Det siste året har Ingvill jobbet med å få kollegaene til å skrive klarere: Det har hun nå blitt hedret for

– Vi møter oss selv i døra stadig vekk når vi jobber med språk. Vi skal «foreta en utredning» og «kartlegge en situasjon», istedenfor å utrede og kartlegge. Ordet «understøtte» er et eksempel på et ord som vi bruker veldig mye. Vi kan jo bare skrive «støtte». Ofte kan vi få fram poengene våre like godt eller bedre ved å bruke færre ord.

Det sier Ingvill Eriksen, kommunikasjonsrådgiver i Direktoratet for e-helse, til KOM24.

Hun brenner for at byråkratene skal bruke et enklere og mer tilgjengelig språk når de kommuniserer.

Dette er vinnerne av klarspråksprisene 2020

Videre forteller Eriksen at mange skriver overdrevent vanskelig og at en måte å forenkle teksten på kan være gjøre språket aktivt i stedet for passivt.

– Jeg er også opptatt av at klart språk ikke nødvendigvis betyr å forenkle språket for enhver pris. Ikke alle tekster kan være frie for fagspråk. Men vi skal uttrykke oss på en forståelig, korrekt og god måte med tekster som er tilpasset dem vi skriver for.

Språklige utfordringer

Tirsdag ble årets klarpråkspriser delt ut. Der mottok Eriksen prisen for «Årets trekkhund» for sin innsats i arbeidet med klarspråk i Direktoratet for e-helse.

«Hun er systematisk og inspirerende, og hun kan vise til gode resultater», uttalte juryen i sin begrunnelse.

– Det er en veldig hyggelig anerkjennelse å få, og som vi tar med oss som motivasjon for å fortsette det gode arbeidet. Jeg deler denne prisen med resten av direktoratet, sier Eriksen til KOM24.

Men hvordan definerer Direktoratet for e-helse klarspråk?

– Vi har tatt utgangspunkt i den offisielle versjonen til Språkrådet, nemlig at en tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal, sier hun.

Bakgrunnen for å sette i gang et klarspråkarbeid, var at vi så behovet for ikke bare å skrive bedre, men for en kulturendring der de ansatte har blitt mer bevisste på hvordan vi kan jobbe for å skape forståelse og resultater, forklarer hun.

– Som statlig virksomhet kan vi ha våre språklige utfordringer ettersom mange bruker et komplekst fagspråk, sier hun.

UNE har fått pris for sitt arbeid med klarspråk. Nå deler kommunikasjonsdirektøren sine erfaringer

Arbeidet fortsetter

Det siste året har direktoratet jobbet systematisk med klarspråk, blant annet ved å utarbeide en språkprofil.

– Denne inneholder alt fra rettskriving til konkrete skrivetips. En viktig del av dette arbeidet har vært å få til en endring i de ansattes bevissthet rundt dette området.

I tillegg har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra alle avdelinger regelmessig deltatt på månedlige skriveverksteder for utvalgte tema.

- Vi har i skriveverkstedene prioritert å få med oss både språkfantastene og dem som produserer store mengder tekst. I etterkant av verkstedene jobber arbeidsgruppa videre med tekstene i egne grupper på Workplace, vår viktigste interne kommunikasjonskanal. Det er veldig motiverende når vi klarer å skape entusiasme for at språk er gøy.

Prisen som «Årets trekkhund» er et bevis på at Eriksens arbeid er verdsatt. Men arbeidet slutter ikke her.

–Vi skal fortsette med skriveverksteder og fokusere enda mer på hvordan vi kan bruke de gode resultatene vi har skapt internt også i våre eksterne budskap. Får vi til kulturendring internt, vil det vises også i våre eksterne budskap, avslutter hun.

Beskylder McDonalds og NorgesEnergi for sportsvasking: – De bruker mer penger på å fortelle hva de gjør, enn å faktisk gjøre det