En sommerdag i juni 2015 kom telefonen fra USA: «Hi, we just bought the olympics. Can you fix the press release?»

Under første dag av Nordiske Mediedager i Bergen torsdag var det tid for oppdatering og oppsummering etter vinterens store sportshøydepunkt:

Hvordan gikk det egentlig med Discoverys første OL? Det gikk ganske bra, oppsummerte sportsdirektør Eirik Koren og kommunikasjonsdirektør Espen Skoland.

Men det begynte ikke i Pyeongchang. Det begynte som kjent i slutten av juni 2015. Da slo det ned som en bombe i hele medie-Norge at TV-giganten Discovery hadde brukt flere milliarder på å kjøpe fire OL for en rekke land.

Og det slo strengt tatt ned som en bombe for TVNorge også:

- Jeg husker hvordan jeg fikk en telefon fra USA. «Hi, we just bought the olympics. Can you fix the press release?», lød beskjeden, minnes Skoland.

- Da måtte jeg bare ringe Harald Strømme og spørre om han hadde fått med seg dette...

- Hvor mange jobbet det med sport hos dere da?, spurte moderator Sarah Sørheim.

- Da Discovery kjøpte OL var vi fem personer som jobbet med sport, svarte Koren.

- Og så ble dere 200?

- Ja, med alle som var involvert var vi vel nesten det.

Fra Olsbu-trøbbel til andre kriser

I ettertid gikk det meste ganske bra i OL. Men det var noen store og små tabber underveis. Som da det var split screen og reklamepause mens Marte Olsbu skjøt seg til sølv på skiskyttersprinten.

- Vi skjønner selvsagt at det ble mye kjeft, erjente kommunikasjonsdirektør Skoland.

Men flere litt mindre synlige og kjente tabber var det også. Som konsekvenser av å være en del av en internasjonal gigant.

- Det var en bonde som hadde gravd opp en fiberkabel i Canada, noe som kunne koblet fra hele Europa. Og så hadde noen rotter spist på en kabel i Berlin, det var reserven, minnes Koren.

Men norske Discovery lagde litt trøbbel selv også. Som da finalen i sprintstafett for langrennsdamene ikke gikk direkte.

Reklamepausen var rett og slett for lang. Ventetida før finale for kort.

- Da måtte vi sende den 23 sekunder forsinket, erkjente Koren.

- Og de som hørte på NRKs radio samtidig som de så på TV, ble ganske forvirret..., minnet Sarah Sørheim om.

Alt ble ikke like morsomt

TVNorges plan var ikke bare sport. Eller intervjuer. Og OL-studio. Hver kveld skulle det være talkshow med Jon Almaas og Anne Rimmen fra Sentralen i Oslo:

- Vi trodde folk var litt lei av sport, og at vi da kunne kjøre på med litt humor og underholdning, sa Espen Skoland.

Men der tok han feil, erkjente produsent Hasse Lindmo fra Concorde, som stod for programmet.

- Vi tok kanskje litt for mye i på den underholdningsbiten...

- Selv om klokka er åtte og det begynte å bli mange timer siden, forventet nok mange fortsatt å se sport, sa Lindmo.

Og i hvert fall ikke en Fredrik Skavlan - som virkelig ikke var interessert i sport.

Derfor skrudde programmet om allerede fra dag 2:

- Da gikk vi inn i en «fly og skru»-fase. Humoren var bra, men folk ville ha høydepunkter og sport, selv om de var 17 timer gamle, sa Lindmo.

- Men heldigvis var det ikke noe mangel på sport og gull å feire, la han til.

Kommunikasjonsdirektør Espen Skoland fikk mange tekstmeldinger med Caps Lock i løpet av OL - særlig om kveldsshowet:

- Da skjønte vi at vi måtte lytte til folket. Og når vi gjør det, så var det godt å se at produksjonen snudde seg helt rundt så godt, sa han.

Et tegn på framtida

Discoverys første OL var også et tegn på TV-framtida: TV-selskapet kjøpte rettighetene, skulle sende det i mange land, og lokalt samarbeidet de norske kanalene med flere produksjonsselskaper.

Og kanskje er tida over da en gigantisk allmennkringkaster kan kjøpe rettighetene og rulle ut sitt maskineri.

- Pengesterke folk vil kjøpe rettigheter, og så vil man sette sammen lag som produserer, mente Hasse Lindmo.

Tre OL til skal det bli. Og moderator Sarah Sørheim slo fast:

- Det første gikk jo bra! Heldigvis.