil bruke god tid og levere gjennomarbeidede høringssvar. Vi trenger gode innspill når vi skal lage godt lovverk, men vi må også sørge for fremdrift.