De får prostituerte, dealere og elite­soldater til å snakke. Slik jobber Insider med kildene

I sju og åtte år har reporter Stein Morten Lier (51) og reporter og regissør Atle Evang Reinton (43) jobbet med Insider, som går på TVNorge-kanalen Max.

Programmet går i dybden på lyssky miljøer og prøver å avsløre de sidene av Norge som folk flest ikke ser; kriminalitet, spesialstyrker, etterretningstjeneste og nødetater, for å nevne noe.

Og strategien er såre enkel: Fortell historier gjennom folk – fra nedenfra og opp.

– Vi lar menneskene få lov til å si og komme til orde på godt og vondt og vise fram det de holder på med, så skal vi ikke sable dem ned ved å være superkritiske. Vi skal selvfølgelig stille kritiske spørsmål til dem, men la dem få lov til å utfolde seg. Så er det heller opp til seerne å gjøre seg til doms over hva de synes om oppførselen deres, sier Reinton.

Og det handler om å være nære. Veldig nære. Faktisk så nære at det noen ganger blir ubehagelig.

På den måten blir det god TV, forklarer journalistene.

– Grensene mellom å være journalist og kompis flyter litt i hverandre, for du er avhengig av at de skal stole på deg over tid og at de ikke skal forsvinne. Så du må hele tiden være litt «venn». Når programmet er sendt, så kan vi ikke bare «kaste» dem, men også ta litt vare på dem, så man føler jo at man aldri har fri, forteller Lier.

Mange har tatt liv, men få er drapsmenn

De lager saker på tunge kriminelle, på folk som har tatt liv, på prostituerte, eliteavdelinger i Forsvaret – og mye annet. Fellesnevneren er at det er en spesiell og uvanlig historie. 

Begge innrømmer at det er ofte krevende å jobbe opp mot de kriminelle miljøene, for ofte er dette kilder som ikke skjønner at journalistene ikke er på jobb hele tiden.

– De ringer alltid på kveld, natt og helg. Av og til er det også mennesker i livskriser som er på følgen og som trenger å snakke med deg, for kanskje opplever de at vi er de eneste folkene som vedkommende kan stole på. For min del har det vært en stor privat kostnad, sier Reinton og fortsetter:

– Man må sette noen grenser også, ellers spiser det deg fullstendig opp.

Begge er opptatt av å vise kildene respekt – og de prøver alltid å møte menneskene uten for mye fordommer. For selv om de kanskje har tatt dumme valg, så er de likevel verdt like mye som alle andre, forklarer de.

– Faren min, som var drapsetterforsker i mange år, pleide å si at han har møtt veldig mange mennesker som har tatt liv, men han har sjelden møtt en drapsmann. De menneskene som bevisst dreper er det veldig få av, så det er folk som har tatt dumme valg. Og kanskje ønsker de å gjøre noe med det, sier Lier.

– Ja, det er viktig å ikke ha piggene ute når de gjør ting som du kanskje synes der forkastelig eller bestialsk. For meg handler det om å forsøke å forstå mennesket – og hva som driver dem.

Slik får de kildene til snakke

Begge understreker viktigheten av å være ute og møte folk, bygge nettverk og få kilder til å stole på deg. Og det handler om å forstå miljøet og deres utfordringer.

Nå som de har holdt på i flere år, så er det veldig ofte at kildene kommer til dem. Tilliten er bygd over tid – og ofte kan journalistene nærmest velge og vrake.

– Veldig mange ønsker å stå fram med sin historie, og vi må være forsiktige noen ganger, for ofte forstår de ikke at det kan få konsekvenser for seg i ettertid, forteller Lier og fortsetter:

– De tror det går på TV én gang også er det glemt, men nå er det uendelig med repriser, nett og slike ting. Så vi har en jobb å gjøre med mange moralske dilemmaer. Og vi prøver å være så ærlige som mulig.

– Hvordan får dere utvalgte kilder til å stå fram?

– Når man først har jobbet med én kilde, så kjenner de 10 andre mennesker som har en historie å fortelle. Jungeltelegrafen er viktig for oss i det kriminelle miljøet. For når noen går god for deg, så har du nærmest uendelig med kilder, bare man er etterrettelig og kan stoles på.

Ikke lett å få innpass

Redaksjonen jobber mye opp mot Forsvaret, der de forteller historier om alt fra eliteavdelinger til jagerfly.

I det siste har Medier24 skrevet en del om åpenhet i Forsvaret, hvor Aldrimer.no mener at de har store utfordringer – og Klassekampen ikke er like enig.

– Hvordan opplever dere åpenheten i Forsvaret?

– Det er ikke lett å få innpass, men det hjelper at jeg har bakgrunn fra Forsvaret selv. Dette er en langvarig prosess for oss, for ofte har vi jobbet i noen år med et prosjekt før det blir realisert. Så jeg er egentlig enig med begge avisene, sier Reinton og fortsetter:

– Forsvaret er på en måte åpent, men på sine egne premisser. De bestemmer selv hva de vil være åpne på og ikke. Hvis jeg skal være helt ærlig, så er det de som velger hva vi skal lage programmer om, for vi har en lang ønskeliste og de velger hva vi skal få slippe til på.

Journalistikk eller underholdning?

– Er det underholdning eller journalistikk dere driver med?

– Begge deler. Men journalistikken kommer først. Det som er spesielt med Insider er at vi ofte går ut – uten å vite hva vi skal lage. Vi går i opptak med noen kilder og bruker lang tid på å finne historien. Det er ofte vi sitter i klippen og sier "shit, hvilken historie er det vi egentlig skal fortelle?" det stiller store krav til de menneskene rundt oss, sier Lier.

– Jeg opplever ingen motsetning mellom en god historie og god journalistikk. Når journalistikken blir en vesentlig del av historien, og du står på det moralske rette ståstedet, blir både historien og journalistikken bedre. De støtter opp under hverandre i stedet for å spenne beina, forteller kollegaen.

– Blir man mett av å jobbe med dette?

– Hahaha, man blir sliten. Men hver gang vi har levert en sesong og det er morsomt å ha det på skjermen, så får man ny energi til å kaste seg over nye ting. Det er jo moro, mener Lier.

– Jeg har nok blitt mer kresen på hva jeg ønsker å gjøre. Jeg har vært mye lei av å lage saker på ruskriminelle. Å bli bestevennene til dem, med enorme personlige problemer, for å lage et program – det har jeg gjort såpass mange ganger nå, at det sitter langt inne å gjøre igjen. 

– Så dere fortsetter?

– Å ja da. Dette er en livsstil, ler Reinton.