«Smånazister» og en ondskapsfull slange: Dette var de vanskelige temaene i PFU-møtet

Onsdag var det årets andre møte i Pressens Faglige Utvalg. Tolv saker var oppe til full behandling, hvorav ni saker gikk åpent. 

Tre av sakene endte med brudd på god presseskikk.

I to av sakene i onsdagens møte ble det debatt om hvilke ord man kan bruke.

– Virker som …

I klagen mot Document ble en kommentar i kommentarfeltet heftig debattert, og utvalget brukte lang tid på å bli enige om de skulle felle eller ikke.

Klagen omfattet en kommentarartikkel om at Karim Tahir, som er muslim, er rådgiver for Olavsfest i Trondheim. Klager reagerte både på artikkelen og kommentarfeltet knyttet til artikkelen. 

Utvalget var mer samlet om at kommentarartikkelen ikke kunne felles isolert, men ordlyden til en av kommentarene i kommentarfeltet skapte splid.

Sekretariatet mente i sin innstilling at artikkelen også var problematisk, men at det er kommentarfeltet er det som drar klagen over i et brudd.

Utvalget var mindre kritisk til artikkelen.

En av tingene som dro PFU mot en ikke-fellelse var ordlyden. Kommentaren sa «han virker som en ondskapsfull slange».

– De fleste kommentarene under saken handler om sak, ikke person. Så er det denne ene. Og vi er helt nede i semantikken, sier Eivind Ljøstad.

Kommentarfeltet hos Document var forhåndsmoderert. Det betyr at mediet godkjenner alle kommentarer som blir publisert. Dette gjorde at Vær Varsom – plakatens punkt 4.17 om kommentarfelt, ikke var gjeldende. 

Sekretariatet hadde derfor brukt punkt 4.3 om menneskers egenart. PFU landet på ikke brudd.

«Poetisk frihet»

En annen sak hvor kraftige ord var tema, var klagen mot Klassekampen fra Legatum Publishing. Det skjedde etter en artikkel der en skribent beskrev sitt besøk på Hamsunfestivalen. Blant annet var uttrykket «smånazister» klaget inn.

Klassekampen ble felt på punkt 3.2, men de ble ikke felt for bruken av ordet «smånazister». Utvalget mente at bruk av klammer, og tilleggsordet «små» gjorde ordbruken mildere. 

– Det at de er små og i hermetegn, gjør at dette må være innenfor, sier Ådne Lunde. 

Det som derimot felte avisen, var en kommentar om en kokk som skal ha ønsket å bruke vold mot de ansatte fra Legtum. Dette visste seg å være feil. I tilsvarsrunden omtalte Klassekampen det som «poetisk frihet».

– Poetisk frihet er ikke en kategori vi bruker om usannheter. Og det er ingen tvil om at dette er en usannhet, sier Asle Toje i utvalget. 

Avisen fikk også kritikk for at det var forfatteren som beklaget og rettet den faktiske feilen i saken og ikke redaksjonen.

– Jeg synes ikke det Klassekampen gjorde i ettertid er med på å mildne det inntrykket. De tar ikke innover seg at dette er feil, de gjør det til en morsom situasjon. Rettelsen burde vært mer seriøs, og den burde komme fra redaksjonen, ikke forfatteren, sier Ådne Lunde.

Var rettelsen stor nok?

Den største saken i onsdagens møte var Ingvild Kjerkol sin klage mot TV 2. Den tidligere helseministeren klaget inn avisen i en omfattende klage etter flere saker om hennes masteroppgave, og vedtaket for nemnda for studentsaker.

Flere av utvalgets medlemmer mener saken er i grenseland, og mener at TV 2 burde gikk rettelsene og oppfølgingen mer plass.

Eivind Ljøstad sier i behandlingen at han mener TV 2s håndtering er svak. Han mener saken ikke handler om at publiseringen er feil, men hvordan de rettet det.

– De er et stort medium som er tidlig ute på saken, og leder dekningen. Og da er det de kildene blir forbannet på.

Han mener det presseetiske ligger i om arbeidet i ettertid er god nok.

– De bruker for lang tid på rettelsen, og for lite plass. De hadde kommet bedre ut av dette om de laget et like stort oppslag på rettelsen, når de innså at det var feil.

Ole Kristian Bjellaanes mener det ikke bare er tidsaspektet, men hvordan det ble presentert.

– Det er små drypp av rettelser, men det fremstår ikke tydelig nok. Skulle de rettet det da Kjerkol la ut sin melding på Facebook? En intern evaluering hos TV 2 vil kanskje si ja. De burde vært tydeligere i rettingen.

Redaktørens makt 

Sàgat hadde to klager til full behandling i møtet. En sak endte i brudd på god presseskikk. 

I den første var avisen klaget inn for blant annet bindinger og samtidig imøtegåelse. Redaktøren i avisen hadde skrevet kommentarer og blitt intervjuet om en pågående konflikt i lokalsamfunnet.

Flere kalte saken svært interessant.

– Det er nesten som et presseetisk seminar, sier Eivind Ljøstad.

Han påpekte at han selv nok ikke ville skrevet kommentar som redaktør i en sak han selv er vitne i.

– Men det er ikke dermed sagt at det er feil.

I innstillingen var avisen i utgangspunktet også felt for brudd på 2.2. Men flere i utvalget mente det var å trekke det for langt.

– Jeg frykter for hva slags presedens vi setter hvis vi feller på punkt 2.2, sier PFU – leder Anne Weider-Aasen.

Hun påpekte at redaktører skal være beviste hvordan man bruker sin publiseringsmakt, men at det er lov å ha meninger, og sterke meninger.

I den saken ble Sàgat felt for brudd på punkt 4.14.