Krypterte meldinger og surfing på det hemmelige nettet - se, det var ikke så vanskelig

GIJC15: Selv ikke i baren etter en lang konferansedag. Vi dro på CryptoPub for å lære «digitalt kildevern i praksis»

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

DET HAR VÆRT en lang første dag av Global Investigative Journalism Conference på Lillehammer, men at klokka har passert ni, betyr ikke at programmet er over av den grunn.

De aller ivrigste og lærevillige journalistene har samlet seg til «CryptoPub» i hotellets mørkeste bar. For å lære å kommunisere uten andres søkelys.

- Når du ringer eller sender melding, blir det vanligvis registrert. Du legger igjen metadata. Noen kan se hvem du ringer eller sender melding til. Når du laster ned Signal, slipper du det, forklarer TV 2-journalist Ola Haram i den uformelle sesjonen rundt hans bord.

Og tross dårlig internett i kjelleren, får de fleste rundt bordet lastet ned appen. Som gjør hva?

- Når du bruker Signal, kan du ringe og sende meldinger uten at noen kan finne ut hvem og hva. Politiet kan heller ikke se det. De kan bare se at du bruker data, forklarer Haram.

OG MENS JEG LYTTER, laster jeg ned appen selv. Se, det var ikke så vanskelig. Omtrent som å laste ned WhatsApp.

Bare litt sikrere.

- Hvor sikkert er dette?, spør en av dem rundt bordet.

- Signal er trygt. Snowden har gått god for den, svarer Haram, litt muntert.

(Case closed?)

I appen ser jeg nå alle mine kontakter som har Signal. Det er forøvrig stort sett advokater eller journalister (som har vært på kurs).

Og nå kan jeg sende meldinger til dem uten at det synes noen andre steder enn i appen.

Skal jeg nå en kilde som ikke har Signal, er det bare å sende han eller hun en link fra AppStore.

NÅ ER DET KANSKJE ikke så ofte de fleste av oss er i slike situasjoner. Men det skjer. Og i andre land er det definitivt mer problematisk.

Det forteller Shihar Aneez, Reuters korrspondent i Sri Lanka. Han sitter rundt bordet og følger med. Allerede har han lignende apper på telefonen.

- Jeg må bruke det noen ganger. På et tidspunkt ble de fleste journalister overvåket. Da kunne vi ikke snakke med folk på telefonen, og aller helst måtte vi møte dem. Men med disse tjenestene kan vi kommuisere. Uten at de får trøbbel fra myndighetene etterpå, sier Aneez.

Han forteller at pressefriheten i landet er blitt bedre etter siste valg, men at det fortsatt kan forekomme både overvåking og andre utfordringer.

Aneez forteller forøvrig at han er mer enn gjennomsnittlig interessert i datajournalistikk. Da er han på rett sted, med over 50 kurs og workshops gjennom konferansen på Lillehammer.

- Jeg tror det er framtida. Både fordi det blir vanskeligere å få ut informasjon - og fordi du selv bør kunne hente ut og analysere informasjonen. Det er nøkkelen til god journalistikk.

- Du må selvsagt fortsatt snakke med folk, men du får bedre informasjon når du har dataene selv. Da kan du gå til eksperten og se hva han sier, i stedet for å få tallene fra eksperten og stole på dem, sier Aneez.

PÅ ET ANNET bord er det enda litt mørkere. En håndfull dataeksperter fra både Norge og andre land går i mellom bordene og kjører uformelle sesjoner og minkurs. Her møter vi Runa Sandvik ved enden av bordet, kjent som både «kryptohipsteren» og «hun norske som kjenner Edward Snowden».

Men aller mest er hun en «privacy and security researcher», som både jobber med prosjekter for uavhengige organisasjoner og holder kurs. Hun har flere ganger vært i Norge for å provosere norske redaktører.

Torsdag kveld lærte hun journalister fra hele verden å installere TOR - en «kryptert nettleser» som lyder det fulle navnet The Onion Router, og lar deg surfe på nett uten at noen ser hva du gjør. Det kan brukes til ordentlig mørke ting, men også bare for deg som helst ikke vil logges noe sted.

En av dem er tyske Lennart Bedford-Strohm.

- Når jeg leser på internett, så synes jeg rett og slett det er ukomfortabelt å vite at andre kan følge med på hva jeg gjør. Ikke nødvendigvis fordi jeg holder på med journalistikk. Men kanskje særlig hvis jeg er på jakt etter informasjon eller kilder, synes jeg ikke det er så greit, sier han.

Lennart er fortsatt student, og meldte seg på GIJC i siste liten. Det har han fått mye ut av, sier han. Og ikke minst har han lært hvor lett det faktisk var å installere TOR:

- Det er kjempelett. Jeg visste ikke at det var å enkelt, jeg trodde det var veldig komplisert og vanskelig. Men det er vel bare sånn man tror.

DET ER LETT, og du bør gjøre det, mener Runa Sandvik. Hun er på vei til et nytt bord igjen. Og er fortsatt like tydelig på at norske redaktører og journalister bør ta ansvar for det digitale kildevernet overfor sine kontakter.

- Et minimum er at du har en eller flere mulighete for å kommunisere sikkert når det er behov for det. Du må vite hvordan du gjør det, og du må hjelpe kilden din, mener Sandvik.

Såkalte CryptoPartys arrangeres støtt og stadig mange steder i verden. Enten formelt og med ordentlige kurs, eller mer uformelt rundt et bar-bord der alle slags ønsker og guider kan tas på sparket.

For så lett er det, understreker Sandvik:

- Verktøyene nå er blitt veldig mye lettere å bruke. Før var det fort å gjøre feil, men det er ikke slik lenger. Kryptering og sikker kommunikasjon er lett.

- Og utgangspunktet er at alt kan lyttes på. Det er viktig å huske, sier Sandvik.

Alt kan lyttes på, og det gjør man nok. Og Sandvik følger godt med i den hjemlige, norske debatten fra sitt hjem i USA.

Senest på det siste kapittelet i eventyret om den såkalte mobilspionasjen med falske basestasjoner i Oslo sentrum.

- Aftenposten sier at vi har falske basestasjoner. Myndighetene sier nei. Og så gir myndighetene 11,5 millioner kroner til å avdekke falske basestasjoner...da tror jeg vi kan bli skeptisk med god grunn, sier Sandvik.

Powered by Labrador CMS