- ESPEN SKOLAND, kommunikasjonsdirektør i Discovery. Innlegget er først publisert hos VG.
Snart kommer lovforslaget som vil forby spillreklame på TV, og vi kan lukte at regjeringens høringsbrev er på vei når spillmonopol-lobbyen røyklegger alle innspill i saken. Pressen stiller ukritisk opp som mikrofonstativ, og vi risikerer at det tas beslutninger som setter det norske mediemangfoldet på spill.
I går kveld presenterte VG en sak om Christoffer (27) som har spilt vekk et stort beløp på pengespill. Saken om Christoffer er en personlig tragedie og en trist sak, og problemer knyttet til pengespill må tas på alvor.
Men det underliggende premisset for saken er at problemer knyttet til spillavhengighet er en stadig økende utfordring. Det er det ikke. Det er et bilde tegnet av aktører som har en egen agenda, og journalister som ukritisk formidler.
Antallet spillavhengige i Norge har ligget stabilt de ti siste årene. Til tross for at markedet for spillreklamen man nå vil sensurere har gått fra 0 til en halv milliard kroner. Likevel velger VG å lage en sak som antyder det motsatte.
Saken kommer i kjølvannet av Lotteritilsynets nye tall fra «Hjelpelinja» for personer med spillproblemer. VG refererer i sin sak til at nye tall er ute, men de unnlater å ta med seg hovedkonklusjonen: at antall henvendelser fra 2017 til 2018 er gått ned.
VG tar heller utgangspunkt i tall de har fått fra organisasjonen Spillavhengighet Norge. Her sammenlignes tall på henvendelser de har fått fra 2016 til 2018. I denne perioden har henvendelsene gått fra 249 til det dobbelte. Men det hverken VG eller Spillavhengighet Norge opplyser om, er at det ikke er noen endringer i disse tallene fra 2017 til 2018. Spillavhengighet Norge rapporterte allerede i 2017 om nær en dobling i henvendelser i Aftenposten, under overskriften «Stadig flere spiller bort millioner og blir gjeldsslaver - Økningen er brutal».
Men det er altså villedende. Antallet spillavhenige i Norge har ikke økt. Det bekrefter faglige studier gjennomført av Universitetet i Bergen (UiB) på oppdrag fra Lotteritilsynet. Forskere konkluderte i 2016 at det reelle tallet på spillavhengige i Norge er 34 000.
VG stiller likevel opp som mikrofonstativ for aktører som vil skape et inntrykk av at problemene øker. De samme aktørene kobler nesten utelukkende spillproblemene til TV-reklame fra utenlandske selskap, og foreslår derfor gang på gang å sensurere reklamen.
Men både studier fra UiB og Rambøll viser imidlertid at TV-reklame er det markedsføringstiltaket som har minst påvirkning på risikospilling. Det er den direkte markedsføringen som er verst. E-poster, SMSer og reklame på nett. Ett klikk og du kan spille!
Norsk Tipping har blitt stadig mer aggressive på den mest avhengighetsskapende markedsføringen. Vi liker ikke så godt å snakke om akkurat dette, men Norsk Tipping har rundt 30 000 spillavhengige blant sine aktive spillere.
I går kom også saken om at Norges idrettsforbund kjemper innbitt for spillmonopolet til Norsk Tipping. De tyr til sitt vante grep: moralisering og uthenging av andre. Det får enhver debatt til å stilne. I dag er det NTB som beskyldes for å operere ulovlig.
Vi i den norske TV-bransjen har de siste månedene skreket oss hese i et forsøk på å belyse konsekvensene sensur av spillreklame vil ha for oss.
Går dette forslaget gjennom, risikerer vi i Discovery (TVNorge) og NENT (TV3) å miste inntekter opp mot en halv milliard hvert år. Det vil medføre at vi må kutte en rekke norske TV-programmer, og vi risikerer å miste mange norskspråklige TV-kanaler. Over 1300 kulturjobber settes i fare. Verdien på norske sportsrettigheter vil falle. Og i verste fall kan vi stå igjen med kun to norske TV-hus, NRK og TV 2. Begge er finansiert av staten.
Vi er seriøst bekymret.
Monopol-lobbyen har fått lov til å røyklegge spilldebatten i mange år. Det er nemlig ingen som tør å stå imot moralismen man blir møtt med hvis man ønsker å diskutere dette teamet. Pengestrømmen fra Norsk Tipping er også blitt så behagelig for mange idrettsforbund og organisasjoner at man ikke tør å stille kritiske spørsmål til systemet, eller se etter nye muligheter som øker inntjeningen.
Men skal vi virkelig løse spillproblemet i Norge må vi tørre å ta en skikkelig debatt om hvilke tiltak som faktisk virker. Det håper jeg at også pressen ønsker å bidra til.
