- ERIK NORD, styreleder i Fagpressen
Nå må politikerne handle for å redde momsfritaket som kulturminister Trine Skei Grande proklamerte under Nordiske Mediedager i Bergen i mai.
I et høringsnotat Skattedirektoratet nylig sendte ut om saken, er de i ferd med å tukle til hele utvidelsen av momsfritaket for elektroniske nyhetsmedier og tidsskrifter.
Beskjeden fra kulturministeren i mai 2018 var imidlertid klokkeklar: «Vi har gjennomført momsfritak for elektroniske medier, selv om vi ikke fikk en mikropromille av gjennomslag blant velgerne for det. Jeg er glad for at vi nå kan si at vi vil utvide den momsen til å gjelde alle tidsskrifter også digitalt».
Hun lovet også at saken skulle komme på høring raskt og at en mulig gjennomføring kunne skje med virkning fra annet halvår 2019.
Profesjonskamp eller helomvending?
Hva har så skjedd? Har det foregått en politisk helomvending? Er det manglende kommunikasjon mellom politikerne i Regjeringen og byråkratiet som skal gjennomføre de politiske føringene – eller er det vi ser konturene av en klassisk profesjonskamp?
Jeg skal ikke spekulere videre i hva som kan være årsaken, men bare konstatere at føringene i det høringsnotatet Skattedirektoratet har sendt ut, varsler en ordning langt fra det kulturministeren lovet og langt fra virkeligheten slik elektronisk nyhetsformidling praktiseres i dag.
Jeg kan legge til at gjennomføringen av momsfritaket for dagspressens elektroniske nyhetsmedier i 2016 også var en møysommelig og tidkrevende prosess.
Et hovedargument som ble flittig brukt mot momsfritaket, var at et eventuelt momsfritak kunne bryte med EØS-reglene og at Norge kunne få ESA mot seg. I etterkant kan vi konstatere at ESA ikke hadde vesentlige innvendinger mot et momsfritak for norske elektroniske nyhetsmedier.
Fagpressemedier ble utelukket
Problemet med at momsfritaket ikke også omfattet elektroniske tidsskrifter og fagpressemedier, greide norske myndigheter langt på vei å skape selv.
Gjennom definisjonen av elektroniske nyhetstjenester som: «... i hovedsak inneholder en bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff» ble en rekke medier som produserer smalere, men mer dyptpløyende nyhets- og aktualitetsstoff ekskludert fra momsfritaket. Dette er medier som i dag har fullt momsfritak for sine papirutgaver.
Et annet krav var at de elektroniske mediene skulle publiseres ukentlig eller oftere. Et krav som er noe virkelighetsfjernt i en elektronisk verden der nettaviser oppdateres mer eller mindre kontinuerlig.
Mediebedriftenes Landsforening, Fagpressen, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag har i etterkant jobbet iherdig for å få utvidet momsfritaket til også å omfatte nyhetsformidling gjennom elektroniske tidsskrifter.
To små ord
Dette har også vist seg å bli en tung prosess, til tross for sterk støtte både fra sentrale politikere i Regjeringen og i Arbeiderpartiet.
Det saken i hovedsak dreier seg om, er å få fjernet ordene «bred dekning» slik at momsfritaket omfatter alle elektroniske nyhetstjenester som har en ansvarlig redaktør og er rettet mot allmenheten.
Dermed omfattes både dagspresse og tidsskrifter. Men de to ordene har ikke latt seg fjerne. Til tross for at vilkåret om «bred dekning» overhodet ikke ble vektlagt i ESAs vedtak i januar 2016, om det norske momsfritaket skulle anses som lovlig statsstøtte.
Istedenfor å fjerne de to ordene, har norske myndigheter kommet med forslag om å utvide momsfritaket til også å omfatte tidsskrifters PDF-utgaver – altså en direkte elektronisk kopi av det trykte tidsskriftet.
Det myndighetene i realiteten sier, er at man skal få momsfritak for et elektronisk produkt som ikke benytter de virkemidler elektronisk nyhetsformidling er basert på: Tidsaktualitet, rask oppdatering, kan følge opp en sak, bruk av levende bilder og lyd, osv.
Forslaget innebærer også at elektroniske tidsskrifter som ikke har en papirutgave, blir avskåret fra momsfritaket. Forslaget ble selvsagt avvist av samtlige presseorganisasjoner, men ledet fram til at kulturminister Trine Skei Grande i mai 2018 lovet fullt momsfritak for digitale nyhetsmedier og tidsskrifter.
Virkelighetsfjernt
Høringsdokumentet fra Skattedirektoratet bærer imidlertid fortsatt preg av at man der lever i sin egen verden.
Istedenfor å foreslå et momsfritak som i hovedsak er i tråd med elektronisk nyhetsformidling innenfor dagspressen, har direktoratet kommet opp med en rekke spissfindige krav til innhold, publiseringstidspunkter og distribusjonsform.
Det mest forunderlige kravet er muligens at den elektroniske tidsskriftutgaven «ikke skal være en nyhetstjeneste». Hvem skal i så fall definere hva som er en nyhet – og hva er verdien av en slik tjeneste hvis man ikke kan formidle noe nytt i forhold til papirutgaven?
Skattedirektoratet har gått bort fra at momsfritaket bare skal gjelde PDF-er av det trykte tidsskriftet, men har tatt inn et krav om at den elektroniske utgaven skal følge samme utgivelsesplan og utgivelsesnummer.
Betyr dette at man ikke har mulighet til å komme med oppdateringer og eventuelt følge utviklingen i en nyhetssak tidsskriftet selv har utarbeidet og publisert? Må man vente på neste nummer av det trykte tidsskriftet for å kunne følge opp i en elektronisk utgave?
Videre skal den momsfrie elektroniske utgaven, ifølge Skattedirektoratets forslag, ikke kunne inneholde levende bilder og lyd. Begrunnelsen er bl.a. at det skal være størst mulig likhet mellom den elektroniske utgaven og papirutgaven. Er dette et forsøk på innføre PDF-kravet uten å skrive PDF?
Å kunne benytte levende bilder og lyd vil være helt avgjørende elementer på en elektronisk publiseringsplattform – for eksempel korte intervjuer med artikkelforfattere og illustrasjonsfilmer.
Rykk tilbake til start
Å lese Skattedirektoratets høringsnotat om momsfritak for elektroniske tidsskrifter, er som å spille monopol og trekke kortet: «Rykk tilbake til start!»
Vi i Fagpressen har i perioder følt at vi fra politikere har møtt en mur av velvilje i denne saken.
De politiske partiene fra både høyre og venstre har gjentatte ganger gitt klare signaler om at de ønsker et fullt momsfritak for både elektroniske nyhetsmedier og tidsskrifter.
Nå trenger vi ikke flere løfter og signaler. Etter Skattedirektoratets høringsnotat trenger vi politisk handling.
