Her er 7 grunner til at jeg mener Gunnar Stavrums MS Thorbjørn-kommentar fra 2012 er problematisk

Innlegget ble opprinnelig publisert på Facebook og er et svar til kommentaren til Nettavisens ansvarlige redaktør, Gunnar Stavrums, kommentar fra 2012, Hull på verkebyllen MS Thorbjørn. Gjengitt her med tillatelse.

Det som gjør denne kommentaren problematisk er slik jeg ser det:

1. Du kaller Eskil Pedersens flukt for en verkebyll. En verkebyll er sjeldent noe positivt, så allerede i tittelen legger du et premiss om at du er kritisk til at Pedersen forlot øya.

2. Så forteller du at 22. juli-kommisjonen skal se på stålferja sine bevegelser. Siden dette ikke forklares noe mer, er det naturlig å lese det avsnittet som om 22. juli-kommisjonen også er kritisk til at Pedersen & de andre AUFerne flyktet, siden det er det premisset du har åpnet kommentaren med. Mulig det ikke er intensjonen, men for mottakeren (leseren) er det en naturlig konklusjon.

3. Du kunne selvsagt stoppet der, om ikke intensjonen din hadde vært å komme med kritikk av Eskil Pedersen som rømte øya, men du gjentar at han flyktet i båten, mens det var panikk på øya og folk forsøkte å flykte. Som leser er det igjen vanskelig å se at du ikke er kritisk til at Pedersen flyktet i en stålbåt, mens andre AUFere måtte komme seg unna terroristen på andre måter.

4. For å underbygge det, drar du inn et sitat fra Ihler og Pracon, som mener at det var som at kapteinen på skuta hadde forlatt en havarert båt, og at "han som kunne redde dem, hadde forlatt dem". Igjen, så stiller du ikke spørsmål ved Pedersens flukt. Det du gjør er å angripe ham for ikke å ha blitt på øya, mot de rådene han fikk da skytingen begynte. Hvis du ville stilt spørsmål med Pedersens flukt, kunne du spurt om hvorfor han flyktet. Svaret var fordi han fikk beskjed om det, akkurat som Stoltenberg, Kong Haakon, George W. Bush, og tidligere i år Donald Trump. Utfordringen med denne kommentaren er at den ikke stiller spørsmål. For leseren vil den oppfattes som at den heller sår tvil om Pedersens motiv for å flykte. Selv om du ikke skriver det direkte, så er det vanskelig å lese den som noe annet enn at du mener at Pedersen rømte øya med halen mellom beina for å redde seg selv først.

5. Utfordringen for oss som er skribenter, er at det er ikke vi selv som har definisjonsmakten alene for det vi har skrevet. Selv om vi har hatt de aller beste intensjoner, så vil en tekst når den er publisert leve sitt eget liv, ikke minst på bakgrunn av hvordan den blir oppfattet av leserne. Morsomme kommentarer til en person, kan ha vært ment som morsomme, men bli oppfattet som mobbing og nedverdigende av den som blir rammet av kommentarene. Er det da mobberen eller den som føler seg mobbet som har definsjonsmakten på hvordan budskapet virker? Hvis du kaller en person fra Afrika for neger, er det ikke nødvendigvis ment negativt fra din side, men afrikaneren vil som regel oppfatte det rasistisk. Er det da du som har sagt ordet, eller den som er blitt omtalt som skal ha definisjonsmakten for virkningen ordet har?

6. Det er også grunnen til at det du skriver på slutten kan oppfattes lite troverdig. I hele kommentaren har du satt fingeren på Eskil Pedersens flukt, satt hele hans flukt i et negativt lys, og gitt spalteplass til de som mener han ikke gjorde som han burde. Da blir den siste setningen om at terroristen har alt ansvar, mer å lese som en setning som: "Jeg er ikke rasist, men...."

7. Det er mulig du mener at Nettavisen hadde "baller" som turte å skrive om dette allerede tidlig etter 22. juli, men spørsmålet er om du har "baller" nok til å beklage siden så mange åpenbart tolker innlegget ditt annerledes enn du påstår var meningen.

Det er grunnen til at jeg også mener du bør beklage den kommentaren du skrev, uansett om det var ment slik eller ikke.

Hvis det ikke var ment slik, kan det jo heller ikke være vanskelig å beklage at du skrev en kommentar som kunne oppfattes som kritikk av Pedersens flukt. Hvis du ikke vil beklage den kommentaren, tolker i hvert fall jeg det som om du fremdeles mener Pedersen ikke gjorde jobben sin som AUF-leder ved å følge de rådene han fikk og forlate øya så fort som mulig. Den ballen ligger nå hos deg, Gunnar Stavrum.