Fredag i forrige uke gikk fristen for å levere høringssvar om de nye reglene for digital nullmoms – kalt «Merverdiavgiftsfritak for digitale publikasjoner».
Nærmere 50 instanser har levert sine innspill og blant dem er en rekke medieorganisasjoner, som Fagpressen, MBL, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, har levert sine innspill.
I tillegg har en rekke mediebedrifter levert høringsinnspill, blant dem Aller Media, Schibsted, Polaris, Egmont, TV 2 og Teknisk Ukeblad.
En stor andel av høringsinstansene er glade for forslaget, men skeptiske til innretningen av fritaket, blant annet kravet om «dokumentfiler med tekst og stillbilder».
– Dårlig tilpasset den digitale virkeligheten
Aller Media peker blant annet på at de ønsker at all digital og redaktørstyrt journalistikk skal ha momsfritak. I tillegg viser de til at forslaget virker å være «dårlig tilpasset den digitale medievirkeligheten» og skriver at vilkårene i forslaget framstår «for detaljerte og administrativt krevende».
«Forslaget vil åpne for vanskelige og lite praktiske grensespørsmål for bransjen», skriver de.
Egmont tar i sin høringsuttalelse til orde for å fjerne kravene om «dokumentfiler med tekst og stillbilde», «fast utgivelsesplan» og «nummerering», slik Skattedirektoratet har foreslått på vegne av Finansdepartementet.
Polaris og Schibsted News Media stiller seg i sitt innspill bak høringsforslaget til MBL. MBL skriver i sin uttalelse:
«Forslaget til merverdiavgiftsforskriften § 6-4-1 har store svakheter, som betyr at dersom fritaket gjennomføres på denne måten vil det i praksis ha svært begrenset betydning for tidsskriftene som omfattes. Det vil være tilstrekkelig at det stilles krav om at man opererer under samme varemerke, med samme utgiver og med samme ansvarlige redaktør».
Foreslår krav om dokumentfil og publiseringplan
Under Nordiske Mediedager i Bergen kunngjorde kulturminister Trine Skei Grande at hun ønsket å innføre digital nullmoms for digitale tidsskrifter.
– Jeg er glad for at vi nå kan si at vi vil utvide den momsen til å gjelde alle tidsskrifter også digitalt, sa hun til full jubel fra salen under mediedagene i Bergen.
Det har i etterkant blitt klart at på det tidspunktet var ikke alle detaljene på plass, og allerede kort tid etter at nyheten ble annonsert ble klart at det kunne dreie seg om fritak kun for elektroniske utgaver av papirtidsskrifter.
I høringsnotatet til nye retningslinjer som nå er sendt ut fra Skattedirektoratet, på vegne av Finansdepartementet, heter det blant annet:
«Det er ikkje ønskelig å avgrense eit fritak for elektroniske tidsskrift til å berre gjelde pdf-filer av den trykte utgåva, og direktoratet foreslår difor ikkje å ta inn ei slik avgrensing. Den elektroniske utgåva treng ikkje å være identisk med det trykte tidsskriftet så lenge det kan seiast å være same tidsskrift».
I forslaget til endring av forskriften heter det:
«Med elektroniske utgaver av tidsskrift menes dokumentfiler med tekst og stillbilder som
a) ikke er en elektronisk nyhetstjeneste
b) kommer ut periodisk med minst to nummer i året etter en fast utgivelsesplan
c) er nummerert og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke
d) omsettes under samme varemerke, med samme utgiver, ansvarlige redaktør og utgivelsesplan som et tidsskrift fritatt etter merverdiavgiftsloven § 6-3».
(Medier24s uthevinger)
I henhold til dagens lovverk og forskrift defineres ikke «nyhetstjenester som i hovedsak gjelder kun én sektor eller er rettet mot kun én interesse eller bransje» som en elektronisk nyhetstjeneste, og fagpresse i Norge faller dermed i alle hovedsak inn under tidsskriftdefinisjonen.
Les hele høringsnotatet her.
LO og NHO kritiske
Men det er ikke bare medieorganisasjonene som er kritiske til forslaget på innretningen av den nye ordningen.
Både LO og NHO tar i sine høringsinnspill til orde for at det er utfordringer knyttet til den foreslåtte modellen:
LO skriver:
«Prinsipielt bør momsfritak gjelde all journalistikk som fell inn under «lov om redaksjonell fridom i mediene». LO meiner dette er viktig også for å tryggje det norske demokratiet, norsk språk og kultur».
NHO skriver i sitt innspill at det er uheldig å legge føringer for hvordan mediebedrifter skal jobbe med digitalisering:
«Når merverdiavgiftsfritaket for elektroniske tidsskrifter knyttes til en trykt utgave, binder det mediebedrifter til å utgi papirversjoner av tidsskriftene for å oppnå merverdiavgiftsfritak. Det må tas høyde for at den generelle tendensen i samfunnet, også for mediebedriftene, er at man går bort fra papir. Det er derfor uheldig hvis det nye merverdiavgiftsfritaket skal legge føringer for hvordan mediebedriftene skal digitalisere produktene sine», skriver NHO.
Også Medietilsynet er kritisk til kravet om «dokumentfiler med tekst og stillbilder», og at man ønsker å begrense hva et digitalt tidsskrift kan inneholde for å få fritak:
«Avgrensninger opp mot hvilke tidsskrifter som kvalifiserer til avgiftsfritak bør knyttes opp mot tidsskriftenes innhold, målgrupper, sjanger og tematikk, og ikke opp mot hvilke uttrykksformer og type illustrasjoner som brukes (tekst, lyd, bilde og video)», skriver de og fortsetter:
«Reglene som settes bør derfor ikke være til hinder for at også nettbaserte tidsskrifter kan være i stadig utvikling. Dette er viktig for å legge til rette for innovasjon, utvikling og mangfold innenfor tidsskriftsformatet».
Ventet på høringssvarene
Da Medier24 omtalte høringsnotatet, svarte Ingrid Bøe Svestad, seniorskattejurist i juridisk avdeling, Skatteetaten, følgende i en e-post til Medier24:
«Skattedirektoratet har på vegne av Finansdepartementet sendt på høring forslag om regler for merverdiavgiftsfritak for elektroniske utgaver av tidsskrift og elektroniske bøker. Forslaget er i tråd med de avgrensninger som framgår av departementets omtale i Prop 1 LS (2018–2019) Kap 36.
I høringen inngår også forslag om en mindre endring i fritaket for elektronisk nyhetstjeneste. Den nærmere vurderingen av avgrensningen av fritaket vil bli foretatt etter at høringsinstansene har avgitt sine uttalelser».
