140.000 innsynskrav  gjennom eInnsyn på et halvt år: Dette spør vi mest og minst om

Det finnes mange måter å be om innsyn i offentlige dokumenter på, men å gå via eInnsyn.no (tidigere OEP) er kanskje blant de vanligste. 

Den driftes av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), og de kan fortelle at de i løpet av første halvår i 2018 har fått inn 144 757 innsynskrav gjennom eInnsyn.no, fordelt på alle de ulike offentlige organene som er en del av portalen. 

I denne saken er alle tall for 2018 regnet til og med juli i år. Det kommer av at Oslo kommune ble en del av eInnsyn fra 1. august, og tallene etter det er derfor ikke sammenliknbare med tidligere tall. 

Dette spør vi mest om

Arbeidstilsynet er virksomheten som får desidert flest innsynsforespørsler, en liste det ikke er første gangen de topper.

Da vi snakket med dem i fjor anslo de at rundt 80 prosent av innsynskravene kommer fra journalister. Og det er ikke en liten jobb de sitter med. 

– Vi har tre stillinger og disse sitter til enhver tid og svarer på innsynskravene. Det er korte tidsfrister, for vi skal svare innen tre dager. Det er høyt arbeidspress, men vi er vant til å leve i en slik verden, sa Birgit Espejord Jensen om leveringstempoet hos Arbeidstilsynet. 

Her er topp 15: 

Og dette spør vi minst om...

De som har fått aller færrest forespørsler om innsyn gjennom eInnsyn er Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Første halvår av 2018 har de kun fått to innsynskrav via eInnsyn. 

Direktør for enheten, Pernille Smith, opplyser i en epost via en annen ansatt i enheten, at det lave antallet kan være knyttet til at det produseres få dokumenter. 

«Fylkesnemndene produserer relativt få administrative dokumenter. Alle fagsak-dokumentene er helt unntatt offentligheten jmf. Offl §13, jmf Bvl §6-7. En del administrative dokumentene, som årsrapporter, er allerede tilgjengelig offentlig.

Vi får imidlertid mange ulike typer innsynsforespørsler som ikke blir registrert via eInnsyn», skriver hun. 

På spørsmål om det burde vært flere innsynsforespørsler svarer direktøren at hun ikke opplever manglende interesse for deres virksomhet, til tross for det lave tallet på innsyn gjennom eInnsyn. 

«Hensynene til åpenhet i forvaltningen gjør seg sterkt gjeldende på vårt felt og vi ønsker gjerne å vise hvordan vi arbeider. Om det burde vært flere innsynsbegjæringer er et spørsmål vi ikke har tatt stilling til.

Fra vårt ståsted er det ikke mangel på interesse for innsyn, men de fleste forespørslene som gjelder innsyn og offentlighet går via andre kanaler enn eInnsyn», skriver hun. 

Disse ber vi om minst innsyn fra: 

Vanskelig å sammenlikne

Om man ser på utviklingen av antallet innsynskrav gjennom OEP/eInnsyn, kan tallet for antallet innsynskrav hittil i år tyde på at vi ber omtrent like mye om innsyn gjennom eInnsyn, som det vi gjorde i fjor - kanskje til og med en svak nedgang i antall. 

Samtidig understreker kommunikasjonsdirektør i Difi, Onar Aannestad, at tallene er vanskelig å sammenlikne år for år. Spesielt er det krevende med tanke på 2016 og 2017, hvor de opplevde svært mange innsynsforespørsler fra noen enkeltpersoner. Han forteller at dét har avtatt noe i 2018. 

Det er likevel usikkerhetsmomenter som er vanskelige å måle. 

– En endring fra 2018, da eInnsyn ble lansert, er at det ble mulig å fulltekstpublisere dokumenter som ligger åpent – og som brukeren derfor slipper å be om innsyn i. Derfor kan det reelle antallet «innsyn» være noe høyere enn tallene for innsynskrav viser, skriver han i en epost til Medier24.

Her er tallene som viser utviklingen av innsynskrav gjennom eInnsyn: 

Mer er tilgjengelig

Samtidig har antallet dokumenter som er oppført i portalen blitt stadig flere.

Bare fra 2016 til 2017 ble over 700.000 flere journalposter tilgjengelige, gjennom det som da var OEP. 

– I 2018 viser tallene at økningen frem til juli er nesten på nivå med hele 2017. Deler av forklaringen er at nye virksomheter med større dokumentmengder, som tidligere ikke var en del av statistikken, nå har blitt en del av eInnsyn, skriver Aanestad. 

Her ser du oversikt over utviklingen: