Tirsdag ble Demokraten felt i Pressens Faglige Utvalg, som mener avisa opptrådte kritikkverdig ved publisering av flere satirefilmer fra filmskaper Harald Zwart.
Filmene kom med skarp kritikk og satire mot Fredrikstad kommune og påstander om uregelmessigheter, men kommunen mente flere fakta og påstander i filmene kort og godt ikke var korrekte.
Det var PFU enige i, som slår fast at man ikke kan gjemme ukorrekte påstander bak satire.
Dette er PFUs uttalelse i sak 226/16 - Fredrikstad kommune mot Demokraten
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to av fire satiriske filmer laget av filmskaperen Harald Zwart, publisert på Demokratens hjemmeside. Klager er Fredrikstad kommune med skriftlig samtykke fra ordfører og varaordfører. Kommunen mener Demokraten har opptrådt i strid med flere punkter i Vær Varsom-plakaten. Det gjelder blant annet punkt 2.3, om å opplyse om bakenforliggende forhold, 3.2, om faktakontroll, 4.1, saklighet og omtanke og 4.14, samtidig imøtegåelse. Det fremheves i klagen at konkrete påstander som framsettes i filmene ikke stemmer med virkeligheten. Blant annet at ordføreren, i filmen kalt «konge», ikke var i beslutningsposisjon på tidspunkter som opplyst.
Demokraten avviser klagen på alle punkter. Avisens hovedargument for at det ikke foreligger presseetisk brudd er at det dreier seg om åpenbar satire og at en fellende uttalelse vil innebære en sterk begrensning av ytringsfriheten. Avisen mener publikum umiddelbart vil forstå at det dreier seg om satire og dermed se de påklagede filmene med det for øye.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast, i tråd med Demokratens anførsler, at det må være et vidt rom for både humor og satire i mediene. Dette erkjenner også klager.
Utvalget oppfatter, ut fra presentasjonen av videoinnslagene på avisens nettside, at dette er en ytring fra en leser, i dette tilfellet filmskaperen Harald Zwart. Ut fra dette må utvalget vurdere ytringen på samme måte som et leserinnlegg.
Det er et presseetisk krav til meningssjangrene, også til ytringer fra publikum, at det skal gjøres klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer, jfr plakatens punkt 4.2. Dette skillet framstår ikke klart slik filmene er publisert.
Ett av klagepunktene er at Demokraten ikke opplyser at Zwart både er støttespiller for Høyre og i konflikt med kommunen. Dette siste, om konflikten, kunne avisen godt opplyst om, men utvalget kan ikke se at det, i det foreliggende tilfellet, var presseetisk påkrevd.
Det må ikke herske noen tvil om at også humor og satire-sjangrene i redaktørstyrte medier er omfattet av Vær Varsom-plakaten. Det sentrale her er imidlertid at mens meninger, som humor, ironi og satire, går fri, kan faktiske påstander fortsatt bli gjenstand for en presseetisk vurdering på samme måte som i ordinær nyhetsjournalistikk. Det skal med andre ord ikke være fritt fram til å skjule seg bak meningssjangere når faktiske anklager framsettes.
I klagen reageres det på at det framsettes konkrete påstander, først og fremst knyttet til tidspunkter for når klagerne, ordfører og varaordfører, var i posisjon og når de var i opposisjon. Utvalget konstaterer at Demokraten, bevisst eller ubevisst, ikke har besvart disse forholdene i tilsvarsrunden, og legger derfor til grunn at klageren har gitt en korrekt framstilling.
Klagerne hevder også at det burde vært gitt tilbud om samtidig imøtegåelse, i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Utvalget mener imidlertid at redaksjonens tilbud om tilsvar, jfr. punkt 4.15, var tilstrekkelig.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, som pålegger pressen å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. I det foreliggende tilfellet må utvalget forstå dette slik at helt sentrale opplysninger i filmene om roller på gitte tidspunkt var feil, og at avisen derfor har spredd ukorrekte påstander. Da hjelper det ikke at disse påstandene er framsatt som humor og satire.
Demokraten har opptrådt kritikkverdig på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.
