«Big tech tyranniet» som målbinder egen president kan få ubehagelige konsekvenser

Rundt om i verden gjør sosiale medier det lettere for folk å ha en politiske stemme - å diskutere saker, organisere politiske grupper og holde ledere ansvarlige. Det er derfor delte meninger om det var så lurt å permanent utestenge Trump fra Twitter. Friheten til å ytre seg politisk er sentralt i vestlige demokratier- og i dette tilfellet rammer den friheten til en folkevalgt president.

Utestenging, eller no-plattforming, av presidenten kommer til å diskuteres lenge. Det er ekstremt når sosiale medier, også kalt «big tech tyranniet» knebler presidenten i eget land. Reaksjonene og følgende kan bli ekstreme, vi kan vente oss enorme protester for og imot utestengingen, noe som ytterligere kan eskalere mistilliten og polariseringen i USA.

Uansett, debatten viser en ting: Tilgangen til sosiale medier er en viktig politisk faktor. Også under valget i USA i 2016 spilte sosiale medier hovedrollen.

Under valget i USA 2016 ble sosiale medier beskyldt for tilgjengeliggjøring av skadelig påvirkning utenfra, og særlig Facebook ble beskyldt for å ikke følge med i timen. Russiske aktører opprettet og promoterte falske sider på Facebook for å påvirke den amerikanske offentligheten. Sosiale medier ble benyttet som et informasjonsvåpen. I ettertid ble det funnet at russiske aktører opprettet 80 000 innlegg som nådde rundt 126 millioner mennesker i USA over en toårsperiode.

I 2020 kommer trusselen på sosiale medier innenfra – fra presidenten selv. Twitter er amerikansk, og det er ikke bare Twitter som velger utstenging av sin egen president: Flere amerikanske sosiale plattformer enten utestenger og fjerner pro-Trumpere, sletter emneknagger for Trump og utestenger Trump selv: Google (den twitterlignende appen Parler) Facebook, Instagram, Twitch, Shopify, Discord, Snapchat, Pintrest går samme vei som Twitter.

Spørsmålet er om denne omfattende utestengingen av Trump og hans støttespillere kun bidrar til mer ved til konspirasjonsbålet eller om det er et effektivt middel i stanse farlige konspirasjoner og feilinformasjon. Mange mener at massiv spredning av feilinformasjon på sosiale medier om et stjålet valg (#stopthesteal) var en utløsende årsak til stormingen av Capitol Hill den 6.januar i år. De hevder sosiale medier har lekt med ilden og gitt konspirasjonen en plattform. Det er også blitt påpekt at politisk uro er en viktig driver for økt engasjement på sosiale medier, som igjen genererer mer inntekter for Facebook og Twitter.

Twitter har over flere måneder gitt flere advarsler til Trump om mulig utestengning, i tillegg har de varslet brukere ved faktasjekking og merking av Trumps innlegg. Trump på sin side mener Twitter ikke er en åpen plattform, men en politisert plattform som samarbeider med Demokratene og det radikale venstre i USA. Han forteller også at han vil lage en egen plattform.

Begrunnelsen for permanent utstenging av Trump er gitt i en offentlig uttalelse fra Twitter med at han bryter med glorifisering vold reglene (Glorification of Violence Policy) på plattformen. Den samme begrunnelsen for no-plattforming er gitt av mange av de andre sosiale mediene. Ingen av de private og kommersielle plattformene er åpne. De har retningslinjer og regler. Om disse ikke følges blir du eller innholdet fjernet. Dette er ikke noe nytt. Det nye er at presidenten i verdens mektigste demokrati stenges ute. Skal reglene også gjelde presidenter, og hvilke effekt vil denne utestengingen få?

I tillegg kommer en rekke vanskelige spørsmål: Hvem skal få lov til å ytre seg i offentligheten og hvem skal utestenges? Hvordan skal brukerne overvåkes? Hvem skal bestemme hva som kan sies av hvem og hvor? Hvor går egentlig grensen for no-platforming før ytringsfriheten utfordres? Motiveres denne økende no-platforming på plattformer som Twitter og Facebook ut ifra etiske eller kommersielle verdier? Handler det kun om å beskytte andre for skadelig innhold, demokratiet, eller er det en boikott av stemmer man bare ikke vil eller makter å forholde seg til?

Trump er Twitter-presidenten. Twitter var hans viktigste arbeidsverktøy. Han kalte Twitter for sitt 'rocket ship' – en rakettkanal hvor han kunne produsere «breaking news» på sekunder og på løpende bånd. Nå er rakettkanelen borte. Han er målbundet av det Trumpismen kaller «big tech-tyranniet».

«The Tyranny of Big Tech» er opprinnelig en planlagt bok skrevet av senator Josh Hawley, Trumps mulige arvtager. Bokens sentrale argument er de store plattformene, som Twitter, Facebook og Google, representerer den største trusselen mot amerikansk frihet.

Til Accociated Press/AP sa Hawley nylig (16.10.2020) følgende: "I en tid da disse plattformene bestemmer valg, forbyr ubeleilige politiske synspunkter, forer politikernes lommer med hundrevis av millioner dollar og gjør barna våre avhengige skjermer, vil jeg rette oppmerksomheten mot røverbaronene i den moderne tid" .

Men Hawleys bokavtale med forlagsselskap Simon & Schuster nå terminert. Stormingen av USAs Capitol den 6. januar og Hawleys avvisning av valgstemmer i USAs presidentvalg i 2020, medførte til at forlaget fikk ikke lenger vil gi ut boken, noe som føyer seg inn i den økende no-plattformingen av Trump-tilhengere.

Men er det legitimt å stenge noen ute? Sprekker troll i sola eller formerer de seg? En studie som nylig ble publisert i tidsskriftet Aggressive Behaviour (Soral, Wiktor, Michał Bilewicz, og Mikołaj Winiewski. «Exposure to hate speech increases prejudice through desensitization.» Aggressive Behavior 44, no. 2 (2018): 136-146.) antyder at det å bli eksponert for hatefulle ytringer fører til mer hatefulle holdninger blant dem som utsettes for ytringene. Resultatene i denne studien kan tyde på at det skjer en desensitivisering av nettbrukere som blir utsatt for hatprat. Det ekstreme normaliseres. Når hatet tyter frem i kommentarfeltene rått og umoderert, forgiftes samfunnet. No-platforming av presidenten og hans tilhenger handler slik sett om å ikke akseptere hatefulle ytringer og dehumanisering som kan brukes til legitimering av hatprat.

De som er motstandere av å stenge presidenten og andre ute mener et demokratisk samfunn må tåle både mangfold og krenkelser. De viser også til «trykkokerteorien», som går ut på at hvis man ikke slipper til ekstreme meninger, kan man risikere at de eksploderer. Det er imidlertid lite forskning på om teorien faktisk stemmer.

Men alt kan være mulig i USA.

Det har vi alt vært vitne til med stormingen av kongressen.