Discoverys TV-team fant 4 meter stor flenge i Estonia-skroget

Dokumentarskapere har funnet et 4 meter høyt hull på siden av den forliste passasjerfergen Estonia. Funnet kan resultere i at vraket blir undersøkt på nytt.

– Når man har funnet noe nytt, plikter man etter min mening å undersøke det og prøve å komme med en forklaring, sier professor i maritim teknikk Jørgen Amdahl ved NTNU til VG.

Skaden måler 4 meter i høyden og rundt 1,2 meter i bredden og må ha blitt påført skroget til passasjerfergen Estonia med en kraft på mellom 500 og 600 tonn, ifølge Amdahl. Han har medvirket i dokumentarserien som er laget av Monster og Dplay, som omtales av VG på dagen 26 år etter forliset i Østersjøen.

501 av de 852 passasjerene som mistet livet i «Estonia»-tragedien, var svenske. Seks var nordmenn. Selv om havarikommisjonens rapport rettet kritikk mot verftet, ble ingen ansvarliggjort for at så mange liv gikk tapt.

Steiner eller ujevnheter i havbunnen kan ha trykket inn i dette området på «Estonia» etter at hun sank. Amdahl mener likevel funnet gjør det nødvendig med en gransking av skaden.

Forbød dykking ved vraket

Ingen har vært nede ved vraket siden gravfredspakten ble undertegnet av Sverige, Finland, Estland, Latvia, Danmark, Russland og Storbritannia. Avtalen erklærer Estonia som en fredet gravplass og forbyr all dykking ved vraket, som ligger i internasjonalt farvann.

Dokumentarskaperne har valgt å trosse avtalen og vært nede med en undervannsdrone for å filme vraket. En av sekvensene i serien «Estonia – funnet som endrer alt» viser den store flengen i skroget, hvor man kan se inn i det som trolig er en lugar.

– Hvorvidt denne skaden hadde noe å gjøre med tragedien, må våre tekniske eksperter vurdere nærmere. Så må politikerne avgjøre om det er behov for ytterligere undersøkelser, sier rådgiver Mart Luik for Estlands utenriksminister til VG.

Han er en av flere representanter for den estiske regjeringen som 18. september var Oslo for å vurdere det nye funnet.

Baugporten revet av

Havarikommisjonen har konkludert med at forliset skyldtes en feil som gjorde at baugporten ble revet av og fergen raskt fylt med vann. Ingen tør konkludere nå med at hullet i skroget kan ha hatt noe med ulykken å gjøre eller at det har bidratt til at skipet sank så raskt som det gjorde.

Men fra flere hold blir det etterlyst nye undersøkelser av havaristen og omstendighetene bak forliset som er blitt kalt som Europas verste skipskatastrofe i fredstid siden Titanic gikk ned i 1912.

Talsperson Lennart Berglund for Stiftelsen Estoniaoffren och Anhöriga, den største pårørendeforeningen, sier til VG at de har gitt full støtte til Monster og Dplay’s operasjon. Estiske etterlatte har på sin side gått til retten med krav om nye undersøkelser.

– De nye funnene som presenteres i dokumentarserien, er av stor allmenn interesse, de reiser spørsmål om den offisielle forklaringen som foreligger i dag, og kan forhåpentligvis føre til mer kunnskap om hvorfor Estonia sank. Dette kan være med på å gi de etterlatte og overlevende flere svar og til og med kanskje en avslutning på saken etter 26 år, sier kommunikasjonsdirektør Hanne McBride i Discovery Norge.

– Produksjonsselskapet Monster har lagt ned en formidabel jobb, og dykket som ble gjennomført, var høyst journalistisk motivert og grundig vurdert både etisk og juridisk, sier hun.