Dølen-redaktøren sitt første journalist-oppdrag var å intervjue Morten Abel: – Det føltes som jeg ble kasta til ulvene

Men intervjuet gikk greit, selv om bildet den ferske sommervikaren Tone Sidsel Sanden tok nok ikke går inn i historiebøkene som tidenes beste band-bilde, skal vi tro henne selv.

Eira Lie Jor

Publisert 30.07.2019 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

I «Sommerpraten» stiller Medier24 en rekke personer i og tett på mediebransjen spørsmål om hva de gjør i sommer. Neste kvinne ut er Tone Sidsel Sanden, redaktør i Dølen.

– Hvordan oppsummerer du første mediehalvår 2019?

– For vår del; hektisk, morsomt og krevende. Det har ikke vært travlere i lokalavisene rundt om enn det er i disse tider, tror jeg. Fra å være ukeavis på papir, leverer vi hver dag på nett. Å få den umiddelbare responsen på nett er inspirerende, og vi ser at saker skaper debatt og engasjement. Halvåret har også vært krevende. Vi har akkurat avslutta en rettssak der en 16 år gammel gutt sto tiltalt for å ha drept ei 16 år gammel jente, begge fra Vinstra. Her har vi fått kjenne på hva lokalavisa betyr i slike saker, og vi har også kommet opp i mange etiske dilemmaer og vanskelige avveininger, som er spesielt utfordrende for avisa som er nært og tett på. Vi kan ikke pakke sakene å dra herfra når rettssaken er over. Vi har lært masse.

– Ellers ga Giske-saken ga oss alle en påminnelse om å være tydelige på kilder, på fakta og på å kanskje tenke oss om to ganger før en sak publiseres.

– Hva er årets flause til nå?

– Jeg kan ikke komme på noen store flauser vi har gjort, men av og til blir det både navnekrøll og tastefeil. Det er fryktelig irriterende for en perfeksjonist, men så har jeg lært meg at det meste er til å leve med, tross alt. Den flausa som jeg ellers husker sånn på stående fot er Starbucks-koppen i Game of Thrones. At det går an!

– Hvilken bransjeperson har inspirert deg i år?

– Flere. Jeg lar meg inspirere av flinke redaktørkolleger, som gir tro på at det vi driver med er viktig og nødvendig. Gjennom lokalavismiljøet møter jeg mange som er dyktige og grundige, og som gjør meg stolt av bransjen jeg er i.

– Hva gjør du i sommer?

– Jeg tenker jeg skal gjøre det som gir påfyll og energi, som en fjelltur på vakre Kvamsfjellet. Jeg er også glad i å trene. Mine to eldste gutter er hjemme på ferie, og med minstemann på 14, alle tre like spreke, er det helt topp for meg å være med dem på ei treningsøkt. Ellers sparer jeg ferie til i høst, slik at jeg kan reise til USA for å besøke eldstesønnen, som går college og spiller college soccer.

– Hvilke medievaner tar du med deg på ferie?

– Jeg tror ikke medievanene er så mye annerledes i feriene enn ellers, må jeg innrømme. Men jeg sjekker ikke mail så ofte. Tror jeg.

– Hva er den største tabben du har gjort som sommervikar?

– Jeg husker i alle fall en gang jeg var livredd for å gjøre ei tabbe. Jeg hadde sommerjobb og var frilanser som 17- 18-åring. Ett av de første oppdragene jeg fikk var å intervjue The September When før de skulle ha konsert. De var store på starten av 90-tallet, og jeg var fan av Morten Abel. Det føltes som jeg ble kasta til ulvene. Intervjuet gikk tålelig bra, og jeg fikk også stabla bandet rundt en peis for bilde. Det gikk ikke inn i historien som tidenes beste bandfoto, men jeg fikk ei helside i avisa, husker jeg. Og slik er det ofte, vi tror vi skal tabbe oss ut, men så går det som regel bra.

– Hva er ditt beste råd til årets sommervikarer?

– Med tanke på svaret over, det må være å være uredd og modig, sjøl om en føler seg på gyngende grunn. Det er så lærerikt, en vokser på det. Og vær naturlig, ekte og ærlig, det er gode egenskaper å ha i vår bransje.