TV 2s dramasjef: – Man trenger ikke 70 millioner for å skape suksesserier
– Fordelene med lavbudsjett er at vi kan slippe til nye talenter, folk med forskjellige muligheter og stemmer, sier Christopher Haug, dramasjef i TV 2.
Torsdag møttes dramasjefene i bransjen til debatt under Seriedagene Oslo.
Panelet bestod av redaksjonssjefen for drama i NRK Ivar Køhn, Dramasjef i TV2 Christopher Haug, filmprodusent i HBO Nordic Hanne Palmquist, og Head of Originals i Viaplay Nanna Mailand.
Det var tidligere P3-produsent og nå utviklingssjef i The Oslo Company, Nora Ibrahim, som var moderator for møtet, og ledet an med det overordnede spørsmålet for diskusjonen – Hvilke tre ting om TV-drama har dere lært i løpet av det siste året?
– Vi skal ikke være redde for å gå for langt
Ivar Køhn fra NRK var den første ut:
– En av de viktigste tingene jeg har lært er at man ikke skal være redd for å gå for langt. Jeg er selv redd for det, og tenker noen ganger at innholdet kommer til å skape kjempe store reaksjoner. Når det kommer ut så er blir det ingen stor sak, og det er ofte det som gjør at produksjonen skiller seg ut fra annet innhold, sa han og fortsatte:
– For det tredje har jeg lært at klimaspørsmålet også påvirker vår egen bransje. Vi kan ikke være så arrogante å tro at vi kan la være å tenke på det. Spørsmålet er aktuelt for mediefolk og for publikum, sa han under debatten.
For Hanne Palmquist er noe av det viktigste å holde fokus, og elske sitt prosjekt. Hun forteller om at det er flere muligheter der ute, men man kan ikke slutte å gi prosjektet sitt den oppmerksomheten det fortjener.
I tillegg forteller hun at det er viktig å holde et transparent og tillitsfullt forhold til produsenten sin, og at man må lære seg å komme seg utenfor sin egen komfortsone. Man finner ikke de gode historiene ved å holde seg innenfor rammene, legger hun til.
– Vi glemmer det viktigste: De gode klipperne
En av de viktigste tingene TV 2s Christopher Haug har lært var å ikke undervurdere klipperne av serier. Han mente de fortjente å bli sett tydeligere under produksjonen av en dramaserie.
– Under produksjon er det alltid fokus på skuespillere, forfattere, og direktører, og jeg føler at man glemmer noe av det viktigste – de gode klipperne. Man skal aldri undervurdere de gode klipperne, de er de beste historiefortellerne, sa han.
Serieskapere har ofte en tendens til å tenke at man ordner alt i klippinga til slutt.
– Hvis noe er uklart i en scene, eller vi ikke er helt fornøyd så tenker vi at de fikser det i klippen. Hadde jeg startet karrieren min på nytt er det nok dit jeg hadde gått, sier han.
– Trenger nye skuespillere
Nanna Mailand fra Viaplay og NENT fokuserte derimot på karakterens hjerte og fornyelsen gjennom diversitet under produksjon.
– Det er karakterene i seriene man har lyst til å følge med på, og det er utrolig viktig å finne den emosjonelle inngangen, spesielt for lavbudsjett-serier, sa hun og fortsatte:
– Man skal være med på karakterens emosjonelle reise, og finne ut hva som er deres visjoner og utfordringer. Samtidig syntes jeg det har blitt viktig å vise diversitet i seriene. Spesielt for oss som lager innhold for Norden er det viktig å produsere på tvers av landegrensene. Her tenker vi også på å få inn nye skuespillere og nye ledd, slik at det ikke bare blir gjenbruk av de samme, sa hun.
– Trenger ikke 70 millioner for å skape suksess-serier
Det er kjent at de nordiske TV-serieprodusentene ofte ikke har like store budsjetter som internasjonale suksess-serier som «Game of Thrones» eller «The Handmaids Tale».
Derfor har mange av de nordiske produsentene satset på lavbudsjett-serier, og mener de oftest får de beste tilbakemeldingene på disse.
– Vi tenker veldig mye på konkurransen. Vi i NRK har gått fra den lineære visningsformen til at folk nå kan velge akkurat hva de vil se på. Vi har derfor gått fra å servere serier, til å konkurrere om å bli valgt. Da er du nødt til å ha prosjekter som skiller seg ut, fortalte Ivar Køhn fra NRK.
Christopher Haug fra TV2 sier selv at han er «vokst opp» innenfor de stramme rammene som følger med lavbudsjettproduksjoner, og mener man ikke trenger 70 millioner kroner som budsjett for å skape suksess-serier.
– Vi er ikke et stort land og vi kan ikke ha store budsjetter på alt. Hvis vi satser kun på å bruke høye budsjetter tror jeg ikke vi kommer til å tjene noe på det i lengden. Fordelene med lavbudsjett er at vi kan slippe til nye talenter, folk med forskjellige muligheter og stemmer.
NRK: Finansiering er en utfordring
Panelet har en samlet mening om at kvaliteten på en serie med lavt budsjett ikke er et problem – så lenge man kan finne andre løsninger for å skape godt innhold.
Rammene ved lavbudsjett skaper et stort kreativt rom, og det er viktig å se på muligheten som ligger der, forteller Hanna Palmquist.
Køhn legger til at tydelige rammer gjør at man fokuserer mer på innholdet, og skaper sterke karakterer som man blir glad i. Samtidig ser han utfordringene med lavbudsjett.
– Det er en utfordring å finansiere serier, spesielt for oss som belager oss på skattepenger. Vi må lære oss å tenke smartere, finne nye måter å jobbe på og fokusere på kvaliteten på innholdet. SKAM hadde et lavt budsjett i sin tid, men det ble jo en suksess, sa han.
Da det nærmet seg slutten for diskusjonen kommer Nora Ibrahim med spørsmålet om bredden hos strømmetjenestene. Dette er noe mange av de internasjonale konkurrentene har – så hvordan skal de nordiske tv-seriene måle seg med dette?
– Jeg tenker ikke at jeg må finne serier som skiller seg ut hele tiden, selv om det er viktig. Vi må tenke på å produsere innhold for de seerne vi allerede har – de som er i Norge. Vårt innhold blir en identifikasjon og er relevant for tiden de lever i. Målet er at alle skal kunne finne noe som de liker i vår bukett av TV-serier, men vi kan ikke treffe alle. Når jeg blir presentert for en idé er jeg på jakt etter det jeg ikke visste at jeg ville ha. Et eksempel på dette er serien Anagram som slo an veldig bra hos seerne, selv om vi trodde at det ikke var egnet for TV2. Vi liker å strekke strikken og ikke bare kjøre safe, sa Christopher Haug avslutningsvis.