Kvinner spiller biroller i Hollywood, men regjerer på TV. To tøffe premierer denne uka
«The Catch» fortsetter revolusjonen som «Orange Is the New Black» startet.
NTB
PublisertSist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
London/Paris (NTB-Emil L. Mohr): Hollywood får så ørene flagrer for mangelen på sterke jenteroller på film. Men i TV-segmentet stiller det seg annerledes.
Og denne uka står i de tøffe kvinnekarakterers tegn.
Med mesterbeltet på vender «Orange Is the New Black» tilbake på Netflix fredag. I utfordrerhjørnet stiller «The Catch», som får premiere på FEM tirsdag.
Er du klar for sesong fire med denne gjengen? TRAILER:
Mens Emmy-grossisten «OITNB» knapt trenger noen presentasjon, er sistnevnte satt i et rikingmiljø i Los Angeles. Mireille Enos, kjent fra amerikanske «The Killing», spiller en økokrim-privatetterforsker som selv blir rundstjålet av en hvitsnippforbryter i kretsen.
– Det er en av få serier i den klassiske svindelsjangeren, forteller hun til NTB i London.
– Selv om vi har fått servert mye av den slags på kinolerretet – «Eventyreren Thomas Crown», «Mr. & Mrs. Smith», til en viss grad «James Bond» – har vi foreløpig ikke sett så mye til det på fjernsyn.
«The Catch»
Amerikansk krimserie fra 2016
Ansvarlige produsenter: Shonda Rhimes og Betsy Beers
I rollene: Mireille Enos, Peter Krause, Alimi Ballard, Jay Hayden, m.fl.
Premiere: 14. juni på FEM
«The Catch» er ikke bare original. Etter finanskrisa og foran presidentvalget er den høyst relevant, skal vi tro Enos.
– Vi mennesker er som mest sårbare overfor svindlere når vi opplever store sosiale forandringer, når vi åpner et nytt kapittel av livet, hevder hun.
– Forholdene må ligge til rette for å bli lokket utpå. Og valget kan resultere i betydelige endringer og skifter, uavhengig av hvem som vinner. Dermed er det fritt fram for lurendreiere igjen.
«Orange Is the New Black»
Amerikansk dramaserie fra 2013
Ansvarlig produsent: Jenji Kohan
I rollene: Taylor Schilling, Laura Prepon, Kate Mulgrew, Lea Delaria, m.fl.
Sesongpremiere: 17. juni på Netflix
Fengselsfugler
Enos-skikkelsen Alice Vaughan ville hatt lite å stille opp med overfor «OITNB»-gjengen.
Den sitter nemlig bak lås og slå allerede, noe Kate «Red» Mulgrew mener er én grunn til at hun og medsøstrene revolusjonerte strømmefeltet i 2013.
– Istedenfor å måtte se opp til de «vakre» menneskene på skjermen, titter du rett bort – hvis ikke ned – på oss, sier hun til NTB i Paris.
– Da blir det straks lettere å sympatisere med – og virkelig se – disse «avkledde» damene som er havnet på skråplanet. Du putter deg selv inn i det, og du blir selv en del av historien.
Angivelig har den feirede produsenten Jenji Kohan sørget for at den fjerde sesongen er den «mørkeste» hittil.
– Vi befinner oss i en «trykkoker-situasjon» hvor hun bare fyller på og fyller på. Til slutt er noe nødt til å gi etter, hvilket det gjør, sier Mulgrew, som tillater seg litt spesialskandiavisk publikumsfrieri ved å trekke paralleller til teaterlitteraturen.
– Ibsen var den første som forsto seg på klassekonflikter, og det finnes definitivt en klassestruktur i fengslet. På den annen side var Ibsen mer opptatt av å «ta» de bemidlede, så dette er strengt tatt mer strindbergsk i natur, humrer hun.
Vikingalibi
Også Enos har vikingalibiet i orden, etter å ha laget 44 «The Killing»-episoder sammen med svenske Joel Kinnaman.
Hun gleder seg over at kollegaen siden er blitt superstjerne, med alt fra «House of Cards» til «Suicide Squad» på CV-en.
– Han er overalt – og fortjener det, attesterer hun.
– Han er begavet og bedårende, men først og fremst en veldig varm person. Han er et av favorittmenneskene mine på jord.
– Hvordan står det til med «The Kiling»?
– Den er ned- og tilbakelagt, skjønt vi fleipet med at vi skulle gjøre comeback om ti år med spillefilmversjonen, røper Enos.
– Problemet er at idet serien ble avsluttet, var ingen av oss politifolk lenger. Altså er det vanskelig å forestille seg hva vi faktisk skulle funnet på.
