– Selv tunge kriminelle slipper vanligvis belastningen det er ved å bli hengt ut med navn og bilde på denne måten, skriver Stian Eisenträger.

MENINGER:

Når journalisters gode intensjoner blir til overtramp mot et sårbart barn

«To aviser i et riksdekkende mediehus startet uken med å begå saftige presseetiske overtramp mot et 12 år gammelt barn som var meldt savnet til politiet.», skriver Stian Eisenträger.

Publisert Sist oppdatert

Bakgrunnen for den presseetiske hjerneblødningen var en etterlysning fra politiet, som ba om tips fra publikum for å finne barnet. Journalistene kastet seg tilsynelatende villig på, for hvem vil vel ikke hjelpe politiet å finne et savnet barn?

Greit nok at avisene omtalte savnetmeldingen som sådan, med signalement og hvor vedkommende sist ble sett. Verre ble det da journalistene i tillegg blåste fullt navn og bilde av barnet – selv om politiet riktignok hadde «gått ut med navn og bilde i samråd med pårørende».

La oss gå tilbake i Vær varsom-plakaten, og se hva punkt 4.8 forteller oss:

«Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.»

Politiet har sin rolle, og helt andre oppgaver og hensyn som må ivaretas, enn journalister. Om politiet ønsker å blåse et uskyldig barns identitet i egne sosiale medier, må den beslutningen stå for etatens regning.

Hva gjelder pårørendes ønsker om å gå ut med full identitet på barn i savnetsaker, er det også verdt å minne om hva som står til slutt i punkt 4.6 i Vær varsom-plakaten:

«Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

Pressen har altså et selvstendig ansvar for å ta hensyn til barnet i sin omtale, og det betyr i praksis at det ikke er fritt fram å bruke navn og bilde, selv om dette skulle være et ønske fra politiet og de pårørende. Derimot skal man være særdeles varsom i omtalen av sårbare barn, og det bør foreligge tungtveiende grunner før man velger å gå ut med full identitet og bilde i savnetsaker.

Videre i denne aktuelle saken kommer det fram at barnet også noen måneder tidligere har vært savnet, og at vedkommende den gang ble funnet igjen noen dager senere – i utlandet. Hva har nå denne tilleggsopplysningen å gjøre i mandagens sak? Her burde alarmklokkene ljomet i redaksjonen.

Verken den dagsaktuelle savnetsaken, eller den som er noen måneder gammel, er av en slik karakter at det godtgjør full identifisering. Snarere tvert imot.

I den første saken påpekte politiet endog eksplisitt at det ikke var mistanke om at noe kriminelt hadde funnet sted. Sakene gir heller ingen holdepunkter for at det eksisterte noen umiddelbar fare for liv og helse, som nødvendiggjør full identifisering.

Et Google-søk på barnets navn, gir imidlertid treff på den historiske savnetsaken i minst sju lokale og en nasjonal nettavis – altså flere måneder etter at barnet kom til rette. Det er betimelig å spørre om hva som foregår i disse redaksjonene, og om det er noen ansvarlige voksne hjemme.

Tilbake til den opprinnelige savnetsaken: Etter å ha ligget på forsiden av det nasjonale nyhetsnettstedet gjennom flere timer mandag, ble navn og bilde til slutt fjernet fra den aktuelle artikkelen. Likevel er det fremdeles lenket til den tidligere savnetsaken, hvor barnets navn fremkommer.

Skaden er allerede skjedd i sosiale medier, hvor artikkel, navn og bilde nå er spredt av flere titalls kontoer. Artiklene er til og med plukket opp av engelskspråklige nettsteder.

Dette er altså saker som sannsynligvis vil hefte ved barnet i all fremtid, også i voksen alder. Har de aktuelle redaksjonene reflektert over at både eventuelle fremtidige venner, kjærester, arbeidsgivere og alle andre vil finne disse sakene når man søker på navnet?

Selv tunge kriminelle slipper vanligvis belastningen det er ved å bli hengt ut med navn og bilde på denne måten.

Hva som enda verre er: Ved å blåse fullt navn og bilde i en slik sak, legger avisene forholdene til rette for at eventuelle personer med uedle hensikter som jakter på sårbare barn, på enkelt vis kan sikte seg inn på vedkommende, både nå og i årene fremover. Dette er rett og slett ugreit.

Journalistene hadde sikkert gode intensjoner i utgangspunktet – men dette kan forårsake uante, alvorlige konsekvenser og stor skade for et barn i en sårbar situasjon i lang tid – potensielt også som voksen.

Redaksjonene har opptrådt kritikkverdig, og har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til barnets beste ved publisering av navn og bilde.

De åtte redaksjonene er nå blitt klaget inn til Pressens Faglige Utvalg for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.8.

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.

Powered by Labrador CMS