Slik får DT saker om kommune­reform til å fly på Facebook: De går tett på helt vanlige folk

På bare 1300 tegn forteller Drammens Tidende-journalist Inger Boldvik historiene til helt vanlige folk i «nye Drammen».

Klokken halv seks hver morgen publiseres et lite miniportrett av en helt vanlig person, som fra 2020 bor i nye Drammen kommune. 

- Det har gått over all forventning. Jeg var fornøyd med prosjektet selv, men det er ekstra hyggelig at leserne også vil ha det, sier Boldvik til Medier24. 

For leserne vil ha den typen stoff.

Ifølge tall Medier24 har fått av Drammens Tidende var  over 13.000 av abonnentene deres innom det digitale magasinet «Folk i nye Drammen» allerede første uka. I løpet av juni har det tallet vokst til 16.300 av abonnentene. 

Det første leserne ser om morgenen 

Sjefsredaktør i Drammens Tidende, Kristin Monstad, er svært fornøyd med hvordan resultatet har blitt - og innsatsen og engasjementet Boldvik har lagt inn i prosjektet. 

- Det har blitt en knallsuksess til leserne våre fra dag én, sier hun til Medier24. 

En historie publiseres rundt halv seks hver morgen, etter en grundig innsats fra journalisten bak prosjektet. 

- Dette er en av de første sakene vi serverer leserne våre hver morgen. Selvfølgelig er det sammen med tyngre og mer dagsordensettende journalistikk, men jeg tror dette allerede har blitt en god lesevane for mange av leserne våre, sier hun. 

Hun sier prosjektet er en del av målet om å bli en avis som er enda tettere på historiene til leserne. 

- Vi ser på dette som et eksklusivt tilbud til abonnentene våre. Samtidig handler det også om omdømmet vårt, og målet om å bli en litt varmere og nærere avis, sier hun. 

Ideen er hentet fra Fredriksstad Blad, hvor de intervjuet 450 folk i Fredrikstad, i forbindelse med byens jubileum.

- Jeg pleier å si at vi stjeler med stil. Når noen andre gjør noe bra, så ser vi på om vi kan gjøre noe liknende, og hvordan vi kan hente det til oss på en egen måte. 

Har begynt å gråte flere ganger 

Inger Boldvik er initiativtaker, ildsjel og så langt prosjektets eneste journalist. Det trives hun godt med. 

- Jeg har alltid likt det med journalistjobben. Å komme tett på folk, og fortelle de nære historiene, sier hun. 

Premissene er tydelige på forhånd. Journalisten og intervjuobjektet kommer til å snakke lenge, men det er bare en liten bit av livshistorien som fortelles i avisa.

Mantraet til prosjektet er enkelt: 

- Alle har en historie. Det har vi tenkt hele veien. Og så har jeg spurt og spurt hver enkelt person, til jeg har funnet en historie som jeg har tenkt at vi burde fortelle, sier hun. 

Hun tar seg god til, selv om hun har bestemt seg for å bruke maksimalt 1300 tegn. Uansett hvor god tid det tar, kan det tære på kreftene å lytte til historiene til folk.

- Flere ganger i løpet av disse ukene har jeg kommet tilbake til kontoret og grått. Og mange ganger har jeg kjent på en ydmykhet for at folk ønsker å åpne seg og ønsker å gi meg den tilliten. Og for at de tenker at jeg kan videreformidle historiene deres på en god måte, sier hun. 

Si «hei» til Jonas 

En av historiene som har rørt drammenserne mest i sosiale medier, er historien om Jonas Meyer, som har Downs syndrom og blir glad hvis noen sier «hei» til han. 

- Vi ser at artiklene i denne serien nesten uten unntak kommer seg forbi algoritmene til Facebook, sier Monstad. 

Historien til Jonas rørte hundrevis i sosiale medier - og også Boldvik. Det var likevel en person og historie som rørte henne mer. 

- Den som rørte meg mest var historien om han som mistet sin tre år gamle sønn. Jeg var helt uforberedt, og vi snakket egentlig om noe helt annet, så kom det opp i en bisetning, sier hun. 

Det ble sterk kost, selv for journalisten som er vant til å høre vonde og vanskelige historier. 

- Da vi var ferdige med intervjuet måtte jeg hjem og klemme litt på mine egne små, sier hun. 

Dekker kommunereformen på en ny måte 

Både Monstad og Boldvik er klare på at leserne har etterspurt flere historier om folk i lokalsamfunnet - og flere historier om helt vanlige mennesker, heller enn politikere og næringslivstopper. 

- Det er noe leserne våre har etterspurt. De har sagt at de vil ha flere gladsaker, og at de vil ha saker hvor man kommer tettere på lokalsamfunnet, sier Boldvik og legger til: 

- Vi hadde lyst til at det skulle være folk som mange har et forhold til.

For å finne de personene hadde en en workshop - og resultatet ble at de bestemte seg for å snakke med hun som jobber på kafeen på Drammen stasjon, sitter i kassa på butikken eller på en eller annen måte er kjent i lokalsamfunnene i og rundt Drammen. 

På den måten gir de også folk muligheten til å bli kjent med andre menneskene som de kanskje ser hver dag, men som de ikke vet noe om. I tillegg skjer det på tvers av dagens kommunegrenser. 

- Dette er folk i nye Drammen kommune. Det handler om kommunesammenslåing og harde politiske diskusjoner og uenigheter. Det er noe som ikke er en realitet enda, men noe som ligger helt framme i 2020. Men det blir fortsatt en ny kommune som kommer til å romme 100.000 mennesker, sier Monstad. 

Hun legger til at de har bestemt seg for at dette ikke skal handle om politikk for dem. 

- Vi har bestemt oss for at dette skal ikke handle om politikk. Dette skal ikke handle om harde forhandlinger, men om mennesker. Hvem er vi, og hva er våre historier?

Og går alt etter planen, kommer serien til å fortsette med daglig publisering fram til nye Drammen kommune er et faktum - i 2020.