Document.no får være med i det gode selskap: Hans Rustad er godkjent som medlem i Norsk Redaktørforening

I vår ble det klart at Norsk Presseforbund strammer inn  på hvem som skal omfattes av selvdømmeordningen og få klager behandlet av Pressens faglige utvalg. Dette også for å markere et skille mellom seriøse og mindre seriøse medier.

Konsekvensen ble at medier måtte melde seg inn i en av pressens organisasjoner, dersom man ønsket å fortsatt være omfattet av ordningen. Som MBL, Fagpressen, LLA eller Norsk Redaktørforening. 

Og nå har en av dem gjort det:

Hans Rustad er tatt opp som medlem i Norsk Redaktørforening, opplyser foreningen i siste nyhetsbrev torsdag.

Rustad er som kjent redaktør for Document.no, som blant annet skriver mye om islam, innvandring og kultur, men også annen politikk. Både i form av nyheter, analyser og kommentarer.

Særlig de sistnevnte skaper gjerne kontroverser, men styreleder Harald Stanghelle i Norsk Redaktørforening slår klart fast:

- Vi skal ikke ta stilling til hva folk må mene på meningsplass. Det avgjørende er at mediet er forpliktet på Vær varsom-plakaten og Redaktørfplakaten.

- En stor anerkjennelse

Men «nye medier» er kanskje ikke helt riktig merkelapp i denne sammenheng: Document.no fyller 15 år i 2018. Redaktør Hans Rustad har selv erfaring som journalist, fra blant annet NTB. Og har medarbeidere med redaksjonell erfaring.

I vinterens debatt om presseetikk, alternative medier og Trine Skei Grande, var også Document særdeles kritisk til Resetts måte å omtale saken på. Document er ikke høyresidas ryktebørs, skrev Øyvind Thuestad.

Redaktør Rustad sier til Medier24 at NR-medlemskapet forteller noe om ambisjonene:

- Vi er ikke aktivister, vi er journalister. Document skal være et seriøst nettsted, som driver med seriøs journalistikk, og som kan argumentere systematisk og konsistent for valgene vi gjør.

- Hvis vi for eksempel offentliggjør bilder og navn i en sak, så vil det være et gjennomtenkt valg. Og ikke bare noe vi hiver ut fordi det kan skape klikk, sier han.

Document-redaktøren mener at PFU er en god ordning, men understreker at han også ønsker å «utfordre grensene»:

- Hvem er presseetikken til for? Skal den beskytte gjerningspersoner eller ofre? Se for eksempel på den Sarpsborg-saken, med de gutta som dopet ned hun jenta.

- Vi forsvarer at vi bruker navn og bilde på gjerningspersonene i det tilfellet. Det er noe gærent hvis politisk korrekthet fører til at vi beskytter gjerningsmennene, sier Rustad.

Vil være et seriøst talerør for de misfornøyde

Rustad snakker videre om de som føler seg utelukket og forlatt av den etablerte pressen, de som ikke kjenner seg igjen, de 23 prosentene av NRKs brukere som er misfornøyde med statskanalen.

Og - han snakker fortsatt om kulturkrig, den ideologiske kampen som ifølge ham pågår i vår vestlige verden. Men Document har den siste tida også vært bekymret for det motsatte: Høyreekstremismen.

- Det er en reell fare for høyreekstremisme i Europa. Det er en fare som vi tar på største alvor. Denne faren kommer fra de radikaliserte, de som avskriver demokratiet, har mistet troet på det. Vi ser i kommentarfeltet at det er et veldig stort sinne der ute, sier Hans Rustad.

- Men når dette sinnet kommer i kommentarfeltet, på grunn av de temaene dere tar opp, hvilket ansvar har dere for å skape det sinnet?

- Vel, vi skal ikke hvert fall ikke slutte å skrive om disse tingene. Hvis vi som journalister ikke kan ta opp temaer, så må vi bytte jobb!

- Dessuten: Denne faren for høyreekstremisme blir ikke mindre av at eliten og establishementet brunbeiser opposisjonen, skjærer alle over en kam og avskriver diskusjonen, fortsetter Rustad.

Tar på seg sløyfa og stiller opp

Men som medlem i en av pressens foreninger, er Document nå blitt en del av denne eliten og establishementet?

Nei, fastholder Rustad:

- De blir feil å si. Vi skal fortsatt være et korrektiv til den etablerte pressen. Vi er for eksempel den eneste eneste mediet som har fulgt spørsmålet om Hillary Clinton og det som rulles opp, fra dag til dag. Norske medier har kun dekket Trump og USA fra én side.

- Men vi er et seriøst korrektiv som skal drive med journalistikk. Det handler om hardt arbeid. Det er en nyhetssyklus som går 24/7, og vi kan aldri hvile, sier redaktøren.

- Frykter du negative reaksjoner fra din målgruppe på at du nå melder deg inn i samme klubb som de etablerte mediene?

- Vår brukergruppe er nok forskjellig, og kanskje noen har ambivalente tanker rundt dette. Men vi kommer til å redegjøre for hvorfor vi har gjort dette, fortsetter han.

Som medlem i Norsk Redaktørforening kan Hans Rustad også delta på møter, middager og konferanser med resten av norsk presse. Det kan godt komme til å skje, sier han:

- Jeg tar på meg sløyfa og kommer! Det avhenger selvsagt av tema og dagsorden. Men å være til stede og argumentere for sitt syn, er selvsagt en viktig del av det vi gjør.

Har gjort en konkret vurdering

Document-redaktøren, som ofte er en skarp kritiker av den etablerte pressen, legger til at han setter pris på vurderingen og «godkjent-stempelet» fra Norsk Redaktørforening. Foruten Harald Stanghelle sitter blant andre kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og TV 2-sjef Olav Sandnes i styret.

- Jeg ble jo positivt overrasket over at Stanghelle, Eriksen og disse har sagt ja til at vi kommer inn. I det ligger det en stor anerkjennelse, sier Rustad.

Å melde seg inn i Norsk Redaktørforening er som hovedregel ingen komplisert affære. Vurderingen gjøres som oftest av sekretariatet, men alle innmeldinger blir rapportert til styret. 

Noen ganger bringes styret inn i de reelle vurderingene, og denne gang er det et enstemmig styre som har sagt ja til at Rustad får komme inn, bekrefter styreleder Harald Stanghelle.

- Gjør man konkrete vurderinger av nettstedets virksomhet og innhold, eller er det en enklere vurdering og avgjørelse?

- Det er ingen innholdsvurdering i politisk forstand, men vi har jo sett at de de holder på med er journalistikk. Og så ser vi på eierforholdene i selskapet, om dette er heltidsarbeid eller dugnadsarbeid, og om det er grunn til å tro at de aksepterer intensjonen i både Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

- Konklusjonene ble at vi mener Hans Rustad oppfyller kriteriene for å være medlem i NR, sier Stanghelle.

Document.no AS omsatte forøvrig i 2016 for 1,5 millioner kroner, men har hatt stor vekst de senere åra. I fjor passerte omsetningen 3 millioner, og trolig 4 i år, opplyser redaktør og eier Hans Rustad. Dels fra annonser, mye fra støtte og givere, men etterhvert også fra boksalg.

- Positivt at flere knytter seg til presseetikken

Stanghelle er forøvrig en dem som selv har fått mye kjeft fra Rustad på kommentarplass. Men vil ikke mene så mye om det - eller si hva han personlig synes om nettstedet.

- Jeg synes ikke jeg som NR-leder skal ha noen personlig vurdering av Document.no. Som kommentator har jeg helt sikkert noen meninger om nettsiden, og jeg har jo vært en av Rustads «yndlingsobjekter» å skjelle ut. Det har jeg noen tanker om, men det er altså ikke poenget her, sier styrelederen.

- Hvis kritikk mot styreleder skulle være et kriterie for å avvise medlemskap i NR, ville det jo kanskje ikke vært så mange medlemmer igjen, legger Stanghelle muntert til.

Han sier videre at det har hendt at Norsk Redaktørforening avviser søknader om medlemskap, utfra en helhetsvurdering av søknaden. 

Men når man først er kommet inn, er det ikke slik at NR skal følge med fra dag til dag på hva Document.no foretar seg. Foreningen er ikke noe kontrollerende organ, understreker Stanghelle.

- Er det positivt at dere får medier som Document.no, og at det blir et større mangfold i NR?

- Det er positivt at flere ønsker å knytte seg til presseetikken, og hvis de faktisk gjør det, er det selvsagt bra, sier Harald Stanghelle.

Han understreker samtidig:

- Og så har vi jo allerede et enormt mangfold allerede i Norsk Redaktørforening - fra Cupido til kristne og høyreorienterte Norge iDag. Så det er ikke noe nytt.