– Jeg hadde brent lyset i begge ender, og hadde mistet gnisten, forteller Helle Gannestad. Katharina Mortensen
Helle Gannestad ville avsløre maktmisbruk med journalistikken sin. Så mistet hun gnisten
Hun ble for alvor kjent som jenta som twitret «Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen» etter 22. juli. Nå har hun utviklet serien «Influenserne» for TV Norge.
Katharina Mortsensen
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Helle Hoås Gannestad hadde en idealisme knyttet til journalistikk allerede som 14-åring. Hun hadde et ønske om å være en stemme for dem som ikke ble hørt ellers, og hadde troen på at journalistikk kunne redde verden.
Gannestad ville stille folk som misbrukte makta si til veggs.
Hun begynte i lokalavisen Driva i niende klasse og jobbet der til hun var ferdig på videregående og skulle flytte til Oslo for å studere i 2011.
Så smalt bomben 22. juli, og Gannestad ble kjent verden over som «kjærlighetsjenta» etter at hun Twitret ordene: «Når en mann kan forårsake så mye ondt – tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen».
Hun studerte fotojournalistikk på Høyskolen i Oslo og Akershus, samtidig som hun var samfunnsdebattant og ble intervjuet av både norsk og internasjonal presse. Noen år senere var hun mett. Mett på media.
– Jeg hadde brent lyset i begge ender, og hadde mistet gnisten, forteller Gannestad.
En takknemlig rolle
Gannestad var 18 år og skulle flytte til Oslo for å starte et nytt liv. Hun skulle begynne å studere fotojournalistikk og være ung og lovende.
Så skjedde 22. juli, og som aktiv AUFer mistet hun mange venner og bekjente i terrorangrepet.
– Det var et punkt der jeg ikke visste hvilke begravelser jeg skulle gå i, det var en helt jævlig periode.
Hun fikk tildelt rollen som «kjærlighetsjenta» i presse over hele verden, en rolle hun opplevde som rar og fin å være i.
– Det var en veldig takknemlig rolle.
I ettertid ser Gannestad at rollen hun påtok seg var vanskelig. Hun hadde et traume etter 22. juli som hun ikke fikk kjenne på før ett år etterpå.
– Jeg bare utsatte det og utsatte det. Det var viktigere for meg å være tilgjengelig, og spre budskapet om en mer sammensveiset verden.
Tok et pauseår
Gannestad tok et pauseår fra studiene for å jobbe som frilanser i VG, samtidig som hun var fotosjef i Universitas.
– Det er den beste jobben du kan ha i Medie-Norge, fordi i Universitas betyr foto utrolig mye. Det er et veldig fint kreativt miljø der man kan utvikle seg.
Da hun kom tilbake til skolebenken så hun at fotojournalistikk ikke passet henne lenger. Likevel fullførte hun bachelorgraden. Da hun var ferdig på Høyskolen i Oslo og Akershus måtte hun finne ut hvilken vei hun skulle gå.
Gannestad fortsatte på fotojournalistikk da friåret var over, men da hun gikk siste semester på graden innså hun at hun var mett. Mett på media.
Hun var redd for at hun hadde feilet ved å velge fotojournalistikk, og ikke bli fotojournalist. For Gannestad var det et tungt nederlag å ikke føle at hun hadde møtt sine egne mål med utdanningen, som var å bli dokumentarfotograf.
– Jeg tenkte at hvis jeg skal gjøre andre ting her i verden, hva skal det være? Jeg er dessverre ikke en person som passer i en ni til fire-jobb. Det å bli lærer eller sykepleier, eller noe annet trygt, har jeg ikke i meg.
– Så tenkte jeg: Westerdals. Det er sykt mange flinke folk som har gått der. Forbilder.
Gannestad søkte på tekst og skribent på Westerdals, og kom inn.
Hun hadde allerede brukt flere år på å profesjonalisere den ene hobbyen sin, foto, og det var tid for å gjøre det samme med den andre hobbyen hennes, skriving.
– Å begynne på Westerdals var som å komme hjem.
En ny retning
– Takket være Westerdals åpnet det seg veldig mange dører inn til TV-bransjen. I 2014 var jeg med på Monster Academy, som er Monster format sitt internship, og der tenkte jeg at det er dette jeg er laget for.
Gannestad har siden det vært det hun selv kaller et «trehodet kommunikasjonstroll».
Ved siden av å jobbe i TV-bransjen har hun også jobbet som kommunikasjonsrådgiver for Humanistisk Ungdom, i tillegg til at hun var sommervikar som innholdsprodusent for MDGs digitale flater under valgkampen i fjor.
Men planen har helt siden hun var ferdig med bacheloren i fotojournalistikk vært å jobbe med TV. Hun liker den kreative prosessen, og har lyst til å jobbe med å lage nye konsepter.
– Jeg liker den: her er det noe i samfunnet, hva kan vi lage for å oppfylle et behov som andre der ute har? Enten det er underholdning eller opplysning.
– Jeg er ikke redd for å prøve
Da Gannestad var ferdig på Westerdals hadde hun ingen sommerjobb. Ingen plan.
– TV-bransjen er bygget opp sånn at man ofte må starte på bunn. Min beste egenskap er at jeg er helt idiot. Jeg er ikke redd for å prøve. Jeg synes ikke det er farlig å feile.
Gannestad sendte mail rundt til forskjellige produksjonsselskap å spurte om det var mulig å få et møte hos dem. The Oslo Company ville møte henne. Før hun visste ordet av det var hun gjennom en intervjurunde, og 1. august i år hadde hun sin første arbeidsdag som utvikler av nye TV-konsepter.
The Oslo Company er ledet av Trond Kvernstrøm og Christian Steen og ble startet i januar 2017, og har på kort tid etablert seg med flere store produksjoner, som Senkveld og Camp Kulinaris. I tillegg har de flere store dramaprosjekter i utvikling.
Et behov for unge folk
Gannestad har troen på at mediebransjen trenger unge hoder, og at det er helt essensielt at unge mennesker får en sjanse.
– Bransjen er hele tiden i bevegelse, så man må ha noen som klarer å tilpasse seg nye ting hele tiden. Hjernen min er jo ikke satt i det hele tatt, jeg er som en svamp på kontoret. Det er så mange flinke folk der.
– Jeg tror dynamikken mellom ferske og erfarne på en arbeidsplass er helt essensiell for å være i bevegelse. For det første kan de med erfaring dra sånne som meg ned på jorden igjen dersom jeg foreslår noe som er ikke gjennomførbart. Og jeg, som ferskis, kan være den som stiller det irriterende, men viktige spørsmålet «Hvorfor gjør vi det slik?».
Man må ta den plassen man vil ha
Gannestad tror det er viktig at man som ung i mediebransjen må tro på at man faktisk har noe der å gjøre.
– I begynnelsen var jeg redd for å ta plass, nettopp fordi jeg er idiot og sikter høyt uten nødvendigvis å alltid ha helt kompetansen for det. Jeg er utrolig heldig som får så mye tillit i Oslo Company.
– Har du noen råd til andre som er ny i bransjen?
– Ha tro på at du fortjener den plassen du har fått, og ikke gi opp dersom det ikke går første gang du prøver på noe. Det er i hvert fall det jeg prøver å si til meg selv.
– Også har jeg en naiv tro på at hvis jeg bare blir mer erfaren blir alt lettere. Jeg er jo fortsatt helt grønn.
Vil vise flere sider av influensere
Det første prosjektet Gannestad fikk i fanget da hun startet i The Oslo Company var Dplays nye satsing «Influenserne».
– Det var veldig gøy. I dette prosjektet fikk jeg kombinert bakgrunnen min fra fotojournalistikken med det jeg har lært på Westerdals. Og jeg jobbet sammen med en lovende videojournalist og regissør, Magnus Borka Kloster-Jensen. One to watch!
Hun synes det har vært modig av The Oslo Company å gi dette prosjektet til noen som er helt grønn.
– I Oslo Company tror de på å gi ferske folk sjanser, og det er lov å være usikker og å feile. Det er det perfekte stedet for meg å starte på, for kollegaene mine er tålmodige og vi har en felles følelse av at vi er et lag som dytter ballen over målstreken sammen.
Gannestad har stått for alt fra casting og planlegging til regi og planlegging av opptak.
– Jeg gikk fra å bare ha vært praktikant i TV-bransjen til å ha mange hatter under forprosjektet, men med kyndig hjelp av sjef for utvikling i Oslo Company, Jon Peder Olrud, har jeg ikke vært alene om det. Han har roet meg ned når jeg har trodd jeg har gjort noe feil, og gitt meg råd når jeg har stått fast. For noen som er uerfaren i bransjen kan de minste feilsteg føles som dommedag, så Jon Peder har vært uvurderlig til hjelp med å slukke de innvendige brannene mine.
– Jeg syns vi har lyktes godt med et bredt cast med mange interessante profiler. Influenserne er tilpasset målgruppen med folk de allerede har fulgt med på på internett, og vil gi et innblikk i en ny side av deres liv. Det er også en dokusåpe som gir et innblikk i en ny verden for mange av oss.
Har troen på at TV er et sterkt medium
– Er det historiefortelling som driver deg?
– Når man begynner å snakke om visjoner så høres man så raskt naiv ut, men nå må vi ikke glemme at jeg er en skikkelig klisjé av en kjærlighetsjente i mediene. De store ordene er ikke så vanskelig for meg å finne fram, ler hun.
Gannestad har troen på at historier kan endre hvordan man lever livet, og hun mener at TV er et sterkere medium enn journalistikk når det kommer til nettopp holdningsendring. Hun vil bruke TV til å få folk til å tenke nytt om det de har bastante meninger om. Det er det som driver henne.
– Pluss at det er jævlig gøy i tillegg. Jeg går på jobb med et stort smil hver dag. Nå er jeg på rett sted, og jeg bare gleder meg så sykt til alle årene jeg skal ha i den bransjen her.