– Vi merker at flere er interesserte i å betale for journalistikken vi lager

– Er du allergisk mot folk, spør Dølen-journalist Silje Josten Lien sin kollega Tore Larsen. 

Medier24 møter store deler av Dølen-redaksjonen på landsmøtet til Landslaget for lokalaviser (LLA) i Drammen, og Larsen har satt seg i en stol langt unna både Medier24 og resten av redaksjonen, representert ved redaktør Tone Sidsel Sanden og frilanser Ole Magnus Røen, Josten Lien og Larsen.

Larsen svarer avkreftende, og setter seg nærmere. 

Dølen fikk hederlig omtale i konkurransen om å bli årets lokalavis, og vi møter dem mens de fortsatt venter i spenning på utfallet av konkurransen. 

– Å komme blant de ti beste, det er en liten seier i seg selv, sier Sanden. 

– Ja, det er bare å slå seg på bringa og føle seg stolt, legger Larsen til. 

Dølen dekker kommunene Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu i Gudbrandsdalen, og har hovedkontor på Vinstra. Det bor ca. 13.000 personer i dekningsområdet deres, og de har et opplag på i overkant av 3800. 

– Bygger tillit 

Det siste året har den lille redaksjonen jobbet på spreng for å levere knallgodt stoff til alle som bor i dekningsområdet deres. 

Det tror redaktøren er hovedårsaken til at de fikk hederlig omtale i konkurransen om å bli årets lokalavis. 

– Først og fremst har vi laget mye god journalistikk. Det er jo det viktigste for å lykkes, sier hun. 

Videre viser hun til at det handler om å kunne levere nære historier om folk: Og trekker fram portrettet av blinde Selma på 12 år, hvor redaktøren også fikk hederlig omtale i årets fotokonkurranse hos LLA. 

– Over mange år har vi bygget tillit i lokalsamfunnet. Det er jo et typisk tegn på at vi har tillit når vi merker at folk kommer direkte til oss med saker, og ikke til konkurrenten vår GD, sier Røen. 

Deleid av konkurrenten

Hovedkonkurrenten til Dølen er Gudbrandsdølen Dagningen (GD), som også er deleier i Dølen. Men de dekker en større del av regionen enn det Dølen gjør, noe som gir Dølen et lite fortrinn lokalt. 

– Vi har jo en regionavis som er konkurrenten, som for øvrig også eier halvparten, men de er jo en sterk konkurrent for oss i vårt dekningsområde. Slik sett står vi egentlig ganske sterkt. 

– Hvordan er det å være deleid av konkurrenten? 

– Det er Polaris som har alle digitale tjenester og kundesenteret, så vi merker ikke så mye til det. Det er jo ikke noe redaksjonelt samarbeid for eksempel, sier Sanden. 

– Omstillingsprosess

I en så liten redaksjon har alle et kontinuerlig ansvar, det finnes ingen desk og heller ingen døgnturnus, slik flere av de store riksmediene har. 

Sanden og resten av Dølen-gjengen er klare på at det er stor forskjell på å drive lokalavis i dag, enn det for eksempel var da Sanden begynte tilbake i 2007. 

– Det er jo det som er den store forskjellen nå og fra før vi satset digitalt: Tidligere hadde vi bare to morgenmøter i uka, men nå starter vi hver dag med et felles redaksjonsmøte, sier Sanden. 

I starten av deres digitale satsing hadde redaksjonen en ambisjon om tre saker om dagen på nett. Nå er ambisjonene langt høyere. 

– Da var det slik at alt vi ikke ville ha i papiravisa slang vi bare på nett, sier Sanden.

– Men nå er jo det snudd helt på hodet, skyter Larsen inn. 

Sanden mener det er en stor endringsprosess, som en rekke av de mindre avisene i landet har gått gjennom de siste årene. 

– Det er en fryktelig omstillingsprosess for alle ukeavisene å gå fra å ha deadline en gang i uka, til å ha deadline hver dag eller hver time, om det skjer noe stort, sier Sanden. 

– Høyere betalingsvilje 

Dølen-redaksjonen har høy lukningsgrad på sakene sine på nett.

– Vi lukker om lag 70 prosent av sakene på nettsidene våre, forteller de. 

Og de opplever, som mange andre i bransjen, en stadig høyere betalingsvilje for å få lese alt som ligger bak mur. 

– Ettersom årene har gått og nettet har vokst, så er det flere og flere som har godtatt betalingsmuren. Nå er det høyere aksept blant folk for at vi skal ta betalt for jobben vi gjør, sier Larsen. 

De har likevel utfordringer med at mange etterlyser på Facebook at noen kan legge ut sakene deres åpent – slik at også de som ikke er abonnenter kan lese pluss-sakene. 

– Satser på framtidige lesere

Når det kommer til veien videre, mener Josten Lien at de bør satse på å få inn noen flere unge lesere, gjennom å lage mer stoff som er tilpasset en yngre lesergruppe.

– Og få flere yngre kilder inn og stoff som er relevant for et yngre publikum. Vi må prøve å tenke på å rekruttere yngre abonnenter også, sier hun. 

Det handler for redaksjonen om å lykkes med å nå framtidige lokalavislesere. 

– Vi må bruke ungdom som kilde, og ikke bare skrive om ungdommen, sier Sanden. 

Hun forteller at de også har ambisjoner om å få på plass en egen videosatsing i tiden framover. 

– Vi har søkt innovasjonsstøtte til å jobber mer med levende bilder på nett og få inn en ressurs til å produsere film for oss, som er rettet mot unge med unge som kilder. 

De har enda ikke fått svar på søknaden sin om innovasjonsstøtte.