NRK er straks ferdig med å digitalisere den norske TV-historien: – En stor og kompleks jobb

I dag er det relativt enkelt å lage radio og TV: Du kan dra opp telefonen, sette på et opptak og få et ganske godt lydklipp eller en liten videosnutt, som helt fint kan brukes i en radiosending eller på Facebook. Slik har det ikke alltid vært. 

Den siste uka har det kommet fram at NRK ikke lenger har opptakene fra månelandingen i 1969, og at sendingen fra EF-natta i 1972 heller ikke er tatt vare på. 

Det er det imidlertid mye annet som er. 

I kjølelageret på Marienlyst har NRK bevart anslagsvis 33.000 bokser med TV-opptak i arkivet, men hvor mange filmruller som ligger lagret er det imidlertid umulig å fastslå, ifølge NRK. 

Den enorme jobben med å digitalisere det hele – altså å overføre hele fjernsynsarkivet fra film og bånd til filer – er så å si ferdig.

– Stor og kompleks jobb

NRK har brukt store ressurser de siste årene for å gjøre radio- og TV-programmer allment tilgjengelig, og nå gjenstår jobben med å gjennomgå materialet som kanalen har digitalisert.

Leder for NRK Arkiv, Ingrid Belt har jobbet i NRK siden 1987, og forteller at de nå er rundt seks årsverk som jobber med digitaliseringen. 

– Digitaliseringen var en veldig stor og kompleks jobb, og mye logistikk. Det er mye data og informasjon som skal knyttes sammen med dette. Vi begynte med digitaliseringen fra film til data-bånd – og dette har vi holdt på med i en årrekke, sier Belt. 

Nå ser imidlertid Arkivavdelingen i NRK lyset i enden tunnelen på digitaliseringen av de mange tusen filmrullene – og har delt over 30.000 titler fra arkivet med seerne i NRK TV. Helt tilbake fra de første ordinære sendingene på begynnelsen av 60-tallet.

I NRK TV gjelder det å løfte relevante opptak, i tillegg til å ha gode opplysninger på opptakene så det blir mulig for seerne å søke seg fram til opptakene selv.

– Nå i sommer så er det sommer-relevante ting som vi løfter fram. Men det ligger veldig mye der, og det er viktig at vi har gode opplysninger som gjør at det er mulig å søke fram. 

Ikke uproblematisk

De største utfordringene med å gjennomføre digitaliseringen, som NRK-arkivet har jobbet seg gjennom har blant annet vært varierende kvalitet på filmene, at det tekniske utstyret skal fungere, vedlikehold på maskinene og kompetansen til å bruke de. 

– De største utfordringene er at avspillingsutstyret ikke takler ulike typer formater, og mye av det utstyret går ofte ut på dato. Kvalitet på taper kan være vanskelig, kompetanse på å bruke utstyret og å knytte det opp mot opplysningene. Det kan være utfordrende å få det til å fungere godt sammen, sier hun.

Filmboksene NRK har gått gjennom og digitalisert kan være opptak av enkelte innslag, hele sendinger, eller opptak – med og uten teksting. 

Før filmrullene kjøres gjennom maskiner i sanntid og overspilles til fil, må filmen akklimatiseres fra kjølelageret i ca. et døgn. Så må den renses og vaskes, samt skjøtes dersom det er nødvendig. 

Noen bokser inneholder to ruller – en filmrull og en lydrull. Andre kan inneholde ti til tjue små ruller med film fra byråer. Det er et veldig stort spenn i hva som ligger i boksene, ifølge NRK. 

– Nå er jobben å gjennomgå, og sørge for at vi ikke går glipp av noe, sier Belt. 

Overføres til Nasjonalbiblioteket

NRK samarbeider med Nasjonalbiblioteket (NB) om at alt som digitaliseres i NRK sendes til Nasjonalbibliotekets virksomhet i Mo i Rana og lagres der. Statskanalen har også digitalisert så å si hele radio-arkivet i samarbeid med Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket tar vare på alt, så det er mulig å gjøre det om igjen, hvis det skulle være nødvendig, ifølge Belt. 

Det fysiske arkivet sendes fortløpende til Mo i Rana, når båndene er omgjort til filer. I tillegg blir også det digitale arkivet lagret hos Nasjonalbiblioteket. 

– I sommer sender vi over en del når det er klart, men vi sender alt fortløpende. NB skal betjene forskere og undervisning, men det er klart at dette er jo tv- og radiohistorie som jo er folkets. Det er viktig at vi jobber for at det skal bli tilgjengelig for alle, sier Belt. 

Kulturarven skal hvile i fjellet i Mo i Rana

De fysiske eksemplarene av TV-arkivet blir liggende i fjellet i klimatiserte lager hos Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, ifølge Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre. 

– Det digitaliserte arkivet, er det viktigste, og der vil vi gi tilgang til flest mulig. Hele NRK jobber med å få radio og fjernsyn tilgjengeliggjort for alle, sier Myhre og fortsetter:

– Så vil vi jobbe for at det skal være tilgjengelig for alle forskere. Så man for eksempel kan se Dagsrevyen fra 1994 hvis man forsker på noe fra denne tidsperioden, sier han. 

Han forteller at de også har fått en god del millimeter med bånd. 

– Av det fysiske så har vi fått mye hittil, så har vi ganske mange millimeter med kassetter, sier han.