– Det var jo litt komplisert det der. Jeg skrev egentlig et intervju for bladet Det Nye, som jeg sendte til Statsministerens kontor for gjennomlesing, med en frist på 24 timer. De valgte å ikke foreslå justeringer, men heller be Det Nye sende en annen journalist for å gjøre intervjuet på nytt, sier forfatter og journalist Niels Christian Geelmuyden til Medier24.
Historien er velkjent i bransjen. Geelmuyden hadde forsøkt å få et intervju med Gro Harlem Brundtland i sju år, og da han til slutt fikk audiens, var det under forutsetning av at spørsmålene skulle bli sendt på forhånd, og at en kommunikasjonsrådgiver skulle være til stede.
– Jeg valgte derfor å gjengi henne ordrett. Det var en kjent sak at hun ordla seg rart muntlig. Det endte med at Det Nye trykket en revidert versjon, mens jeg tok med meg min versjon til Kapital, som trykket det der.
Kan bli praksis
Stuntet til Geelmuyden vekket oppsikt, og ble en snakkis, men hvorfor har vi tatt kontakt med Geelmuyden om intervjuet 26 år senere?
Tirsdag la det såkalte kildeutvalget frem sin rapport, med seks forslag til endringer i Vær varsom-plakaten. Ett av endringsforslagene er en innstramming i punkt 3.7, om å gjengi intervjuobjektets uttalelser.
■ Dagens punkt 3.7:
Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.
■ Forslag til nytt punkt 3.7:
Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser i indirekte sitater. Direkte sitater skal gjengis presist.
Flere tolker dette dithen at det ikke lenger holder å skrive sitater slik at de gjengir intervjuobjektets meningsinnhold, sitatene skal skrives ordrett slik de ble uttalt.
– Dårlig idé
Geelmuyden forteller at han gjennom sin tid som journalist har skrevet 600 portrettintervjuer, og at han stort sett alltid prøvde å gjengi sitater på best mulig måte.
– Jeg mener at det er en dårlig idé å gjengi ordrett. De fleste mennesker ordlegger seg dårlig muntlig, så jeg har aldri ment at det er en farbar vei. Brundtland-intervjuet var et unntakstilfelle blant mine 600 portretter.
– Så du liker ikke forslaget til endring som fremkommer av kildeutvagets rapport?
– Jeg vet ikke om det er noen god idé, det er jo at vi amerikaniseres på nok et område, sier han, og viser til at denne siteringspraksisen er vanlig i for eksempel USA.
– Hva med når jeg skriver denne saken, vil du at jeg skal sitere deg ordrett?
– Jeg vil jo foretrekke at du gjengir meg på best mulig måte, at du forsøker å lytte til hva jeg prøver å si, og gjengir det på en god måte.
