Vestlandsrevyen, som nå sendes fra NRK Vestlands lokaler i Media City Bergen, er den eldste av NRKs distriktssendinger på TV.
Jubileumssendingen vil gå som vanlig etter Dagsrevyen. Programleder Valentina Baisotti skal lede sendingen.
– Det blir ekstra gøy å lede en slik sending. Det er mange som bryr seg om Vestlandsrevyen og som har sett på i 30 år. Så det blir litt spesielt å være programleder, sier Baisotti til Medier24.
Baisotti ble født bare en uke før Vestlandsrevyen hadde eksistert i fem år. Hun forteller at den har hatt en sentral plass i oppveksten.
– Jeg har vokst opp med den og husker at besteforeldrene mine alltid hadde den på TV-en. Det har vært spesielt å bli del av Vestlandsrevyen som alltid sto på.
– Hva kan seerne vente seg?
–De kan forvente et lite tilbakeblikk fra tidligere sendinger. Så skal de også bli med bak kulissene og se noe de ikke har sett før, svarer Baisotti.
Hun ønsker å bidra til at flere unge, som ikke har vært med siden starten, skal få Vestlandsrevyen til å bli en del rutinen i hverdagen.
– Det er viktig at vi tenker på hvordan vi skal nå de unge. Vi har en ung redaksjon her i NRK Vestland og jobber fram mange gode ideer som også blir til TV-saker. Jeg håper jeg kan være en de unge kan relatere til, sette et ungt preg på det og lokke flere unge til å se sendingen.
Fra venstre: Lise-May Spissøy (tidligere programleder), Kristin Ytre-Arne (tidligere programleder), Elin Helgheim (tidligere programleder), Oddbjørn Rosnes (tidligere programleder) og Dyveke Buanes (tidligere programleder og nåværende redaktør).Tore Zakariassen
– Unge folk ser ikke på
Distriktsredaktør i NRK Vestland, Dyveke Buanes, synes det er fantastisk at Vestlandsrevyen er så relevant, 30 år etter at de ble startet på initiativ fra daværende kringkastingssjef Einar Førde.
Hun forteller at det ikke var en selvfølge at det skulle bli en suksess.
– Førde måtte kjempe for at det skulle bli en realitet. Det var nok av dem som tenkte at dette ikke var liv laga. Det at Vestlandsrevyen lyktes, banet vei for distriktssendinger over hele landet, sier Buanes til Medier24.
Vestlandsrevyen hadde gjennomsnittlig en seerandel på Vestlandet fra januar til september i år på 22,8 prosent.
Det vil si at 22,8 prosent av personer over 12 år som er bosatt på Vestlandet har sett Vestlandsrevyen på en gjennomsnittlig dag i 2021.
Det er opp 0,4 prosent fra året før.
En gjennomsnittlig episode av Vestlandsrevyen i 2020 ble sett av vel 76.000 mennesker
– Nesten en fjerdedel ser programmet hver dag. Vi har seertall som ligger tett opp mot Dagsrevyen for Vestland, og enkelte dager høyere enn dem. Det sier noe om hvor viktig sendingen er, sier Buanes og påpeker at dette gjelder for alle distriktssendingene.
Men hun understreker at ikke alt er rosenrødt.
– Det er jo gjerne 50 pluss, det skal jeg ikke legge skjul på. Unge folk ser ikke Vestlandsrevyen, såpass ærlig må vi være.
Buanes er klar på at en god fortelling treffer publikum uavhengig av aldersgrupper. Får å nå de unge med gode fortellinger fra Vestlandsrevyen, må de prøver andre måter.
– Vi tenker blant annet på videoinnhold på nettsidene våre. Er det noe vi skal være gode på, så er det videoinnhold. Fremover vil vi jobbe med at det gode stoffet vårt kommer ut digitalt.
