Per Egil Hegge med ny bok: Språkkongen skriver om taco, harrytur og naving

I en ny språkbok jakter Per Egil Hegge på ord som ikke bare er typisk norske, men som også forteller mye om hvem vi er.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Oslo (NTB-Veronica Karlsen): Per Egil Hegges bok «Den norske folkesjela. Ordene som forteller hvem vi er» tar for seg en mengde ord som en typisk norsk person ikke bare har hørt, men også lever etter.

Ord som fellesferien, Syden, fredagstaco og hålka er ikke bare særnorske – men bringer oss også rakt ned i det norske folkedypet.

For når Hegge trekker fram ord som dugnad, blå swix, harrytur, brødskive, kladdeføre, oljerikdom og gullrekka, så tegner han samtidig et portrett av Norge.

Om hva som gjorde ham oppmerksom på alle disse særnorske ordene, sier han:

– Det har nok vært en svært lang prosess, men jeg har hatt mye med utlendinger å gjøre, særlig som utenriksjournalist og språkstudent. Jeg har også støtt på det speilvendte problemet når jeg var langt hjemmefra og måtte be om hjelp til å forstå bestemte uttrykk.

Mollstemt

Hegge forteller at det var utfordrende å begrense seg da han skulle samle den språklige folkesjela mellom to permer.

– Det var vanskelig. Listen er jo diskutabel. Men med god hjelp fra min pålitelige redaktør i Kagge, Nina Tandberg, som har en frodig fantasi, solid dømmekraft og en utrolig produktiv evne til å kombinere mas og tålmodighet når jeg somler med levering, så kom vi i mål.

Bokprosessen har også trukket veksler på at kona til Hegge er dansk, forteller han. I 50 år har han sett alt det norske fra utsiden.

– Jeg fôres daglig til frokost, og ofte også til middag, med observasjoner fra min bedre halvdel, som har bevart mye av sin danske mentalitet gjennom over 50 år i Norge. En hardt prøvet kvinne, smiler språkfantasten, journalisten og forfatteren, som også ser en mindre morsom side ved alle disse «interne» ordene vi strør om oss med:

Man må nemlig være rimelig innfødt for å forstå disse ordene.

– Det er ikke til å komme i feststemning av, men jeg synes mer og mer at vi feirer 17. mai på en måte som ikke er inkluderende. Derfor er kapitlet om nasjonaldagen litt mollstemt. Men jeg vifter jo med flagget, jeg også.

Han nevner lutefiskmiddager som et annet eksempel:

– Jeg har vært på et par middager med lutefisk, hvor ikke-nordmennene følte seg temmelig bortkomne og vanskjøttet. Så til slikt inviterer jeg aldri andre utlendinger enn svensker.

Turglede

Men Hegge setter også pris på mange av ordene han har funnet fram til, og når han blir bedt om og trekker fram et favorittord, havner han på den utvidede betydningen av ordet «kladdeføre».

Han syntes også det var morsomt at ord som har med tur, snø og ski ofte går igjen når man snakker om særnorske ord og uttrykk. Og ganske tidlig ble han klar over at denne ordsamlingen også er blitt ei bok om hvem vi er som nasjon.

– Det hadde jeg en vag forestilling om før jeg begynte å skrive, og før jeg var sikker på at det ble noen bok.

Nå håper han på mange ulike lesere, og sier avslutningsvis til NTB:

– Kanskje er den særlig interessant for utlendinger som undrer seg over norsk mentalitet. Og muligens ville det ikke være usunt hvis en og annen Kari og Ola Nordmann fikk øye på noen detaljer de ikke har tenkt på.

Per Egil Hegge er tidligere journalist og redaktør. Han har fortsatt sin faste språkspalte i Aftenposten, og er en mye brukt foredragsholder.

Hegge har gitt ut en rekke bøker, blant andre språkbøkene «Heng ham ikke vent til jeg kommer», «Ridende rytter til hest» og «Lamme lår og sukker biter».

Powered by Labrador CMS