Jeg er så møkka lei av å lese om Donald Trump. Den rape gale presidenten som gir blanke faen i demokratiske verdier, anstendighet eller i det hele tatt å følge loven.
Og som redaktør, så er jeg bekymret for hvilke porter hans galskap har åpnet når det kommer til hat mot journalister, polarisering i politikken og ikke minst hvilken irreversibel skade hans egoisme kan ha på demokratiet.
Nå er alt lov.
Der politikere før vegret seg mot å angripe pressen og journalistikken i for stor grad, så bruker en rekke politikere hatet mot journalister for å snakke til basen. Og du trenger ikke gå til USA for å se det: Bare kikk på Facebook-veggene til Ketil Solvik-Olsen, Per Willy Amundsen eller Christian Tybring-Gjedde. Dag inn og dag ut handler det om å spre sitt budskap – og spille det opp mot pressen.
Skulle nesten trodd førstnevnte plukket opp ett og annet triks de årene han bodde i USA.
- Se bildegalleri med et utvalg fra Facebook-profilene deres nederst i saken.
Dette er en livsfarlig utvikling. Når strategien din er å angripe pressen, så angriper du en av bærebjelkene i demokratiet. Det betyr ikke at journalistene er en haug med hårsåre snøflak, for vi tåler kritikk, men dette er noe annet – som går mye lengre.
«MSM»-haterne spiller på narrativet om at mediene er en haug med venstrevridde eliter som ikke skjønner vanlige folk – og som følgelig da er en del av etablissementet og problemet. Det stemmer kanskje andre steder i verden, men i ikke her til lands, hvor forskjellene tross alt er mye mindre mellom folk.
Prøv å gå på VG-huset eller besøk NRK på Marienlyst. Du hører så mange journalister med dialekter som du ser folk. Bondesønner, døtre av håndverkere, foreldre til barn med handicap og lidelser, besteforeldre med barn i industrien – alt i alt folk fra hele samfunnsspekteret. Fattig og stinnrike. Og en rekke av dem med bakgrunn fra alle andre steder enn hovedstaden.
Men det spiller ingen rolle for disse folka. Media er en del av problemet. Bort med dem. Hatet mot journalistene har vunnet Trump mange stemmer – og dette kan gi politikere her hjemme en base. Men til hvilken pris?
Fire lyspunkt i bekmørket
Så – hvorfor kan fire år til med denne elendigheten være det beste som har skjedd journalistikken? Har det rabla for meg? Nei.
Se på dette:
- Gravejournalistikken har fått en ny vind etter Trump kom til makten. Alle løgnene har medført et vanvittig stort behov for å finne ut «hva som egentlig skjer» - og det er det kun dedikerte, ærlige og dyktige reportere som kan gi de svarene.
- Dekningen av Trump er intrikat, vanskelig og krevende – og har gitt oss et behov for å utvikle metodikk – og presentere journalistikk på en mye bedre måte. Presentasjonsjournalistikken har fått et løft.
- Mediene har aldri vært mer relevante enn nå. Seertallene, lyttertallene og sidevisningene er skyhøye og annonsørene får vist fram produktene sine som aldri før. Amerikansk valgkamp har vært en driver for innovasjon, produktutvikling og ikke minst å finne nye konsepter som appellerer til seerne.
- Vi selger abonnement i bøtter og spann. I Trumps «Fake News»-æra, så trenger vi noen som forteller oss balanserte fakta på en nøktern måte. Det er ikke alternative nyhetskilder, bloggere eller influensere på SoMe som gjør det. Det er hardtarbeidende nyhetsjournalister i store og små mediebedrifter verden over. Løgner, bedrag og misledende informasjon skaper et behov for journalistikk. Se bare på New York Times som nå har passert seks millioner abonnenter. Det er ikke tilfeldig.
Mitt soleklare inntrykk er at Donald Trump er en egoist som gir blanke i alle andre enn seg selv. Demokratiet er det som er mest skadelidende.
Dette skriver Reporters Without Borders om USA, som nå er på 45. plass over deres pressefrihetsindeks:
«Pressefriheten i USA fortsatte å lide under president Donald Trumps tredje år i embetet. Arrestasjoner, fysiske overgrep, offentlig nedsettelse og trakassering av journalister fortsatte i 2019, selv om antallet journalister som ble arrestert og overfalt var noe lavere enn året før. Mye av den uroen har kommet fra president Trump og hans medarbeidere i den føderale regjeringen, som har vist at USA ikke lenger er en forkjemper for pressefrihet hjemme eller i utlandet. Denne farlige antipresse-følelsen har sildret ned til lokale myndigheter, institusjoner og den amerikanske offentligheten».
Så, hvordan skal vi klare å overleve fire år til med dette tullet? Svaret er enkelt: God journalistikk.
Den offentlige samtalen har behov for leirbål. Steder vi kan gå for å få siste nytt, steder vi får utfordret meningene våre – og steder vi vet presenterer oss fakta. Journalistikken er dette leirbålet.
Kvess pennene, puss kameraet og lad laptopen.
Hvis Trump vinner igjen, så blir vi ikke arbeidsledige med det første.
