Samler millioner av dokumenter for journalister på jakt. Nå kan Innsyn.no snart «sluke» hele statens nye eInnsyn

– Vi vil dekke så store deler av de mange offentlige institusjonene i Norge som vi klarer, med de ressursene vi har. Slik sett går våre ambisjoner på lang sikt lengre enn det som er oppdraget til Difis eInnsyn.

- Deres prosjekt dekker i dag en rekke kilder vi ikke har i vårt datagrunnlag. For å bygge et best mulig søk for våre brukere, ønsker vi muligheten for å søke både i alt de har og alt vi har, sier journalist Tarjei Leer-Salvesen i Fædrelandsvennen.

Direktoratet for forvaltning og IKT drifter eInnsyn. Difi har lovet å gjøre eInnsyns 121 statlige kilder tilgjengelige for pressens egne verktøy - som Innsyn.no. Bare mindre avklaringer gjenstår, før Innsyn.no deretter kan «sluke» hele tjenesten, ved å tilby søk i eInnsyns journaler.

– Jeg opplever ingen konkurranse mellom oss og Innsyn.no. Vi støtter lovlige tjenester. Det å yte tjenester, og samtidig støtte det norske prinsippet om offentlighet er slik vi oppfyller formålsparagrafen vår. Dersom andre skulle gjøre dette bedre enn oss, og samtidig holder seg innenfor personvernet, så vil jeg anse det som er i det offentliges tjeneste som et gode for samfunnet, sier produktsjef Stein Magne Os i Difi.

• LES OGSÅ vår helgeprat med Tarjei Leer-Salvesen: Det begynte med et anfall av konstruktivt raseri. Møt mannen som puster postjournaler

25 millioner oppføringer

eInnsyn overtok for fullt den gamle Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) i februar. eInnsyn har Oslo kommune med på laget, og mens OEP hadde rundt 25 millioner journaloppføringer, har eInnsyn allerede 25 millioner, og øker med rundt 20.000 per dag.

Med 13,3 millioner journaloppføringer er Fevenn-prosjektet Innsyn.no foreløpig mindre, men vokser raskt.

Journalist Tarjei Leer-Salvesen og utviklerne har laget en metode for å «skrape», altså hente ut, og systematisere offentlige journaler.

Senest i april kom 19 fylkeskommuner til. Fra før er Oslo kommune, Forsvaret, Den norske kirke, universitetene, helseforetak, Politiet, Stortinget og andre lagt inn i databasen.

Bare 121 statlige virksomheter er lovpålagt å publisere journaler gjennom eInnsyn, men flere kan komme til. 

På sin side har Innsyn.no 141 arkivkilder. Blant dem er fem kommuner, og flere vil bli lagt til fremover.

– Ambisjonene våre er å bygge best mulig verktøy for å finne fem i den store mengden av offentlige dokumenter som vi har rett til innsyn i, sier Leer-Salvesen.

Ønsker ikke begrense seg

Alle offentlige virksomheter er pliktige å føre og gi ut journaler, altså oversikt over inn- og utgående korrepondanse.

Med dagens journalplikt er det dermed ingen begrensninger på hvor mange offentlige virksomheter Innsyn.no kan gjøre tilgjengelige gjennom sin motor.

– Vi avgrense ikke den ambisjonen til et spesifikt antall kilder. Vi vil utvide med en rekke kommuner og kulturinstitusjoner som verken Difi eller vi tilbyr søk for til dags dato, sier Leer-Salvesen.

Pressens offentlighetsutvalg og Innsyn.no har da også bedt Difi om egen tilgang til eInnsyn, for selv å kunne hente ut data og bygge egen søkefunksjonalitet med journalene fra statlige virksomheter.

Integrering av tjenester

Dette kan gjøres gjennom såkalte API-nøkler (Application Programming Interface), som gjør det mulig å integrere ulike tjenester og databaser.

Får Innsyn.no slike API-nøkler, vil brukeren kunne følge saksbehandlingen fra departement, til direktorat, videre til regionale forvaltningsledd og til norske kommuner.

Årsaken er ifølge Os at man mangler avtale om hva slags tilgang dette faktisk skal innebære. I dag har eInnsyn begrensninger, som at navn forsvinner etter tolv måneder, og begrensninger i antall spørringer man kan gjøre mot basen.

Personvernet

Stein Magne Os sier det kun er bemanningshensyn i Difi som har stått i veien for komme i mål.

– Vi har en konstruktiv dialog, men har måttet utsette det på grunn av ressurshensyn. Vi kan ikke ha det slik at vi gir tilgang til informasjon, som uthuler personvernet vi selv er bundet til, sier Os.

Hensynet til personvern har vært helt sentralt i utviklingen av eInnsyn, ifølge Os.

– Løsningen skal gjøre det vanskelig å foreta skraping, eller uautorisert nedlasting av hele databasen, noe som er regulert i forskriftene. Blant annet har vi begrenset antall treff på søk, og det er grense for hvor mange spørringer, eller klikk, man kan foreta pr tidsenhet. Disse tiltakene er justert slik at de skal kunne fange opp forsøk på automatisk nedlasting via datamaskiner eller roboter, mens en vanlig menneskelig bruker ikke skal merke noe til dette, sier Os.

Leer-Salvesen sier han forstår Difis avveininger når det gjelder personvern.

– Jeg regner med at de forstår at vi gjør det samme. Vi jobber mye med dette, og som mediehus er vi vant til å gjøre etiske avveininger rundt det vi publiserer. Vi har lært enormt mye av DIFI sitt arbeid med å legge til rette for søk i offentlige journaler, og vi vil fortsette å lære av dem og anser dem som medspillere. Men vi har et annet ståsted. Vi er journalister og vi bygger de verktøyene vi ser behov for, sier Leer-Salvesen.