Vil gå bort fra krav om PDF-utgave – foreslår krav om «dokumentfil med tekst og stillbilder» heller

Saken er oppdatert med en kommentar fra Skattedirektoratet

Debatten om nullmoms for all digital journalistikk ruller videre.

Rett før jul sendte Skattedirektoratet, på vegne av Finansdepartementet, ut forslag til endringer i forskrift og regelverk for digital nullmoms for elektroniske tidsskrifter – som blant annet vil gjelde fagpresse i Norge.

– Intensjonen her er god, og man viser at det finnes politisk vilje på feltet. Samtidig er jeg glad for at de er klare på at de ber om innspill og tilbakemeldinger på hvordan dette kan løses, for det trengs, sier Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen, til Medier24. 

I 2016 innførte man momsfritak for digitale nyhetstjenester – men i pressemeldingen fra januar 2016 om innføringen heter det: «Nyhetstjenester som i hovedsak gjelder kun én sektor eller er rettet mot kun én interesse eller bransje, vil ikke være fritatt». 

Siden da har en rekke av presseorganisasjonene, blant dem Fagpressen og MBL, jobbet hardt for at momsfritaket også skal gjelde all digital journalistikk, også fagpresse.

Foreslår krav om «dokumentfil» og publiseringplan

Under Nordiske Mediedager i Bergen kunngjorde kulturminister Trine Skei Grande at hun ønsket å innføre digital nullmoms for digitale tidsskrifter.

– Jeg er glad for at vi nå kan si at vi vil utvide den momsen til å gjelde alle tidsskrifter også digitalt, sa hun til full jubel fra salen under mediedagene i Bergen. 

Det har i etterkant blitt klart at på det tidspunktet var ikke alle detaljene på plass, og allerede kort tid etter at nyheten ble annonsert ble klart at det kunne dreie seg om fritak kun for elektroniske utgaver av papirtidsskrifter. 

I høringsnotatet til nye retningslinjer som nå er sendt ut fra Skattedirektoratet, på vegne av Finansdepartementet, heter det blant annet:

«Det er ikkje ønskeleg å avgrense eit fritak for elektroniske tidsskrift til å berre gjelde pdf-filer av den trykte utgåva, og direktoratet føreslår difor ikkje å ta inn ei slik avgrensing. Den elektroniske utgåva treng ikkje å vere identisk med det trykte tidsskriftet så lenge det kan seiast å vere same tidsskrift».

I forslaget til endring av forskriften heter det: 

«Med elektroniske utgaver av tidsskrift menes dokumentfiler med tekst og stillbilder som

a) ikke er en elektronisk nyhetstjeneste

b) kommer ut periodisk med minst to nummer i året etter en fast utgivelsesplan

c) er nummerert og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke

d) omsettes under samme varemerke, med samme utgiver, ansvarlige redaktør og utgivelsesplan som et tidsskrift fritatt etter merverdiavgiftsloven § 6-3». 

(Medier24s uthevinger) 

I henhold til dagens lovverk og forskrift defineres ikke «nyhetstjenester som i hovedsak gjelder kun én sektor eller er rettet mot kun én interesse eller bransje» som en elektronisk nyhetstjeneste, og fagpresse i Norge faller dermed i alle hovedsak inn under tidsskriftdefinisjonen. 

Les hele høringsnotatet her. 

Venter på høringsinnspillene

På spørsmål om hvorfor de har formulert forslaget på denne måten, svarer Ingrid Bøe Svestad, seniorskattejurist i juridisk avdeling, Skatteetaten, følgende i en epost til Medier24: 

«Skattedirektoratet har på vegne av Finansdepartementet sendt på høring forslag om regler for merverdiavgiftsfritak for elektroniske utgaver av tidsskrift og elektroniske bøker. Forslaget er i tråd med de avgrensninger som fremgår av departementets omtale i Prop 1 LS (2018-2019) Kap 36.

I høringen inngår også forslag om en mindre endring i fritaket for elektronisk nyhetstjeneste. Den nærmere vurderingen av avgrensningen av fritaket vil bli foretatt etter at høringsinstansene har avgitt sine uttalelser». 

– Jeg blir litt i stuss

Per Brikt Olsen i Fagpressen er glad for intensjonen bak forslaget, og for at det skjer utvikling på feltet.

– Vi har forståelse for viktigheten av en tydelig avgrensing, men tror det må gjøres på digitale premisser for digitale utgaver. Dette er fullt mulig å få til, men det krever at dagens forslag til løsning endres. Vi i bransjen bidrar gjerne med å få beskrevet løsninger som ivaretar myndighetenes behov for avgrensning, samtidig som det kan fungere for dybdejournalistikken. Jeg håper vi nå kan få til en aktiv dialog med både FIN og Skattedirektoratet slik at det blir en fornuftig løsning for alle parter, sier Brikt Olsen. 

Han er ikke overbevist om at den utformingen Skattedirektoratet foreslår på vegne av Finansdepartementet er det riktige utformingen for nettopp fagpressen. 

Han peker på en rekke punkter i de forslåtte endringene i forskrift og lovverk, hvor han mener det er behov for avklaringer. 

– På den ene siden sier man innledningsvis at kravet om PDF ikke tas inn, men så ser man i det konkrete endringsforslaget til forskriften at man krever «dokumentfiler med tekst og stillbilder». Da blir jeg litt i stuss, for det må jo være mye av det samme, sier han. 

Han stiller også spørsmål med hva direktoratet mener med «nummerert, og er ledd i en ikke tidsbegrenset rekke». 

– Det gir ikke mening for de heldigitale, men heller ikke for dem som har en papirutgave. De bruker også publiseringsløsninger, uten at de nummererer publiseringen av de digitale utgavene sine, sier han. 

Høringsfristen er 15. februar 2019.

– Fjerne forskjellen

I en pressemelding fra mai 2018 sa kulturminister Trine Skei Grande at de ønsket å fjerne papirkravet for momsfritak for tidsskrifter.

– Vi ser at innføringen av merverdiavgiftsfritak for de elektroniske nyhetsmediene har hatt ønsket effekt. Derfor mener regjeringen det er riktig å fjerne forskjellsbehandlingen på journalistikken som er produsert i tidsskrifter, sa kulturminister Trine Skei Grande da. 

Videre sa hun at fagpressen og tidsskriftene spiller en viktig rolle for demokratiet, og at det er viktig at de henger med i den digitale utviklingen. 

– Vi har et stort mangfold av tidsskrifter og fagpresse i Norge, som innenfor hver sin nisje spiller en viktig rolle i å formidle informasjon og fremme debatt. Dessuten spiller de samlet sett en stor rolle i demokratiet vårt. Avgiftsmessig forskjellsbehandling kan hemme modernisering og digital utvikling.