Følg dagens møte i PFU

Tidligere statsråd Ingvild Kjerkol har via advokat klaget inn TV 2 og mener de har brutt VVP 3.2, 4.1, 4.4, 4.13 i artikkelen «43 prosent tekstlikhet i Kjerkol-oppgave» og VVP 3.2, 4.1, 4.13 i artikkelen «Dette er rapporten som felte Kjerkol».

I tilsvarsrunden har de tillegg klaget inn en artikkel til. Klager mener TV 2 gjenga vedtaket til Nemda for studentsaker feil, og viser til at prosenten tekstlikhet kommer av medieomtale.

TV 2 avviser brudd på god presseskikk og viser til at de har sitert direkte fra vedtaket. De skriver at rapporten ikke inneholdt informasjon om medieomtale.

PFU konkluderte med at TV 2 handlet i god tro, selv om de kunne vært mer presise i sin dekning. De mener TV 2 kunne rettet sakene raskere, men legger vekt på at de ble rettet.

Det var stor uenighet i utvalget om TV 2 hadde brutt god presseskikk. Flere av utvalgets medlemmer mener saken er i grenseland, og mener at TV 2 burde gikk rettelsene og oppfølgingen mer plass.

Vetle Langedahl mot Ságat

Konklusjon: Brudd på god presseskikk på punkt 4.14.

Vetle Langedahl mener Ságat har brutt god presseskikk ved å publisere artikler uten å opplyse om redaktørens inhabilitet. Han mener avisen har fremsatt alvorlige og udokumenterte påstander om ham uten å gi tilstrekkelig mulighet til samtidig imøtegåelse.

Klager reagerer også på stigmatiserende omtale, inkludert bruken av ordet "baikačivga" (skitunge).

Ságat avviser klagen og mener klager er en offentlig person som må tåle kritisk omtale. Avisen hevder at redaktørens roller er godt opplyst, og at det er gitt anledning til imøtegåelse.

PFU konkluderte med at Ságat har brutt god presseskikk. I innstillingen var avisen felt på to punkter, men utvalget landet på at det ikke var et brudd på punkt 2.2, og flere mente det ville være farlig å felle på punktet.

– Jeg frykter for hva slags presedens vi setter hvis vi feller på punkt 2.2, sier PFU–leder Anne Weider-Aasen.

Avisen ble dermed felt på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse på et debattinnlegg fra redaktøren.

Stiftelsen Narviksenteret mot Ságat

konklusjon: Ikke brudd

Stiftelsen Narviksenteret klager på at Ságat har fremsatt rasismeanklager mot dem uten begrunnelse eller bevis, og uten å gi mulighet for samtidig imøtegåelse i en lederartikkel.

Klager mener lederartikkelen inneholder feilaktige og misvisende påstander om museets arbeid med Alta bataljons krigshistorie.

Ságat avviser klagen og hevder kritikken er saklig, samt at klager burde beklage sin behandling av Alta bataljons innsats under krigen.

I utgangspunktet konkluderte innstillingen med brudd på punkt 4.14. Men utvalget mente kommentarartikkelen heller hadde tilsvarsrett, punkt 4.15. Utvalget endte derfor med ikke brudd, men under tvil.

Legatum Publishing ved Tore Rasmussen mot Klassekampen

Konklusjon: Brudd på punt 3.2.

Legatum Publishing klaget Klassekampen inn etter en artikkel som omtalte dem under Hamsundagene 2024, med påstander om feilaktige opplysninger, usaklighet og manglende samtidig imøtegåelse.

Klager mente avisen brøt flere punkter i Vær Varsom-plakaten, særlig ved å omtale dem som «smånazister». Klager reagerte også på at det sto at kokken på kafeen på Hamsunsenteret ønsket å banke dem opp, men ble stanset.

Klassekampen forsvarte artikkelen som et essay med litterær stil og nektet å dementere bruken av begrepet «smånazister», med henvisning til klagers bakgrunn i høyreekstreme miljøer. Avisen erkjente at opplysningen om kokken var usann og omtalt den som «poetisk frihet».

Utvalget mente at begrepet «smånazister» var innenfor på meningsplass, men var kritisk til kommentaren om kokken, om omtaler det som et alvorlig presseetisk overtramp.

– Poetisk frihet er ikke en kategori vi bruker om usannheter, sier Asle Toje i utvalget.

I uttalelsen påpeker de at selv om rettelsen kom raskt, mener utvalget at en oppdiktet faktapåstand av denne typen vanskelig kan rettes opp i etterkant.

Karim Tahir mot Document

Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk

Karim Tahir mente at avisen hadde brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten ved å publisere en kommentarartikkel med tittelen «Olavsfest i Trondheim hyrer muslimer i styre og stell».

Han hevdet at artikkelen framstilte ham på en måte som truet hans sikkerhet, spredte fordommer om muslimer og stilte spørsmål ved hans lojalitet til Norge på grunn av hans religiøse og etniske bakgrunn.

Document forsvarte seg med at kritikken av Tahirs rolle i Olavsfest var legitim og hevdet at han selv hadde gjort sin tro til en del av debatten, samt at hans tidligere ytringer og aktiviteter rettferdiggjorde omtalen.

PFU var svært delt i behandlingen av klagen mot Document. Det var en spesifikk kommentar i kommentarfeltet som gjorde at utvalget var usikre om de skulle felle. I innstillingen konkluderte de med brudd på 4.3, men valgte til slutt å gå for ikke brudd, men å være kritisk i ordlyden.

– Det er helt i grenseland og jeg kunne falt ned på innstillingen, sier leder Anne Weider-Aasen.

Sondre Wold mot Tønsbergs Blad

Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk

Klager mener Tønsbergs Blad brøt Vær Varsom-plakaten ved å ikke informere ham om journalistens tilstedeværelse og ved å ta bilder uten samtykke.

Han hevder at befaringen ikke var et offentlig møte og at journalisten burde ha klargjort premissene.

Avisen svarer at befaringen var en del av et offentlig møte, hvor pressen hadde rett til å være til stede. De mener bildene dokumenterer en viktig sak uten å identifisere klager og at de ikke har brutt presseetiske regler.

Tønsbergs Blad hevder journalisten ikke hadde plikt til å informere klager eller be om tillatelse til fotografering.

PFU slo fast at avisens journalist hadde rett å være til stede under en befaring på en privat eiendom, som gjaldt en kommunal byggesak. Flere påpekte at journalisten godt kunne presentert seg, men at det ikke var et presseetisk brudd å ikke gjøre det.

Grazielle Maria Garozzo mot Folkebladet

Konklusjon: Brudd på punkt 3.2

Klager mener Folkebladet har feilaktig omtalt hennes avdøde far som voldelig og ansvarlig for omsorgssvikt, uten å faktasjekke eller gi familien mulighet til samtidig imøtegåelse. Hun hevder at både hun og faren er identifisert på en urimelig måte, blant annet fordi han var en av få italienere på Senja.

Klager reagerer også på at hun feilaktig ble omtalt som multihandikappet, noe avisen senere rettet og beklaget.

Folkebladet forsvarer artikkelen med at klagers halvsøster selv ønsket å stå frem med sin historie, og at opplysningene bygger på retts- og barnevernsdokumenter. Avisen mener omtalen er presseetisk forsvarlig, men erkjenner feilen om klagerens handikap og har korrigert dette i nettutgaven.

PFU konkluderte med at Folkebladet skulle tatt større forbehold i saken og at klager ville vært en relevant kilde å ta kontakt med i saken.

Halden kommune mot Halden Arbeiderblad

Konklusjon: Ikke brudd på god presseskikk

Klager, Halden kommune, mener Halden Arbeiderblad (HA) ikke har gitt kommunen mulighet til samtidig imøtegåelse.

Klager hevder at undervisningsdirektøren ble intervjuet uten å bli gjort kjent med premissene for saken, og at svarene hans ble brukt i en annen kontekst enn han trodde.

Avisen har beklaget manglende imøtegåelse, men mener kommunen var kjent med kritikken fra tidligere dekning av saken.

HA avviser at premissene var uklare og hevder at direktøren visste at svarene hans skulle brukes i samme artikkel som tidligere intervjuer.

Utvalget mente at noen av karakteristikkene i saken var i grenseland, men at det ikke var brudd på god presseskikk.

Ellinor Torsgård Solheim mot Åndalsnes Avis

Klager, en sykmeldt kirkeverge, mener Åndalsnes Avis har brutt VVP 4.3 ved å opplyse om hennes navn og lengden på sykmeldingen, noe hun opplever som stigmatiserende og belastende.

Avisen har i etterkant fjernet disse opplysningene fra nettartikkelen, men forsvarer publiseringen med at kirkevergen har en sentral rolle i lokalsamfunnet, og at informasjonen var relevant for saken om lav bemanning på kirkekontoret.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no