Et NRK med 5,8 milliarder kroner som pøser gratis innhold inn i digitale avismarkeder landet rundt? Det kommer ikke til å gå bra

• Skjalg Fjellheim er politisk redaktør i Nordlys. Opprinnelig publisert i avisa og på Nordnorskdebatt.no

Publikum flykter fra NRKs distriktssendinger, det er nå bare 65.000 seere under 50 år som ser NRKs distriktsendinger på TV. Og det er tall for hele landet. I aldersgruppen 20-30 er det snakk om 8 seere per ansatte i NRKs distriktsproduksjon.

Det er dramatisk dårlige tall. Etter 23 år med regionale TV-nyheter kan det spøke for 18.45-sendingen.

Nå skal NRK styrke sin digitale posisjon. Det kan se ut som NRK har til hensikt å flytte enda flere medarbeidere over til å lage gratis, lokale nettaviser i  Ålesund, Drammen, Alta og Tromsø.

Det vil være helt feil bruk av lisenspengene.  Og det kommer ikke til å gå bra.

En statlig allmennkringkaster med et lisensfinansiert budsjett på 5,8 milliarder, som pøser store mengder gratis innhold inn i digitale norske avismarkeder, vil undergrave forretningsmodellen til lokale merkevarer over hele landet.

Aura Avis er en slik lokal merkevare. Det samme er Altaposten og Adresseavisen. Og vi i Nordlys.

Derfor må NRK-ledelsen nå gripe en unik mulighet til å endre hele NRKs oppdrag ute i landet, og skape varige endringer, som både vil skape mer mediemangfold og i tillegg styrke NRKs posisjon som hele folkets eiendom, uten at det kommer i konflikt med disse sterke, lokale merkevarene. Derfor må vi få et NRK som leverer mye mer fra hele landet, til hele landet.

Jeg har selv jobbet flere år i NRK, og vet hvilken styrke og kraft det dreier seg om når institusjonen snakker til Norge. Men NRK har dessverre også en lei tendens til å fyre for kråka. Det vil si at man lager innhold fra distriktene som nesten er helt uten et publikum. 

NRK er et privilegert tankskip i medielandskapet - med sikker finansiering - som det er vanskelig å endre kursen på. Desto viktigere er det nå at NRK bruker tid på legge en ny og oppdatert strategi, der kompasset og de mentale kartene i NRK justeres, tilpasset en helt ny medievirkelighet over hele landet.  For NRK bør det handle om å gå fra lokale nyheter til nasjonale produksjoner.

NRK har 1000 medarbeidere i sin såkalte distrikts-divisjon. Tenk nytt! La disse dyktige folkene jobbe nasjonalt!

I Nord-Norge har NRK for eksempel 120 årsverk som i økende grad brukes på å konkurrere med lokalaviser som bygger økonomisk bærekraft gjennom digitale abonnements-løsninger. Det skyldes at modellen med annonsefinansiert journalistikk har brutt sammen, og at Facebook og Google forsyner seg stadig grovere av annonsemarkedet.

Hva om disse flinke NRK-medarbeidere i Nord-Norge i stedet hadde vært brukt til å lage fantastiske fortellinger fra nord, og gjøre Nord-Norge til en premissleverandør i nasjonale spørsmål?

Fra nord må avdelingen som lager riksinnhold på TV bli selve navet i og fra landsdelen. Med hele Norge som publikum. Det kan være Dagsrevyen, det kan være naturprogrammer, det kan være dokumentarer, samt bildehistorier og portretter av mennesker og miljøer i Norges viktigste ressursregion.

Dessuten bør NRK ha som målsetting å styrke sitt samiske oppdrag.  NRK må bli en garantist for samisk språk og kultur. Det er et oppdrag kun NRK kan påta seg. NRK Sapmi-sjef Mona Solbakk er godt i gang med å gjøre innhold fra det samiske samfunnet tilgjengelig for et bredere publikum. Det er en jobb hun bør få utvikle videre.

Og bruk mer ressurser på radio!  Her er lyttingen god. Radio er en fantastisk arena for samtale og fordypning. Men overgangen til DAB er en enorm risiko for NRK, som tvinger folk inn i et fastslåst teknoligiskifte i en verden som ellers endres av nye vaner hele tiden.

Sven Egil Omdal har kalt NRK Dagsrevyen en stor, daglig selfie fra Oslo. Der TV 2 har lyktes med å bringe Norge inn i nasjonale offentligheten, har NRK mislyktes helt spektakulært.

Det har noe å gjøre med måten NRK er organiserte på. Distriktene drukner i topptung styring fra Oslo, på Marienlyst synes sjefene det er behagelig at NRK ute i landet pusler med sitt for et lokalt publikum.

Omdal har helt rett, og han har en analyse som deles av mange.

Hvis NRK skal beholde støtte i folket, må NRK utnytte sine ressurser over hele landet for å bli samlende kraft for en felles nasjonal samtale, debatt og offentlighet. 

Da må NRK slutte å se på seg selv som en leverandør av lokale nyheter. Men i stedet styrke NRKs posisjon som selve Norgeslimet.

Slik kan også NRK gjøre sin del av jobben for å forebygge farlig og lettvint populisme, og bygge ned den stadig voksende konflikten mellom sentrum og periferi. NRK er nå de eneste som har medie-muskler til å speile et samfunn der tre av fire nordmenn faktisk ikke bor i  eller rundt hovedstaden.

Hvis NRK nå spiller kortene sine riktig, kan forfallsdagen for lisensen bli en flaggdag i norske hjem. Et NRK som leverer til hele folket, fra hele landet, vil bli elsket av Norge.