En tredjedel av tenåringene har sosiale medier som viktigste nyhetskanal

På Lambertseter videregående skole i Oslo er det storefri. I kantina er det fullt av elever som spiser lunsj. Ved et bord sitter seks gutter å spiser og snakker sammen. 

Medier24 spør dem om de leser nyheter.

– Ikke en dritt, egentlig, sier Emil Aslaksen (16) og ler.

– Jeg leser litt VG-nett, fortsetter Leon Schøien Godø (16).

De forteller at de leser nyheter gjennom sosiale medier, spesielt mye på Instagram, men at de noen ganger også ser nyheter på TV sammen med foreldrene.

– Jeg leser VG i timen når jeg kjeder meg, sier Adrian Farzin (16).

Store generasjonsforskjeller 

Ifølge den rykende ferske Medievaneundersøkelsen til Deloitte har 36 prosent av unge mellom 14 og 20 år sosiale medier som sin viktigste kilde til nyheter.

Deretter følger nettaviser (31 prosent) og nyhetskanaler på TV (14 prosent).

For nordmenn flest er fortsatt nettaviser den viktigste nyhetskilden, og de styrker sin posisjon i befolkningen, ifølge undersøkelsen. 

42 prosent oppgir det som sin viktigste nyhetskilde, etterfulgt av nyhetskanaler på TV (26 prosent) og sosiale medier (12 prosent), ifølge undersøkelsen. 

– Vi ser at det er store forskjeller mellom generasjonene, sier Deloitte-rådgiver Joachim Gullaksen. 

Bruker sosiale medier til nyheter

Den forskjellen ser man også på hvor ofte ulike aldersgrupper sjekker sosiale medier. 

Mens over 80 prosent av både 14- til 20-åringene og 21- til 34-åringene sjekker sosiale medier daglig, er det 62 prosent i aldersgruppa 35–51 som gjør det samme og kun 40 prosent av de over 70 år som sjekker sosiale medier daglig, ifølge undersøkelsen. 

Men det er ikke bare hvor ofte ulike grupper sjekker sosiale medier, men også hvor mange timer i døgnet man bruker på de ulike plattformene, Deloitte har spurt om. 

55 prosent av de mellom 14 og 20 år oppgir at de bruker sosiale medier mer enn to timer hver dag. Nær hver femte person i den yngste målgruppa sier de bruker sosiale medier fem timer eller mer, hver eneste dag. 

– Jeg tror mediene har mye å hente på å tenke mer på hvordan de kan formidle nyheter på ulike plattformer, men det er klart det forutsetter at man har de økonomiske ressursene til å kunne satse på det, sier Gullaksen. 

Samtidig viser undersøkelsen at 13 prosent av de yngste bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert på nyheter «i svære stor grad». Til sammenligning viser undersøkelsen at fem prosent av de over 52 gjør det samme. 

– Jeg leser aldri norske aviser

De tre guttene på Lambertseter videregående forteller at de ikke synes at avisene har nok interessant å by på. De ønsker seg flere kulturnyheter.

– Jeg vil lese mer om amerikansk popkultur og subkultur, og om hip hop. Det står ingenting om hip hop i avisene, selv om det er stort, sier Godø.

William Smith (16) ønsker seg flere sportsnyheter, men et bredere utvalg av sportsgrener.

– Det står nesten bare om fotball, sier han og forteller at han sjelden er innom norske nettaviser: 

– Jeg leser aldri norske aviser, det skjer ingenting i Norge, sier Smith.

– Nei, det er liksom ingen problemer her, legger Farzin til.

– Jeg vil ha mer clickbait

– Vet dere hva som har skjedd i politikken den siste tiden?

– Ja, er det ikke noe med KrF, spør Godø.

De begynner å snakke seg imellom. De fleste har fått med seg at konflikten rundt Knut Arild Hareide og at han trolig går av som partileder, men innrømmer at de sjelden leser sakene om politikk.

Guttene forteller videre at de synes det blir for mange saker om de samme temaene, og for tungt språk.

– Jeg vil ha én sak, som forteller det jeg trenger å vite, sier Trym Stuen (16).

Videre forteller de at overskriftene på politikk-saker sjelden appellerer til dem, og at de er lite engasjerende.

– Jeg vil ha mer clickbait, det er de mye bedre på i USA. En bra tittel er det viktigste, sier Smith.

– Jeg har lyst til å lese flere spennende reportasjer, om ting som egentlig ikke er i nyhetsbildet, men som er interessant, sier Smith og fortsetter:

– VG pluss er sykt gode på clickbait, man får så lyst til å lese reportasjen når man ser overskriften, sier Smith.

De andre guttene er enige, men slår fast at de ikke liker å måtte betale for artiklene de leser.

Vil bare ha det viktigste

Anders Sorknes (16) forteller at han kun leser nyheter i VG-appen Peil, som lager nyheter tilpasset en yngre målgruppe. 

– Det er lett å få tak i nyheter der, det er korte artikler og jeg får kun det viktigste, sier han.

De andre guttene har ikke hørt om appen, men ønsker seg også enkle, kjappe nyheter, der man kun leser det viktigste.

Liker kjendisnyheter

En etasje over, i skolens «lounge» sitter fire jenter og spiser.

– Leser dere nyheter?

– Ikke så mye, sier Yasmin Siyad (17).

– Mer morsomme nyheter om kjendiser og reality, sier Line Sæther Helmo (17).

I tillegg til å interessere seg for kjendisnyheter er jentene opptatt av å holde seg oppdatert på nyhetsbildet.

– Det er lurt å vite hva som skjer, sier Siyad.

De forteller at de finner de fleste nyhetene gjennom lenker på Facebook, men at de også følger flere nyhetskanaler på Instagram.

– Jeg følger VG sin Snapchat-konto hver dag, sier Emma Vattøy (16).

 Føler seg ikke som en del av målgruppen

– Nettavisene appellerer ikke til oss, det er skrevet for eldre, sier Helmo.

Jentene forteller at de opplever at avisene henvender seg til en eldre målgruppe, og at overskriftene ikke treffer dem.

– Titlene må være mer appellerende, sier Helmo.

I tillegg synes de, som guttene, at språket i sakene er for tungt og avansert.

– Artiklene er lange, og med få bilder, sier April Lin Flage (17).

– Det er for mange vanskelige ord og for mye tekst, sier Helmo.

– Hva skal til for at dere klikker dere inn på en nyhetsartikkel?

– Det må handle om noe som angår oss, om skole og utdannelse, sier Siyad.

Jentene forteller videre at de allikevel har fått med seg den siste ukenes nyheter om både KrF, abortloven og Majorstuen-drapet.

– Jeg har på push-varsler på de viktigste nyhetene, sier Vattøy.

Se ungdommene fra Lamberseter forklare sine utfordringer med norske medier her: 

– Lag innhold som engasjerer

Eli Skogerbø er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at ungdom alltid har hatt et lavere medieforbruk enn andre aldersgrupper.

– Det er ikke klart om ungdom leser mindre nyheter, men de bruker definitivt mindre tid på nyhetsmediene enn før, forteller Skogerbø.

– Det vi vet er at ungdom, og unge voksne, bruker sosiale medier til nyheter i langt større grad enn før. Vi vet også at det er lettere å unngå å lese nyheter, og at det er flere i gruppen som helt unngår nyheter.

Skogerbø tror at redaksjonene har god innsikt i hva unge lesere vil ha, og trekker fram P3 som et godt eksempel. Allikevel lurer hun på om det er mulig å nå dem. 

– Spørsmålet er vel om det er mulig å nå et stadig mer individualisert publikum som er splittet opp på mange plattformer med det samme innholdet, sier hun, og fortsetter:

– For å nå yngre lesere må mediehusene antakelig gjøre mye av det samme som de gjør i dag – lage innhold som engasjerer ungdom som når dem der de er. Problemet er vel at ungdom i liten grad kan eller vil betale for abonnementer. Innholdet må derfor finansieres på andre måter, som for eksempel salg av medieprodukter, sponsing, reklame og lignende.

Viktig at lærerne bidrar

På lærerværelset møter vi Ragnhild Krogh. Hun har vært lærer i norsk og fransk ved skolen i 40 år og sitter for anledningen og leser Klassekampen.

– Elevene følger ikke så godt med. En elev sa til meg at de ikke har TV hjemme, hører ikke radio, men leser litt nyheter på Facebook, sier Krogh.

Krogh forteller at hun tok opp begrepet «kronisk norsk», som ble mye omtalt etter at en sentral Frp-politiker ville ha «kronisk norske» ledere av 17. maikomiteen i Oslo.

– Det var ikke så mye respons på det, sier hun.

Krogh tror elevene har et godt poeng når det kommer til at språket i nyhetene ofte er for vanskelig.

– Det må brukes et mer forklarende og forståelig språk, sier hun og legger til: 

– Men det er viktig av vi lærere også bidrar. Alle må dra i samme retning, å få dem et sted. Det er så mye som skjer. Jeg er litt skjelven om hvilken verden ungdommene møter. De må være forberedt på å møte framtiden. Vi har ikke etterlatt det beste, sier hun.