Seks av Dmitrys ansatte er drept på jobb. Nå har redaktøren for Novaja Gazeta kjøpt inn våpen for å beskytte journalistene sine

(TROMSØ): I helga talte den sjefredaktør Dmitrij Muratov i den russiske avisen Novaja Gazeta under Svarte Natta-konferansen i Tromsø.

Der fortalte han om status for ytringsfriheten i landet og den journalistiske dekningen av det kommende presidentvalget.

Og det er langt fra trygt å drive kritisk journalistikk i Russland, bekreftet sjefredaktøren, som også var en av grunnleggerne av Novaja Gazeta. Selv har han vært i avisa i 24 år - og opplevd mye grusomt:

– Jeg har mistet mange gode kolleger, sa han.

Svært begrenset pressefrihet

Det som kan virke fjernt for norske journalister, er en realitet for mange i Russland, hvor pressefriheten er svært begrenset.

Ifølge Reporters Without Borders sin pressefrihetsindeks er landet på 148. plass av 180 land. Og situasjonen har blitt verre. 

I forklaringen heter det at landet er under streng informasjonskontroll - der TV-stasjoner og aviser er i stor grad kontrollert av myndighetene eller regimevennlige redaktører, ytringsfriheten er strupet, journalister blir fengslet og kritiske røster blir forfulgt.

Tidligere i år avslørte Novaja Gazeta omfattende misbruk, vilkårlig fengsling og tortur av homofile menn i den russiske republikken Tsjetsjenia.

Avisens medarbeidere lever under konstant press fra både myndighetene og andre krefter i den russiske samfunnet på grunn av sin uavhengige og kritiske journalistikk. 

Siden 2001 er seks av avisens ansatte drept på jobb.

Den kjente regimekritiske journalisten Anna Politikovskaja jobbet i avisen fram til hun ble drept i sin egen trappeoppgang for 11 år siden. Ingen er foreløpig dømt for å ha bestilt drapet.

Sjefredaktøren sa fra scenen under Svarte Natta at politiet nå har avsluttet etterforskningen av drapet. Avisen vil dermed publisere det de hevder er de som tok livet hennes - og som i dag lever i frihet.

Sjefredaktøren ville legge ned

Muratov endrer totalt ansiktsuttrykk når han får spørsmål om drapene.

–  Jeg ville stenge avisen, for den er farlig for menneskene som jobber i redaksjonen. Da Anna ble drept, bestemte jeg meg for å si til mine ansatte at «nå stenger vi». Jeg tenkte kanskje at de eldste i redaksjonen ville støtte meg i det valget, men den gang ei. Alle 120 medarbeiderne gikk i mot meg, så vi fortsatte å jobbe.

– Hva gjør dere for å beskytte dere?

– Vi har kjøpt inn midler til selvforsvar - hvis mine medarbeidere ønsker å bruke det, for jeg ønsker ikke at de skal bli forsvarsløse ofre.

Fra scenen uttalte sjefredaktøren at akkurat mens konferansen pågikk, hadde avisens ansatte forsvarskurs.

– Jeg kan også fortelle at redaksjonsmedarbeiderne våre skal bli bevæpnet. Allerede har produsenten av kalashnikov-riflene tatt kontakt og tilbudt en ganske kraftig rabatt, sa han til en alvorstynget, forsiktig latter fra salen.

Konferanseleder Amund Trellevik er til daglig journalist i NRK Finnmark og dessuten leder for Barents Press Norge. Det var han som intervjuet Muratov på scenen lørdag, og sier dette om redaktøren: 

– Muratov er kanskje den redaktøren i Russland som har kjent ytringsfrihetens kår hardest på kroppen og derfor ville vi ha han her.

Trellevik syntes det var ganske spesielt å sitte å høre på en redaktør som har opplevd at seks av sine medarbeidere er drept på sin vakt.

– De opplevelsene og fortellingene setter ytringsfriheten kår i et litt annet lys enn vi er vant med fra våre trakter.

– Russerne er ikke så opptatt av ytringsfrihet

Sjefredaktøren har sett mye på sine mange år som redaktør og journalist i avisen. Og han opplever at russerne har endret mentalitet i løpet av de årene.

– Alle i Russland snakket om ytringsfrihet som en viktig verdi før, men på 90-tallet og etter at Putin kom inn, er det ikke lenger så viktig.

- Det finnes undersøkelser som viser at russerne er mer opptatt av sikkerhet, utdanning, helse, lån og bolig - før de nevner ytringsfrihet som det viktigste i samfunnet. Bare 12 prosent av innbyggerne sier at ytringsfrihet er veldig viktig. Dette er en katastrofe, sa han fra scenen og fortsatte:

– Når mennesker ikke anser ytringsfriheten som en viktig verdi, blir de et resultat av propagandaen - som jo er omfattende i Russland. Novaja Gazeta sitt mandat er å stå i mot propaganda og forsvare interessene til nettopp de 12 prosentene av vår befolkning. Egentlig kan denne situasjonen beskrives som såpass dramatisk at vi kan si at myndighetene har kvelt ytringsfriheten, sa Muratov.

Redaktøren fortalte at det de skriver blir mislikt av myndighetene, men at folket stort sett blåser i journalistikken deres - bortsett fra de høyeste utdannende folkene, som er primærmålgruppen.

Sjefredaktøren går av

Er det i Russlands interesse at dere gis ut, fordi myndighetene kan si «jo, det finnes kritiske aviser her?», spurte ordstyrer Amund Trellevik fra scenen.

– Jeg har hørt mange konspirasjonsteorier om at vi må eksistere for å demonstrere at det ytringsfrihet i Russland. Kanskje er det sant. Det er i alle fall bedre at de stenger avisen enn at de dreper våre medarbeidere.

Muratov er vant til å stå i vinden som sjefredaktør i den regimekritiske avisen. Men nå har han varslet overfor redaksjonen at han går av.

– Hvordan bestemmer dere hvem som skal være sjefredaktør?

– Vi har veldig spesielle regler der, for sjefredaktøren blir valgt av redaksjonen. Jeg har gått gjennom dette valgsystemet flere ganger - og forrige gang for to år siden. I år, 17. november, skal vi ha nytt valg og da går jeg av. Jeg har informert redaksjonen og de har hørt på mine argumenter. Men det ble en lang diskusjon om det. Det er ikke lett å være sjefredaktør her, avsluttet han.