- KJETIL ROLNESS, sosiolog og samfunnsdebattant
Tittelen på dagens VG-leder lyder «Märtha er vår prinsesse». Det er vanskelig å argumentere mot denne innsikten.
Men det faktum at Märtha har en prinsessetittel, og er medlem av et kongehus, som de aller fleste nordmenn, tross alle ulikheter, oppfatter som «vår», kunne jo nettopp være et skjerpende premiss for vurderingen av hennes bidrag til i norsk offentlighet: Altså noe i retning av «adelskap forplikter».
Men nei, for VG gjelder en annen logikk: Märtha kan si og gjøre omtrent hva hun vil, fordi «kongehuset har tjent oss godt» og «monarkiet står sterkt i Norge».
Dette er litt underlig, for VG stiller langt høyere krav til personer som ikke representerer oss alle. For eksempel avsatte toppolitikere som søker nytt tillitsverv i et lokallag til et opposisjonsparti.
VG korsfestet Trond Giske fordi han hadde vært ute for sent på natten og blitt med på en morsom bursdagsselfie. Men at Märtha Louise bruker prinsessetittelen til å markedsføre, selge og legitimere høypretensiøst sludder, humbug og falske håp om helbredelse, er greit.
For dette er «intet nytt», ifølge VG. I Giske-saken gjaldt omvendt logikk: Nå gjør han det igjen.
VGs lederartikkel refererer til Märthas frokost-intervju på TV2 uten å kommentere at hun der nærmest stemplet den samlede norske presse som fake news.
VG refererer også til Fædrelandsvennens leder, uten å gå inn på poenget: At «mennesker og forbrukere har krav på å bli beskyttet mot personer som på feilaktig grunnlag hevder å kunne behandle alvorlige sykdommer».
Dette er uttalelser som selv Den norske nordiske fagorganisasjonen for healing har tatt sterk avstand fra, og mener setter hele bransjen i vanry.
Men ingenting av siste ukes mediedekning har gjort det minste inntrykk på VGs lederskribent, som skriver det kongehusets egen kommunikasjonssjef ville ha skrevet, hvis han var 100 år, ikke leste aviser, og ønsket å legge debatten død. Det er sjelden å se en slik kavalkade av åndslammende «resonnementer» på side 2 i en stor norsk avis:
«Prinsessen har ikke begynt med noen [sic] nytt, utover at hun har fått seg kjæreste. Han ser ut til å dele hennes interesse for alternativ behandling. Det er denne bransjen prinsessen har bygget store deler av sin yrkeskarriere rundt.» (...)
«Prinsessen er en næringsdrivende som betaler sin skatt som alle andre. Hun lever av kulturformidling og alternativbehandling. At hun samtidig er prinsesse, med de ulemper og fordeler det fører med seg, kan ingen ta fra henne.» (…)
«Det virker som mye av oppstyret egentlig beror på at hun har fått seg ny, alternativ kjæreste. (…) Kjæresten jobber med det samme som prinsessen, og dette burde i seg selv ikke svekke kongehusets anseelse hos det norske folk.»
Men dette er heldigvis ikke opp til VG å avgjøre. De kan heller ikke avgjøre hva det norske folk mener om en «jobb» som består i å lure folk til å tro at de får «en reise i livets mysterier», og «kommer i dypere kontakt med din indre kraft» og «ditt egentlige deg» ved å betale 595 eller 1030 kroner for å overvære en samtale mellom et nyforelsket par fra en annen tankeplanet.
VG kan heller ikke avgjøre hva leserne mener om en avis som plutselig slutter å tenke kritisk i møte med irrasjonelle og suspekte ideer som sprer seg i samfunnet – i konkurranse med medisin, vitenskap og helsevesen.
I stedet presterer VG å snu hele problemstillingen på hodet: "I en tid der det stadig er mindre som binder oss sammen, fungerer monarkiet som et slags lim i samfunnet vårt."
Nettopp dette limet er det Märtha misbruker til å fremme en tenkemåte og et livssyn som ikke tjener noen andre enn hennes egen nyåndelige sekt og hennes egen lommebok.
Jeg tipper kongen og dronningen er dypt bekymret over at datteren har skapt en «sjamanfeber» i Norge, som selger billetter til kommersielle arrangementer, men som også får flertallet av nasjonens innbyggere til å lure på om alle i kongefamilien er ved sine fulle fem.
Men Harald og Sonja hadde nok ikke ventet at landets største nettavis skulle blir mer royalistiske enn dem selv. Og vi andre er også en smule forbauset:
For hvis ikke fremtredende lederskribenter i den seriøse pressen greier å forsvare rasjonaliteten og etterretteligheten i møte med det glade vanvidd, hvem skal da gjøre det?
