Debatt

Det viktigste med kilders bindinger er at de er kjent

«Et økende presseetisk problem er imidlertid bindingene kilder har, som media ikke opplyser publikum om», skriver konserndirektør i DNB, Thomas Midteide.

Denne artikkelen er over to år gammel.

  • THOMAS MIDTEIDE, konserndirektør communications i DNB Bank

Jeg hadde gleden av å møte E24-redaktør Gard Michalsen til Dax18-debatt om kildekritikk. Et viktig tema! Bakgrunnen var hans kommentar om DNB-eksperters bindinger. Michalsen mener at DNBs økonomer, og særlig Forbrukerøkonomen, ikke bør slippe til så mye i media fordi de er betalt av DNB, og dermed ikke er nøytrale.

Selvfølgelig har alle som jobber i DNB en binding til DNB. Journalistene vet det, leserne vet det og ekspertene selv vet det. Det aller viktigste med kilders bindinger er at de er transparente og kjent, slik at både media og publikum selv kan vurdere kildens troverdighet og eventuelle interesser som kan påvirke det de sier.

DNB er Norges største økonomimiljø, med 10.000 svært kompetente medarbeidere. Vi har eksperter på nær sagt alle områder innenfor økonomi og finans, og i økende grad teknologi og andre fagfelt. Vi ønsker å dele denne kompetansen med samfunnet, og mediene bruker våre eksperter veldig ofte. Bindingen til DNB-ansatte er kjent for alle, og da må det også være helt uproblematisk å bruke dem som kilder.

Et økende presseetisk problem er imidlertid bindingene kilder har, som media ikke opplyser publikum om. Dels fordi bloggere, rådgivere, selskaper og organisasjoner har kommersielle samarbeid som ikke kommer frem.

Noen få eksempler fra vår verden:

Dagens Næringsliv har laget en rekke saker med renteradar.no som kilde, ofte med påstander om DNB-kunder som ikke har fått nok rentekutt. Det DN ikke opplyser leseren om er at renteradar.no har et kommersielt samarbeid med de konkurrerende bankene Sbanken, Bulder og Landkreditt. DNs kilde i denne saken tjener altså sannsynligvis penger på å flytte lånekunder fra DNB til konkurrentene. Er denne bindingen en relevant opplysning? Jeg har fortsatt til gode å se en eneste journalist som opplyser om dette.

Michalsens egen avis E24 har laget mange saker med medlemsorganisasjonen Huseierne, som ofte krever at storbankene DNB og Nordea setter ned rentene. Det er jo helt legitimt. Men kilden Huseierne formidler lån til sine medlemmer fra konkurrenten Storebrand. Er dette en relevant binding å opplyse om?

Selv den flinke økonomieksperten Hallgeir Kvadsheim, som E24 bruker mye, oppgir på sin nyttige nettside at han mottar kick back fra samarbeidspartnere han formidler kunder til, for å holde siden reklamefri. Det er selvsagt helt legitimt. Men hans egen transparens om disse inntektene nevnes heller ikke i mediesaker han er kilde i.

Få kilder er helt uten bindinger. Det som må være avgjørende for mediene er å informere leserne sine om bindingene.

At DNBs ansatte, meg selv inkludert, har bindinger til DNB er helt åpenbart. Det gjør dem likevel ikke diskvalifisert til å gi råd om økonomi - heller tvert imot. Kildenes troverdighet handler nemlig også om substansen i rådene de gir, og evne til å formidle vanskelige ting forståelig. Det er få i Norge som har bidratt mer til nordmenns forståelse for privatøkonomi enn DNBs forbrukerøkonom Silje Sandmæl de siste årene. Det har nok sammenheng med at hun gir folk gode råd, er kunnskapsrik og klarer å gjøre økonomi enkelt.

Powered by Labrador CMS