Flere aviser opplever økning av digitale abonnenter. Vi spurte tilfeldige på gata om deres avisvaner

Norge er ledende på betalingsvilje for nyheter på nett – viser den nye Reuters-undersøkelsen.

Samtidig viser også undersøkelsen at godt over halvparten ikke har betalt for nettnyheter det siste året – og de ser heller ikke for seg at de skal begynne å betale.

Det er også ikke overraskende en klar nedgang i kjøp av papiravisen, og hvis utviklingen fortsetter i samme tempo vil ingen kjøpe papiravis om sju år, ifølge rapporten.

Men medieforsker Jens Barland ved Høyskolen Kristiania er ikke bekymret for papiravisens død, og mener det er flere aspekter ved utviklingen av hvor mange, og hvem, som kjøper papiravis. 

– Jeg tror veldig på at et produkt som ligner papiravisen vil overleve, men det vil ikke være den papiravisen som vi har i dag, sier Barland til Medier24. 

Medier24 spurte en rekke tilfeldige forbigående på Karl Johan i Oslo om deres avisvaner. Se videoen her:

Folk på gata from Medier24 on Vimeo.

– Papiravisen vil gradvis forandre seg

Barland mener papiravisen gradvis vil forandre seg og at det vil bli enda tydeligere hvilket stoff som lages for nett – og hvilket stoff som lages for papiravis. 

– Som at papiravisen blir laget for den situasjonen den skal leses i. Mange har for eksempel et fast ritual hvor du må ha avis til frokosten eller i helgen. Det betyr at man toner ned hendelsesnyheter i papiravisen og fokuserer mer på annet stoff. 

Barland tror det vil bli enda mer bakgrunnsstoff, forklaringer, relasjonssaker og forbrukerstoff i papiravisen. 

– Det viser seg at det faktisk er veldig lønnsomt å holde liv i papiravisen, sier han.

– Selv om digitaliseringen gjør at det er mye billigere å produsere aviser nå enn før, så skal man hele tiden ha ned trykke- og distribusjonskostnadene, som gjør at flere går ned i frekvens. Jeg tror nok noen papiraviser fremover kun kommer til å bli utgitt noen få dager i uka. 

– Prisene har økt veldig

Medieforskeren mener at inntektsforskjellene alltid har vært der, men hans hypotese er at det er større forskjeller på lesing av avisene blant befolkningen etter inntekt i dag. 

– For i takt med at avisene har gått ned i opplag, har de også gått opp i pris. Prisene har økt veldig, og i gamle dager for 20 år siden så var idealet at aviser skulle være så billig som mulig for at flest mulig skulle lese de. Nå er det om å gjøre å se hvor høy betaling vi kan ta uten å miste nevneverdig med lesere. 

Det er bare å se DNs og Aftenpostens priser på løssalget i helgene mener Barland. 

– Da jeg jeg jobbet i Dagbladet for 20 år siden kostet avisen en tier.

Det er en liten økning i hvor mange som har betalt for nyheter på nett – 30 prosent i fjor mot 26 prosent i 2017. 

– Bak de tallene så skjuler deg seg nok mange kampanjer. Det er det at når du har noe nytt så fungerer det en stund, men når kampanjen er over så er det nok en del frafall, mener Barland. 

Han mener konsern som Amedia, Schibsted og Polaris Media vært veldig flinke til å bygge digitale forretningsmodeller. Hva som selger og hvilke saker som konverterer.

– Det er den ene siden av det. Men det er også en ganske stor del som forventer at det som er på nett skal være gratis.

– God hjelp fra Spotify og Netflix

– De norske mediehusene har også fått god hjelp av Spotify og Netflix, fordi de har etablert en forventning og kjøpsvane hos kundene om at hvis du betaler så får du noe som er bedre enn det som er gratis, og du får noe som er av en annen kvalitet. Alle kan få litt gratis, men skal du ha alt sammen så må du betale for det.

Barland tror digitale abonnenter kommer til å fortsette å øke, men at mediene kommer til å møte nye, store utfordringer.

– Spesielt det å unngå frafall etter at en kampanjeperiode er over, og få kundene til å bli langsiktige abonnenter – å få dette livslange forholdet. 

Den andre siden av det er at mediene må møte den nye gruppen med kunder som ikke allerede har kjøpevanen.

– De må vinnes på en annen måte enn de som har blitt vunnet til nå. Og jeg tror flere begynner å nærme seg å knekke koden. 

– De har en stor jobb foran seg

I undersøkelsen har de også sett på forståelsen for pressens finansieringskilder, og det viser seg at hver fjerde nordmann blokkerer annonser. 

Barland tror at de som har et kommersielt budskap som de formidler gjennom annonser har en jobb med å utvikle produktet slik at reklamen ikke oppfattes som støy.

– Det er veldig vanskelig, men jeg tror at de som driver med dette har en stor innovasjonsjobb foran seg. 

Samtidig mener han at det er viktig at mediene samarbeider med dem som jobber med annonser for å utvikle nyttig reklame. 

– Som for eksempel papiravisen til Aftenposten. Den har veldig mye reklame som er nyttig for leserne. Og det er også noen som leser avisen kun for å lese reklamene – det er til og med noen som ringer inn å klager hvis de ikke fikk med reklamen i avisen.

Det skjer det også understreker Barland, og mener poenget er at de må jobbe med reklamekundene sine for å gjøre reklamen om til noe nyttig og noe som folk vi lese eller se.