Saeculo

- Kildevern er pressens ansvar. Hvorfor gjorde ikke Imtiaz Rolfsen mer for å beskytte opptakene sine?

KOMMENTAR: Pressen har vært unison i sin klagesang. Med skråsikker og unyansert kritikk, skriver jusstudent Haavard N. Ostermann.

Innsendt

Publisert 10.07.2015 - 13:58 Sist oppdatert 10.07.2015 - 13:58

Denne artikkelen er over to år gammel.

KOMMENTAR: Haavard N. Ostermann, vitenskapelig assistent, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Innlegget er først publisert hos Aftenposten, og publisert her etter avtale med artikkelforfatteren.

Ostermann kan du blant annet følge på twitter som @ostrmn.

Kildevern er pressens ansvar. Politiets oppgave er først og fremst å forebygge, hanskes med og etterforske kriminalitet.

Pressen har vært unison i sin klagesang over PSTs angivelige overgrep mot kildevernet. Kritikken kom kontant, skråsikkert og unyansert. Ett poeng er hvor viktig det er for journalister og samfunnet at enhver skal være helt trygg på at man kan snakke fritt med pressen om sensitiv informasjon uten å frykte for at andre kan få innsyn.

Det er jeg enig i, men jeg er uenig i deres valg av hvem kritikken skal rettes mot. Politiets oppgave er først og fremst å forebygge, hanskes med og etterforske kriminalitet, og det treffer dårlig når man i grunnen kritiserer dem for å ha gjort jobben sin. Mener man at politiet ikke skulle hatt adgang til beslag i denne saken burde kritikken heller vært rettet mot lovgiver.

Ønsker man et absolutt kildevern må det en lovendring til. Å kritisere politiet er å skyte budbringeren.

Så langt om det rettslige. Saken har også en praktisk side.

LES MER på Medier24 om «Rolfsen-beslaget» - flere saker HER.

Enkle krypteringsverktøyer

Hvorfor hadde Ulrik Imtiaz Rolfsen lagret sensitive opptak ubeskyttet på sine datamaskiner? Det er ikke vanskelig å sikre seg mot at politiet eller andre utenforstående skal få innsyn i det man har lagret på harddiskene sine. Man kan gjøre som Tommy Sharif og gjemme serveren godt, eller man kan bruke kryptering.

Utenforstående kan umulig lese krypterte data uten at eieren av maskinen oppgir koden. Det finnes mange gode krypteringsverktøyer som er gratis og enkle i bruk. Man kan også leie lagringsplass hos leverandører av «skylagring». De leverer ikke ut data til politiet uten rettens kjennelse. Mulighetene er mange, og unnskyldningene for å ikke ta de i bruk desto færre.

Jeg har stor sympati for Rolfsens prosjekt. Det er viktig å skjønne hvorfor vanlige mennesker gjør ekstreme valg.

Jeg har ingen sympati for offerrollen han prøver å påta seg. Jeg regner ham som journalist i dette prosjektet, og da har han en moralsk plikt til å forholde seg til presseetiske normer. I Vær Varsom-plakatens punkt 3.4 står det: «Vern om pressens kilder».

Lett å sikre seg

Det har han ikke gjort. Det er lett å sikre seg mot at utenforstående får innsyn i dine data mot din vilje. Det burde han ha gjort.

Det er først og fremst Rolfsens ansvar at Rolfsens kilder skal kunne stole på at han ivaretar kildevernet. For politiet er kildevernet bare ett av mange hensyn å vektlegge i den rettslige vurderingen av deres hjemler for å ta beslag.

Rolfsen er neppe den eneste journalisten som synder mot kildevernet i uvitenhet over mulighetene som finnes i moderne dataverktøy. Presseforbundet hadde derfor oppnådd langt mer for å styrke kildevernet hvis de hadde rettet blikket mot sin egen bransje og jobbet for å etablere en fornuftig bransjepraksis for sikring av data.

For uansett hva man mener om de rettslige problemstillingene er det i praksis journalistene som har hovedansvaret for og muligheten til å ivareta kildevernet.