- ESPEN SKOLAND, nordisk kommunikasjonsdirektør i Discovery Networks
Kulturdepartementet sender snart på høring et lovforslag som forbyr distribusjon av reklame for utenlandske spillselskaper på norsk TV.
Forslaget har i utgangspunktet gode intensjoner. Hensikten er å begrense avhengighet knyttet til pengespill. Men dessverre er det lite som tyder på at sensur av TV-reklame er det som skal til.
De siste ti årene har markedet for slik reklame gått fra 0 til en halv milliard kroner. Men den eksplosive veksten har hatt liten innvirkning på omfanget av spillavhengighet. Nivået har ligget stabilt, og en fersk rapport fra Rambøll publisert i februar 2018, på bestilling fra Lotteritilsynet, viser at TV-reklame i liten grad fører til at flere spiller – og at TV i liten grad påvirker risikospilling.
En lovendring vil derimot få dramatiske effekter for mange norske kulturjobber, det norske mediemangfoldet, og norsk idrett. Dette er til nå lite belyst.
1. En lovendring vil ramme norske kulturjobber
Hvert år bruker vi i Discovery (TVNorge) og våre konkurrenter i NENT Group (TV3) et sted mellom en halv milliard og 700 millioner kroner på å få laget norsk TV-underholdning. Dette er penger som går til norske produksjonsselskaper og til å lønne norske TV-produsenter, skuespillere og scenearbeidere.
I tillegg bruker vi store summer på norske sportsrettigheter som Eliteserien, og på produksjon av disse. Vi får ingen støtte fra staten, og ber heller ikke om det.
Det vi derimot ber om, er forutsigbare rammebetingelser.
Hvert år henter Discovery og NENT Group inn rundt en halv milliard kroner i året på spillreklame.
Spillreklame er helt lovlig i Norge, men Norsk Tipping og Rikstoto har monopol på å sende denne typen reklame på norske TV-kanaler. Reklamen som sendes på TV-kanaler fra utlandet, reguleres i landet de sender fra, slik EU- og EØS-avtalene fastslår. Det er denne reklamen regjeringen nå vil til livs.
Pengene som brukes på spillreklame er en viktig inntektskilde for oss, norske produsenter og norske kulturarbeidere. Spillaktørene er blant de best betalende annonsørene på TV, og det vil være svært vanskelig å erstatte disse annonsekronene. Dersom lovendringen gjennomføres, vil det oppstå et vakuum i markedet, og vi vil måtte tilby ledig reklameplass til de kundene som betaler minst.
Vi anslår at dette vil innebære et inntektstap på mellom 140-180 millioner kroner, hvert år, for både Discovery og NENT Group. I verste fall kan det bety kroken på døra for en rekke norskspråklige TV-kanaler. Det igjen vil få store konsekvenser for over 1500 norske film-, TV- og scenejobber.
2. En lovendring vil redusere det norske mediemangfoldet
Vi står midt i den tøffeste transformasjonen den norske mediebransjen noen gang har sett. For oss som opererer som store medieorganisasjoner i Norge, er ikke lønnsomhet lenger en selvfølge. Vi kjemper alle for å overleve.
Det er derfor et stort paradoks at regjeringen på den ene siden bestiller utredninger om hvordan vi kan finansiere norsk innholdsproduksjon i fremtiden, mens den samtidig sparker bein under en svært viktig finansieringskilde for hele den norske film-, TV-, og scenebransjen.
Med ett enkelt pennestrøk kan regjeringen tappe nesten en halv milliard kroner ut av mediemarkedet. Over tid snakker vi om milliarder av kroner. Men ingen må tro at det vil bety mindre spillereklame. Bare spør spillaktørene. De hevder at de samme pengene vil bli brukt på internasjonale nettsider som når spillkunder i Norge. Også dette er helt lovlig. Forskjellen er bare at pengene vil forsvinne helt ut av landet.
Også for norske distributører, som Telenor, Get, Altibox og RiksTV vil lovendringen innebære en betydelig risiko. Distributørene står i fare for å miste en rekke populære programmer og kanaler med norskspråklig innhold. Det vil svekke også deres konkurranseposisjon betraktelig mot nye internasjonale aktører.
Det kan neppe være regjeringens intensjon å stå igjen med to skattefinansierte TV-hus i Norge. Men hvis Discovery og NENT Group mister inntekter på nesten en halv milliard kroner i året, samtidig som TV 2 får en årlig statsstøtte på 135 millioner kroner, og NRK får 120 millioner ekstra i lisens, er det en risiko de løper.
3. En lovendring vil bety mindre penger til idretten
Men det er ikke bare medie- og kultursektoren som vil miste viktige inntekter.
I 2015 betalte Discovery 2,4 milliarder kroner for TV-rettighetene til Eliteserien. Pengene går til norsk toppfotball, men også til idretten. Vi kan være med i kampen om disse rettighetene fordi vi har en sterk posisjon i det norske TV-markedet. Med et nytt lovforslag er ikke det gitt.
Potensielt kan vi dermed stå igjen med to aktører som har penger til – og interesse for – å by på norske sportsrettigheter: TV 2 og NRK. Det vil redusere prisen på norske sportsrettigheter kraftig. Det igjen vil gå ut over norsk idrett generelt, og norsk fotball spesielt.
Regjeringen bør skrinlegge forslaget
Det er god skikk i Norge å sørge for at næringslivet har forutsigbare rammebetingelser, og at vi overholder internasjonale forpliktelser. Å gjøre vedtak om endringer som fjerner mange hundre millioner kroner av inntektene til to selskaper, og som medfører store konsekvenser for kultur- og idrettssektoren, bør ikke være akseptabelt. Spesielt når det er tvilsomt om tiltaket vil virke etter sin hensikt.
Regjeringen bør derfor skrinlegge forslaget, og finne bedre tiltak for å bekjempe problemspilling.
