Aftenpostens kommentator Frank Rossavik markerer avstand til Document: Vi er useriøse. Samtidig røper han at han knapt nok leser oss. Hvor seriøst er det?
Rossaviks anklage kom på hans egen facebookside. Den møtte motbør, og han ble «overrasket over hvor sint og fornærmet han fra Document (undertegnede, min anm.) ble».
Sint ble jeg dog ikke. Han «trodde ikke «useriøs» var spesielt sterkt». Virkelig?
Til tross for at jeg gjentatte ganger ber ham konkretisere sin anklage, kommer det intet svar. Rossavik innrømmer selv at han ikke leser oss, at han kun sporadisk og tilfeldig ser hva andre deler av saker fra Document.Kriteriet for å mene at Document er useriøs synes å være at man er politisk uenig med vår redaksjonelle linje.Aftenposten og andre såkalte «MSM» – tradisjonelle medier – har det litt vondt nå. Historisk sett er de i en ny situasjon. Deres virkelighetsoppfatning utfordres i en grad de knapt har opplevd før, i en medievirkelighet som er relativt ny. Spørsmålet er om det er en god strategi å møte den nye virkeligheten med stempling og skittkasting.I en av sine siste kommentarer sammenligner Rossavik USAs republikanske parti med pastor Jim Jones' selvmordssekt.Rossavik var «litt mer enn vanlig bekymret», forklarte han. Men dette er jo ikke bekymring, det er feberfantasier. Tidligere har han skrevet at Trump har gjort amerikansk politikk til «helvetes forgård». Er dét seriøst? Balansert?Da jeg gav uttrykk for at jeg var litt mer enn vanlig bekymret for norsk presses enøyde dekning av amerikansk politikk, anklaget Rossavik meg for å tilhøre «trumpsekten», som alltid mener at mediene er problemet. Og Document, sammen med Fox News, Breitbart og Resett, var useriøse. Alle «seriøse medier» skriver stort sett kritisk om Trump, som ikke egner seg for balansert dekning, hevdet Rossavik.Det er interessant at Rossavik flagger at balanse ikke er viktig, for hva er det han sier om Document? Vi driver med "monomant og enøyd mas om (særlig) innvandring, heia Trump og hakking på «eliter». Med andre ord: Vi mangler balanse.Rossavik kaller Document en aktivistblogg, og er samtidig åpen om at ubalanserte dekning av amerikansk politikk er helt riktig. Krav til saklighet kan suspenderes; Trump rettferdiggjør unntakstilstand i Aftenpostens spalter.President Trump har sterk støtte, han er nå mer populær enn Obama var på samme tidspunkt i sin periode. Norske medier flest er ikke i nærheten av å forklare hvorfor. Derfor fremstår USA og fenomenet Trump som en gåte for norske mediekonsumenter. Da har ikke pressen gjort jobben sin – helt uavhengig av hva man for øvrig mener om Trump.Document er en «ytre høyre-blogg», ifølge Rossavik. Nei, vi er ikke det. Hvis vi absolutt skal ha en etikett, er vi et nasjonalt sinnet, konservativt medium. Litt som Aftenposten var, egentlig. En gang i tiden.Ja, det stemmer at vi «stadig angriper «MSM» og «eliter», men er ikke kritikk av elitene, av makten, en viktig del av pressens oppdrag? Og, ja, vi driver med mediekritikk. Det var Document som avslørte NRKs skandaløse «romkvinnesak». I 2008 var vi sentrale i å stoppe forsøket på å snike en ny blasfemiparagraf inn bakveien.I senere tid har vi kjempet for åpenhet i rettspleien. På vårt initiativ anket Norsk Redaktørforening Oslo tingretts forsøk på å stenge oss ute fra retten under fengslingsmøtet i en sak om forsøk på æresdrap – og vant fram. Redaktørforeningen kalte avgjørelsen fra Borgarting «historisk». Denne skjellsettende kjennelsen kommer også Aftenposten til gode, Rossavik.Men vi er altså en useriøs «blogg».Vi som jobber i Document er journalister. Vi jobber grundig og samvittighetsfullt hver dag for å gi våre lesere den delen av virkeligheten medier som Aftenposten gjerne underslår. Vi er medlemmer av pressens organisasjoner, og vi redigerer Document i tråd med Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.Kort fortalt: Document er ikke en blogg, Rossavik, men en nyhets- og kommentaravis. Som utfordrer Aftenpostens hegemoni.
