En fjerdedel av norske kommuner har svak mediedekning. Det er ingen tvil om at mediemangfoldet i Norge er truet.
Og med det mener jeg mangfoldet av redigerte medier som skal gi et balansert bilde av det som hender av stort og smått.
Dagens mediekonsum består av redigerte og uredigerte medier, og det kan være vanskelig å skille mellom falsk og korrekt informasjon.
Vær med på en liten reise inn i avisverdenen i Norges 422 kommuner (før kommunesammenslåingen 1.1.2020):
Det finnes en statistikk fra Aviskatalogen (www.aviskatalogen.no) som viser hvor mange aviseksemplarer som dumper ned i en bestemt kommune. Dette er både papiraviseksemplarer og digitale eksemplarer som det er abonnert på.
Samlet sett gir dette et uttrykk for hvor mangfoldig og sterkt de redigerte mediene står i forhold til antall innbyggere i kommunen.
Erik Wilberg (68)
Spaltisten Erik Wilberg skriver om medieøkonomi i Medier24. Han har lang erfaring som leder og konsulent for mediebransjen i Norge og Sverige. Fra 2005 har han vært Associate Professor i strategi og ledelse ved BI, og er virksom ved BIs campus i Bergen. Han har doktorgrad på medieledelse fra England i 2003, og lang erfaring som foreleser, forsker og mediekommentator.
En indeks for mediestyrke
Jeg har konstruert en indeks for mediestyrke som er bygget opp av følgende komponenter:
- Antall avistitler – uansett utgiver – som distribueres i kommunen
- Brutto dekning av alle disse avisene i forhold til antall husstander i kommunen
- Største lokalavis’ dekning i kommunen.
Så dersom vi tenker oss at 76 aviser distribueres til kommunen og at disse dekker til sammen 110 % av husstandene, og at den lokale avis har en dekning på 66 % så får vi et styrketall på 55.
Regnestykket er: 76 x 1,1 x 0,66 = 55.
Når vi så vet at gjennomsnittet for landet er 25 får vi en indeks på 222 % (55: 25 x 100). Dette er en robust og god kommune – og det er Kragerø som er brukt som eksempel. Her har Kragerø Blad Vestmar en lokal dekning på 66 % og i tillegg er både Telemarksavisa og Varden ganske godt representert. I tillegg kommer riksaviser som Aftenposten, Dagbladet, Vårt Land og Klassekampen – så i denne kommunen er det ingen problemer med mangfoldet.
Men la oss så se på en kommune i den andre enden av skalaen:
La oss ta Sykkylven i Møre og Romsdal. Her er det 53 titler og en brutto dekning på 55 %. Lokalavisen ligger på 41 % og dermed blir styrketallet på 12 og indeksen på 48 %. Ser vi på detaljene for denne kommunen finner vi at det er Sunnmørsposten fra Ålesund som har dekningen på 41 %, fulgt av Aftenposten og Vårt Land. Så kan man spørre seg hvor interessert Sunnmørsposten er i å dekke kommunestyret i Sykkylven. Lokalavisen Sunnmøringen har bare 37 eksemplarer i Sykkylven og kommer jo ut på Stranda. Med all respekt for Sunnmørsposten så er Sykkylven en kommune som ikke har spesielt stort mediemangfold.
Landets beste kommune er Kvam i Hordaland med en lokalavisdekning på 82 % fra Hordaland Folkeblad samt 34 % dekning fra Bergens Tidende. 67 aviser er distribuert, bruttodekningen er på 142 % og lokalavisen på 82 %. Da blir indeksen 311 %. Helt i den andre enden finner vi Loppa kommune i Finnmark med 15 aviser, 50 % bruttodekning og en lokalavis på 23 %. Der er indeksen 7 %.
Grønne og røde kommuner – bare 30 kommuner har god mediedekning
For å forenkle og samtidig skape oversikt har jeg satt sammen en tabell der jeg har gitt kommunene en farge etter mangfoldet målt som vist ovenfor. Grønne kommuner er på 200 % og oppover, gule kommuner er 100 % til 199 %, oransje kommuner er fra 50 % opp til 99 %, og røde kommuner er alt under 50 %.
Og da blir tabellen slik:
Og fordeler vi det hele etter fylke får vi følgende oversikt:
Går vi inn i tabellen ser vi at Nordland, Troms og Finnmark er har mange svake kommuner, mens for eksempel Oppland og Rogaland er bedre stilt. Det er bare Oppland, Oslo og Vestfold som ikke har røde kommuner. Trøndelag har flest grønne.
Hva med nettet?
En innvending man vil komme med er at nettet vil kompensere for mye av dette. Vi vet jo at VG når fram til over 50 % av befolkningen hver dag og at NRK også er sterke.
Så tabellen viser ikke at befolkningen er uinformert – men – et svekket lokalt medietilbud vil svekke lokaldemokratiet. Og med Postens omlegging av distribusjonen og økte kostnader til trykk og distribusjon så vil mediestyrken i Norge sannsynligvis bli enda mer svekket.
På toppen av det hele stikker Facebook, Google og andre av med annonsekronene som skulle vært med på å finansiere journalistikken.
Fremtiden ligger i betalte abonnementer, og oversikten ovenfor viser at det er fare på ferde.
