KOMMENTAR: Truls Lie, ansvarlig redaktør i Ny Tid
...teksten er opprinnelig trykt som leder i ukas utgave, den første i fullformat – og også publisert her på Nytid.no.
Kjære leser, velkommen til nye Ny Tid. Vi vil gjenreise avisens over 60 år gamle tradisjon, som startet med avisen Orientering og senere omdøpt til Ny Tid for nøyaktig 40 år siden. Framfor å gjendøpes til noe nytt, vil vi videreføre mange av ideene fra redaktør Sigurd Evensmo og kretsen hans fra 50-tallet – slik avisen startet med å være en politisk-intellektuell internasjonal orientering for mennesker engasjert i hva slags verden vi vil leve i.
Det er med Orienteringskretsen at vi nå kaller avisen kulturradikal, slik de den gang både slo til høyre og venstre, både mot USA/Nato og Sovjet. De kalte det «den tredje vei». Men også i betydningen ikke å være dogmatiske, full av påstander eller at vi som visse andre skulle ynde å sette ensidige og feilaktige merkelapper på folk. Men hvorfor kulturradikal nå, lenge etter at Dagbladet kalte seg det, og jeg som redaktør i Morgenbladet (1993–2003) hadde dette som motto?
Jo, fordi betegnelsen fremdeles er dekkende, men i betydningen kulturradikalismens fjerde fase, for vår tid. Slik professor Eivind Tjønneland i tidsskriftet Vagant betegnet forgjengerne med aristokratiske Georg Brandes, Sigurd Hoel eller en Jens Bjørneboe, lar vi ikke lenger «radix» bety «å gå til roten», men å gå til sammenhengene, til nettverket, overflatens flettverk, til hva som ligger tildekket foran oss av maktforhold og menneskelige væremåter. For oss betyr ikke radikalitet å gå i dybden, å grave ned i jorden, men å være tilstede i de internasjonale nettverkene.
Filosofene Gilles Deleuze og Félix Guattari beskrev nettverk som «rhizome», et knoppskytende rotflettverk, slik drueklaser og andre rotstengler formerer seg. Disse røttenes forviklinger er her blant oss på bakken, framfor å være en tankefigur som borgerlig-kristent stiger mot himmelen slik treet strekker seg mot en gud.
Men vi kan gjerne la oss inspirere av regnbuens fargeskala, slik det flerkulturelle er en visjon, framfor fiendebildets oss – dem eller en saks såkalte to sider.
For oss er virkeligheten langt mer komplisert, vi ser hen til Marx overbygning for å forklare dens basis, og ikke omvendt. I vår journalistikk skal vi ha et øye til meningsplanet, som ikke ligger dypere, men snarere i doxa, i folks vaner, eller i etikken der noe står på spill.
Vi håper at gjenreisingen av Ny Tid, via et klassisk fullformat inspirert av International New York Times, vil tiltrekke seg flere kvalifiserte lesere. Ja, vi skjønner at vi bare er en nisje i norsk offentlighet, og det skjønte Evensmo med sitt «lille vi», men vi håper at vi kan skape en aktiv offentlighet med hjertet på den rette siden.
Intellektuelt er vi således inspirert fra venstre, men med denne redaktørens anarkistiske tilbøyeligheter, ligger også betydningen av en menneskelig frihet hånd i hånd med et minimum av sosialisme.
Hvordan gjør vi så dette framover?
Ved å satse på oppsøkende og undersøkende journalistikk innen tre K-er: Konflikt (fredsarbeid, krig, maktmisbruk), kontroll (regimer av overvåking, økonomi, etterretning og terror), samt klima (miljø, økologi, livskvalitet). Da vi lever i en mer og mer visuell kultur er vår kulturkritikk hovedsakelig rettet mot levende bilder, mot film, dokumentar, tv, videokunst og spill, samt noe sakprosa og noen internasjonale forfattere.
Vår kulturkritikk vil integreres i hele avisen, vi skiller ikke skarpt mellom filmens verden og virkeligheten, slik dokumentaren er en del av vår tids undersøkende journalistikk. Vi ser vår faktiske virkelighet og kulturutrykk integrert som meningsdannelse – slik våre verdivalg stammer fra vår omgivelse, vår historie, men ikke minst fra medienes virkelighetsproduksjon, vårt konsum av populærkultur og også en del menenskers kulturradikale motstand som hentes fra vår tids kritiske filmer og bøker.
Vi utkommer hver onsdag som en ukentlig internasjonal orientering. Vi kan være ukens midtpunkt, også midt mellom dagens noe borgerlige næringslivseide Morgenbladet og den mer folkelig-nasjonale Klassekampen. Vi vil forsøke å gjenreise en kulturradikal offentlighet.
Blir du med på reisen, skal vi love deg at vi etter hvert også blir bedre. For med fjerdeparten av ressursene andre bruker på å lage noe liknende, trenger vår nisje lesere. En nyansert kritikk med hjertets konstruktivitet – for som Evensmo skrev på 50-tallet, er det ikke særlig radikalt stadig å si NEI til det meste.
Om man vil noe, kan man rykke opp noe med roten og plante på nytt. Men for oss betyr det nok heller flett- verkets knoppskyting, små steg av gangen.
Så jeg ber deg, ha tålmodighet med avisen som nå skal gjenreises.