- GRUNDE ALMELAND, Stortingsrepresentant i Venstre, medlem av familie- og kulturkomiteen. Opprinnelig publisert på Gamer.no
For Venstre handler det å anerkjenne e-sport om legge rammer for at den kan utvikles og profesjonaliseres.
Årets vinter-OL var en drøm for oss nordmenn med et medaljerush verden aldri har sett maken til tidligere. Bare i langrenn alene tok vi 7 gull!
Men to dager før OL startet i Pyeongchang inntok en enda større sport enn langrenn den olympiske scenen – nemlig e-sport. I år kunne du se StarCraft II-turneringen Intel Extreme Masters Pyeongchang på den offisielle olympiske OL-kanalen.
Det har i mange år pågått en debatt om dataspilling kan kvalifiseres som sport, og Den internasjonale olympiske komité (IOC) er på gli. IEM Pyeongchang var en slags test for å måle interessen blant publikum. IOC vil gjerne få inn flere yngre seere og synes nok at de gigantiske sponsoravtalene er spennende. Det faktiske økonomiske potensialet er en styrke.
For meg handler ikke en satsing på e-sport om økonomi, men å løfte det fram som en framtidsidrett.
E-sport er mer enn artige folk på The Gathering
De fleste vet at e-sport vokser raskt, det er faktisk verdens raskest voksende sport. Jeg trenger egentlig ikke å nevne et publikum på hundrevis av millioner eller at pengepremiene i turneringer overgår det meste av andre sporter. Det er stort sett det vi hører om e-sport når det omtales:
«Folk tjener store penger på å spille dataspill!»
Eller «Svett fyr i Pikachu-kostyme spiller Counter-Strike på The Gathering.»
Her til lands er vi vant med å høre de samme historiene hvert år, og e-sport har slitt med å etablere seg blant nordmenn. Men nå skjer det ting.
I 2016 begynte TV 2 Sumo å sende kamper fra Telenorligaen, med dedikerte kommentatorer fra TV 2s studio. Før jul viste NRK sluttspillet i ESL Pro League, i et samarbeid mellom NRK Sporten, NRK P3 og NRK Super.
Den ærverdige statskanalen vår sendte en Counter-Strike: GO-turnering med samme innpakning og opplegg som ved et hvilket som helst annet idrettsarrangement. Det var kjempegøy, og viktig for sportens anerkjennelse.
Få fram engasjementet
For det handler om anerkjennelse. I Familie- og kulturkomiteen på Stortinget har vi mulighet til å løfte fram e-sport politisk dersom vi viser vilje.
Da hjelper det å kunne vise til at e-sport nå er en del av Norway Cup, at Vålerenga Fotball Elite satser stort på Norges største e-sportklubb og at det stadig etableres nye utdanningstilbud som knyttes til e-sport på videregående skoler og folkehøgskoler.
Arna videregående skole ble i 2016 den første til å tilby e-sport som programfag. I Sarpsborg samarbeider e-sportklubben Riddle med Ungdommens kulturhus.
Torsdag kom nyheten om at tidligere toppsjef i Discovery, Harald Strømme, kjøper Telenorligaen og Gamer.no for å drive selskapet Good Game AS.
Det var Strømme som kjøpte TV-rettighetene til Eliteserien i fotball for 2,4 milliarder kroner og rettighetene til årets OL. Det er et stort signal til resten av mediebransjen.
Dette viser at det er interesse for e-sport i samfunnet, medier og næringsliv og det bør være et spark bak til politikere. I det politiske miljøet er det nok fortsatt ganske lite kunnskap og erfaring med dette, men politikere får ofte øynene opp for nye ting når de merker engasjementet fra folk.
E-sport i seg selv er også veldig inkluderende og inspirerende. Det er for eksempel en av få sporter hvor funksjonshemmede og funksjonsfriske konkurrerer på likt grunnlag. Det er definitivt en styrke for e-sport.
Utfordringer til norsk e-sport
For Venstre handler det å anerkjenne e-sport om å arbeide med det på et politisk nivå og slik legge rammer for at det kan utvikle seg og profesjonaliseres – men på idrettens egne premisser. Dette handler om at idretten selv må klargjøre hva som er dens ambisjoner. D
erfor er det viktig at man blant annet tenker på hvordan man skal være organisert. I Sverige har man en egen e-sportforeningen som prøver å bli medlem av Riksidrottsförbundet. Her til lands prøver flere å organisere seg lokalt, men hva ønsker sporten seg – å være organisert under Norges idrettsforbund eller være egenorganisert, som skating og snowboard? Bør det være et fellesforbund for ulike grener?
Vi har fått en kulturminister fra Venstre som er positiv til e-sport og som jeg skal samarbeide med de neste årene gjennom komiteen min.
Jeg gleder meg til å jobbe med norsk e-sport i dialog med utøvere og aktører.
Hvem vet - kanskje neste gang vi setter medaljerekord i OL har vi med oss et gull i Counter-Strike: GO?
