Laagendalsposten og Drammens Tidende har samarbeidet om historien om Sara, som døde 25 år gammel.
Journalistene har brukt Saras egne ord fra blogger, brev og helsejournaler for å fortelle historien hennes i «jeg»-form.
Historien er fortalt digitalt, men også en hel papiravis er viet til sakene.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
I flere måneder har Vegard M. Aas og Jenny Ulstein jobbet med historien til Sara. Den handler om psykiatri, rus, utagering og å være en kasteball i systemet.
Det var Vegard M. Aas i Drammens Tidende som skrev om Sara for første gang i 2021 – men da i anonymisert form.
– Første gang jeg så henne i retten, som var det første re-fengslingsmøtet, sa ryggmargsrefleksen min «sånn skal vi jo ikke ha det i det norske samfunnet». Og det så egentlig ganske mange andre rundt meg også, forteller Aas.
Sommeren 2024 døde Sara av en overdose, 25 år gammel. Nå har Laagendalsposten og Drammens Tidende samarbeidet om å fortelle historien hennes.
– Det var veldig sterkt for oss å se det hun hadde etterlatt seg, sier Laagensdalspostens Jenny Ulstein.
Uvanlig fortellergrep
Journalistene har gått gjennom store mengder med dokumentasjon.
– Det har vært mye jobb. Mye mer jobb enn det vi så for oss. Men det var jo et veldig omfattende materiale å dykke ned i, sier Ulstein.
Hundrevis av innlegg på Instagram og Facebook er gjennomgått. Og tre forskjellige blogger er restaurert. Journalistene har også fått tak i en mengde personlige brev, samt lest mer enn 1500 sider med helsejournaler.
– Det er nærmere 2000 hendelser i hennes liv. Og det er mye av det vi ikke har brukt, av ulike grunner, sier Aas.
Vegard M. Aas har gått gjennom store bunker med helsejournaler.Foto: Kristine Sterud
De lagde en egen tidslinje, og Ulstein skrev et førsteutkast på vanlig måte. Så snakket de på et møte om å prøve å skrive hele historien i «jeg»-form.
– Det var litt uvant i starten, men det ble mye sterkere da vi leste gjennom teksten etterpå. Det gjorde det mer personlig, men det er klart det er et uvanlig grep, sier hun.
De hadde lyst til å gjøre historien mest mulig levende og personlig. Alle direkte sitat er setninger hovedpersonen faktisk har brukt – i journaler eller på sin egen blogg.
Saken har hatt flere oppfølgingssaker, som fortløpende er blitt og skal bli publisert på nett.
Det er hovedsakelig en digital fortelling, men begge avisene har også viet en hel papirutgave hver til historien.
Deres oppgave
– Det er jo litt rart å skrive i jeg-form om en person som er død, selvfølgelig, sier Ulstein.
Likevel tror hun det er viktig, og at de forklarte godt for leserne hvorfor de har gjort det slik. Tilbakemeldingen har nesten bare vært positive.
Bilder og sitater fra blogger og helsejournaler er satt sammen. Hele lørdagsavisen i Drammens Tidende var viet til historien.Foto: Kristine Sterud
– Sara fikk jo ikke fortalt historien sin selv, dessverre, og vi da ble det vår oppgave å sette den sammen og gjøre det.
Under arbeidet med tidslinjen føltes hele saken veldig teknisk ut, forteller Ulstein.
Da de begynte å skrive i jeg-form ble det mer nært.
– Det har jo flere ganger slått meg at dette er jo ikke bare en sak. Det er faktisk historien om et liv. Og et liv som var strevsomt og absolutt ikke burde endt sånn som det gjorde. Klart det gjør jo inntrykk å jobbe med det.
– Det er et uvanlig og sterkt virkemiddel, men Sara fortjener å bli hørt, sier redaktørene Jørn Steinmoen i Laagendalsposten og Espen Sandli i Drammens Tidende i en felles uttalelse om bruken av «jeg»-formen.
De har hele veien hatt nær kontakt med pårørende, som har fått lese gjennom flere ganger.
Journalist Profile Embed
Har du tips til meg i denne saken? Eller andre saker jeg bør skrive om?
Kristine Sterud
Journalist, Medier24
Hei! Jeg heter Kristine, og har jobbet i Medier24 i tre år. Jeg har blant annet skrevet om hva som rører seg i NRK, ståa i Dagbladet og kuttrunder i Schibsted. Tar gjerne imot tips og innspill til saker!
