Svarer på spillreklame-kritikken fra NENT og Discovery: – De utnytter et smutthull i loven
– At enkelte aktører i markedet har valgt en finansieringsmodell som går ut på å utnytte et smutthull i lovverket får stå for deres regning, sier kulturminister Trine Skei Grande til Medier24. Både NENT og Discovery avviser at det er snakk om noe smutthull.
De to kommunikasjonsdirektørene Espen Skoland og Line Vee Hanum i henholdsvis Discovery og NENT sier også at dette er en form for gjeninnføring av sensur på norsk TV.
– Vi kan altså komme i en situasjon der en regjering med Venstre og FrP i spissen blir ansvarlige for at det gjeninnføres sensur i norsk TV, og at vi får et nytt statsfinansiert TV-monopol, sa Skoland til Medier24 tidligere i dag.
Les Skoland og Vee Hanums svar til Skei Grande nederst i artikkelen
– Ikke enige i at det er gjeninnføring av sensur
Kulturminister Trine Skei Grande er ikke enig i kritikken som kommer fra Vee Hanum og Skoland.
– Er dere enige i beskrivelsen om at dette er gjeninnføring av sensur på norske TV-skjermer?
– Nei. Dette rammer ikke programmer eller redaksjonelt innhold. Det er kun ulovlig reklame som skal stanses, sier Trine Skei Grande på e-post til Medier24 og fortsetter:
– Dette er et forbud som allerede har vært gjeldende i mange år, men som har vært omgått med sendinger rettet mot norske seere fra andre land. Forslaget skal nå på høring, og der er NENT og Discovery velkomne til å komme med innspill. At enkelte aktører i markedet har valgt en finansieringsmodell som går ut på å utnytte et smutthull i lovverket får stå for deres regning. Vi har også lenge hatt forbud mot reklame for blant annet tobakk uten at noen har kalt dette sensur, sier hun.
På spørsmål om dette kan bidra til å svekke mediemangfoldet i Norge, svarer Skei Gande at de kommer til å bestille en ekstern analyse av forslaget, blant annet for å se på hvordan dette også kan påvirke filmproduksjon i Norge.
– Dette vil gjøre at norske kringkastere vil kunne konkurrere på mer rettferdige vilkår mot kringkastere som sender fra utlandet. Vi er opptatt av å legge til rette for norsk innhold og tv-produksjon. Dette er også et viktig hensyn i filmpolitikken. Vi vil innhente en ekstern analyse av forslaget, for å få oversikt over mulige konsekvenser, sier hun.
– Et verdivalg
Skoland tok også til orde for at det ikke er sikkert at tiltaket faktisk vil fungere, men Skei Grande har tro på at dette vil hjelpe problem- og risikospillerne der ute.
– Den ulovlige reklamen gjelder i all hovedsak spill med svært høy risiko for spillavhengighet som kasinospill og oddsspill. Vi ser også at det benyttes en rekke virkemidler i markedsføringen, blant annet velkomstbonus, som ser ut til å påvirke folk til å spille mer, sier hun og fortsetter:
– For oss er dette et verdivalg. Vi står opp for alle de som sliter med spillproblemer og mener dette hensynet må veie tyngre enn eventuelle økonomiske konsekvenser, sier Skei Grande.
I løpet av kort tid er det ventet en stortingsmelding om mediepolitikk. På spørsmål om hvorfor dette kommer som et separat forslag før en helhetlig mediepolitikk presenteres, viser Skei Grande til at dette ikke faller inn under mediepolitikken, men pengespillreguleringen i Norge.
– Dette forslaget er først og fremst ment for å hjelpe spillavhengige, og går dermed under pengespillreguleringen. Stortinget understreket også i sin komitébehandling viktigheten av å få stanset slik uønsket TV-reklame og ba regjeringen være aktive på dette området, sier hun.
Avviser at de gjør noe ulovlig
Kommunikasjonsdirektør i NENT, Line Vee Hanum, avviser overfor Medier24 at de utnytter et smutthull i loven.
Kommunikasjonsdirektør Line Vee Hanum i TV3-eier Nordic Entertainment GroupNENT Group
– Det vil jeg tilbakevise på det sterkeste. Vi gjør ingenting ulovlig, og vi vil ikke demoniseres fordi vi sender fra London. Det er ikke slik at vi kan velge hvilket kringkastingslovverk vi skal følge til enhver tid, vi må forholde oss til det lokale lovverket. At vi sender fra London gjør at regelverket vi følger er mer liberalt på enkelte steder og mindre liberalt på andre, sier Vee Hanum til Medier24.
Blant annet viser hun til Ofcom-reglementet, som sier at kanaler som sender fra Storbritannia i snitt kan sende ni minutter reklame i timen per døgn, mens i norske regler så er det lov med tolv minutter reklame per time per døgn.
– Det kulturministeren kaller et smutthull er senderlandsprinsippet, som har vært grunnleggende for all EU-regulering av tv-markedet i over 20 år. Intet mindre, sier hun.
Hun viser også til at det er historiske årsaker til at NENT-kanaler, som for eksempel TV 3, ikke sender fra Norge, nemlig at de ble etablert mens det fremdeles var kringkastingsmonopol i Norge, og derfor ikke hadde anledning til å etablere seg her.
– Da TV3 først ble etablert i 1987, var det for å omgå kringkastingsmonopolet at kanalen ble etablert i London, med felles utspilling til hele Skandinavia. Det var mye politisk støy i Norge rundt etableringen av TV3 og det var snakk om å hindre signalene til kanalen. Slik vi tolker det nye lovforslaget vil det pålegges TV-distributørene å sensurere, sier hun og viser til denne formuleringen, hvor man blant annet bruker ordet «sladding»:
«Departementet ser for seg at tilgang til markedsføringen kan hindres eller vanskeliggjøres på ulike måter. For det første kan tilgangen til markedsføringen hindres eller vanskeliggjøres ved sladding eller andre løsninger som filtrerer ut markedsføringen. Som nevnt under pkt. 5.4.2 kan det være variasjoner mellom ulike aktører og nett mht. hvor enkelt det er å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen til den ulovlige markedsføringen som formidles. Distribusjon i TV-distributørenes lukkede nett forutsetter avtale mellom distributør og fjernsynskanal/bestillingstjeneste, i motsetning til distribusjon via åpne bredbåndsnett.»
Vee Hanum viser også til det gjeldende EU-direktivet for kringkasting, og mener forbudet kan tenkes å være i strid med EØS-regelverket.
– Ikke et smutthull
Også kommunikasjonsdirektør i Discovery, Espen Skoland, avviser at det dreier seg om et smutthull i lovverket.
– Dette dreier seg ikke om et smutthull. Vi forholder oss til de lovene og reglene som gjelder for kringkastingsfeltet, både i Norge, Storbritannia og EU. Regjeringen prøver nå å endre regelverket. Så får vi se om dette er en lovendring som er tillat, gitt de reglene som gjelder for Norge som EØS-land, sier han til Medier24.
Han sier også at han tror Grande og departementet ikke fullt ut forstår konsekvensene av forslaget de i dag har fremmet.
– Jeg tror faktisk ikke Grande skjønner helt hvor hardt hun strammer grepet om den kommersielle TV-bransjen i Norge når hun på den ene siden raust deler ut statsstøtte på 135 millioner kroner til et TV 2 som går 400 millioner i overskudd, og på den andre siden kapper av en sentral finansieringskilde for de to eneste kommersielle kringkasterne i Norge som ikke mottar penger fra staten, sier han.
