Steve Bannon gav The Guardian «den perfekte saken» – men publiserte den aldri: – Det var bare spinn

– Selv om populisme ikke forklarer alt, forklarer det mye om politikkens utvikling. Vår oppgave var å forstå det. Ordet populisme er både omstridt og problematisk. Det er forbundet med ytre høyre – og personer som Nigel Farage, Donald Trump og Marine Le Pen, sa journalist Paul Lewis på scenen under Nordiske Mediedager fredag ettermiddag.

Den prisvinnende The Guardian-journalisten har nylig gransket den globale populismen og høyreradikalisme gjennom en seksmåneders reportasjeserie.

Her har han intervjuet populistiske ledere verden over, og dannet seg et inntrykk over hvordan de jobber for å få frem sitt budskap, og hvordan mediene bør dekke den fremvoksende høyrebølgen.

Lewis har tidligere vunnet Reporter of the Year av British Press Awards og Bevins-prisen for undersøkende journalistikk.

– Det ble blåst opp

Selv tok han, sammen med sine redaktørkollegaer, en viktig redaksjonell beslutning etter at Lewis hadde møtt Donald Trumps valgkampstrateg, Steve Bannon, på et hotell i London i juli 2018.

– Han sa meg han ville gi The Guardian det store globale scoopet om hans prosjekt om å ta over Europa. Han gav meg alt du trenger for en god sak. Han nevnte alle personene som var involvert, og detaljert hvordan det skulle gjøres, sa Lewis.

Da han kom tilbake til avisens redaksjonslokalene var reaksjonene delte.

– Noen sa «dette er en kjempesak». Men vi endte faktisk opp med å ikke skrive saken. Det var bare spinn – og organisasjonen hans fantes ikke. Det var bare ideer. Jeg så noen andre skrive saken, det ble blåst opp og alle siterte den, sier Lewis.

Nettstedet The Daily Beast avslørte Bannons planer, og i Norge ble saken sitert av blant andre Aftenposten.

Etter Bannon hadde gjennomført sitt omstridte intervju med Christina Pletten på hovedscenen under Mediedagene torsdag, satte han av rikelig tid med journalister som ville ha individuelle intervju med ham.

Flere timer ble satt av. Uansett hvor dårlig tid mediedagenes representant sa vi hadde igjen av intervjuet, ville Bannon det annerledes.

– Bare still meg spørsmål. Vi har tid til det. Få ett til, sa Bannon blant annet til Medier24. Det samme sa han til andre journalister som intervjuet han.

– Trump fikk altfor mye oppmerksomhet

Dette mener Lewis er en planlagt strategi fra Bannon.

– Han er så desperat for oppmerksomhet at han aldri ville ha takket nei til et intervju med The Guardian eller Washington Post. Han kan være ganske sofistikert, og dukker gjerne opp i en eller annen by, lover en time intervju med lokale journalister – og så får de gjerne to timer, sa han.

Lewis mener «det globale scoopet» Bannon ønsket å gi ham, er et perfekt eksempel på hvordan han forsøker å manipulere mediene.

– Saken handlet jo ikke om alle disse partilederne han jobbet med, men om hvordan han manipulerer mediene. Det var ikke det han ønsket, men det var det resulterte i, sier Lewis.

Lewis mener også at medier verden over ikke lykkes i å dekke Donald Trumps valgkamp tilbake i 2016, og mener det spesielt i begynnelsen av Trumps kampanje ble gjort noe galt.

– Tidlig i kampanjen var Trump så god for trafikktallene at han fikk altfor mye dekning i forhold til hva han fortjente, sa Lewis.

– Det er slemt å si at pressen skapte ham, men økosystemet med tradisjonelle og sosiale medier spilte enn stor rolle i det. Vi var for treige til å forstå at dette var mer enn stor smørje med underholdning, la han til.

Etiske vurderinger

Helt siden Trump startet sin valgkamp har han aktivt brukt Twitter som sine fremste kommunikasjonsformer. Her har han blant annet aktivt gått til krasse angrep på tradisjonelle medier, som han selv kaller «mainstream mediene» og «fake news».

– Det er fordelaktig for dem å portrettere oss som fiender, sa Lewis.

Men hvordan skal pressen selv forholde seg til ytre høyre-politikere, populisme og manipulatorer?

– Uansett hvor vanskelig det er, må en være rolige og edruelige. Det er mange vanskelige etiske vurderinger som må tas.