Fagpressen om fagpressen: – Behovet for økt digitalisering er åpenbart

• PER BRIKT OLSEN, administrerende direktør i Fagpressen

I går la Medietilsynet frem sin rapport om mediebransjens økonomiske utvikling det siste året. Rapporten viser at norske medievirksomheter i 2017, for første gang, har større inntekter fra leser- og brukermarkedet enn fra reklamemarkedet. 

Siden 2013 har andelen inntekter fra brukermarkedet økt fra 39 prosent til 51 prosent målt mot andelen inntekter fra reklamemarkedet. 

Det er et faktum at det nå er vekst i abonnementstallet – og abonnementsinntektene viser at det er betalingsvilje for god journalistikk. Norske medier må gjøre maksimalt for å sørge for at denne tendensen fortsetter, ved å tilby enda mer godt og viktig innhold i brukervennlige løsninger.

Riktignok er det verd å merke seg at den største årsaken til at andelen reklameinntekter målt mot brukerinntekter nå er på rekordlave 45 prosent, er at de redaksjonelle mediene taper i annonsemarkedet mot sosiale medier.

Amedia har invitert Fagpressen inn i sin løsning, aID. En identifikasjons- og tilgangsstyring som aID eller SPID er helt avgjørende for å kunne flytte papirets forretningsmodell over i digital distribusjon.

Dette gjelder både for de som skal gi medlemmer eksklusivt innhold, og for dem som skal selge abonnement. Alternativet til innlogging er å være helt prisgitt digital annonsering. All erfaring tilsier at det er for spinkelt å være digital «gratisavis».

Vi er svært glad for at Amedia inviterer Fagpressens medlemmer inn i sin løsning, som er bygd på deres erfaringer gjennom flere år. Lokalaviskonsernet har testet, feilet og lykkes i det norske lesermarkedet. Det er dette som er bakgrunnen for den gode ID-løsningen de har i dag.

Det er svært oppløftende at norsk presse på denne måten viser både vilje og evne til å samarbeide om felles digitale løsninger. Dette er avgjørende for at brukeren skal oppleve at det er enkelt og greit å bruke. Det er også i tråd med det kulturminister Trine Skei Grande har oppfordret bransjen til – samarbeid på tvers, til beste for publikum. 

 Jakt & Fiske, utgitt av NJFF, er første Fagpressen-tittel som tar i bruk aID. De har mange medlemmer spredt rundt i hele landet, akkurat som Amedia har lokalaviser. Flere enn 30% av Jakt & Fiske-abonnentene har allerede en aID profil. Disse kan bare åpne for en ny tittel i sin eksisterende aID, som de i dag benytter til sin lokalavis. Dette viser hvor brukervennlig det er når flere medier går sammen om felles innlogging.

Fagpressen består av 215 titler som produserer god og viktig dybdejournalistikk.

Av disse er 27 titler helt digitale. Hele 188 titler utgir primært en papirutgave, gjerne med en digitalutgave som tillegg. Behovet for økt digitalisering er åpenbart. 

Papiropplaget har oppført seg som «kjerringa mot strømmen» og økt hvert år de siste 13 årene. Det er vi stolte av – og papiropplaget er et sterkt utgangspunkt for økt digitalisering. Det samlede antall trykte eksemplarer er på formidable 30 millioner i året!

Den samlede digitalbruken er til sammenlikning på omlag 1,8 millioner unike brukere i måneden. Til tross for varierende digital satsing innenfor Fagpressen, viser de digitale brukertallene at det absolutt er interesse i markedet for digital distribusjon av dybdejournalistikk.

Hovedårsaken til den forholdsmessig svake digitale posisjonen er at digital dybdejournalistikk er underlagt full merverdiavgift. Dybdejournalistikk distribuert på papir er i hovedsak fritatt for merverdiavgift. Dagspressen fikk plattformnøytral merverdiavgift allerede i mars 2016, og med det en vitamininnsprøyting, eller startskudd, for økt digitalisering og betaling fra brukermarkedet. Vi ser nå frem til at regjeringen følger opp beskrivelsen i statsbudsjettet for 2019 om merverdiavgiftsfritak også for digital dybdejournalistikk. At regjeringen legger opp til at digitalfritaket forutsetter at du har en trykt utgave, er vanskelig å forstå.

Likevel er vi glade for at regjeringen nå endelig skriver den viktige dybdejournalistikken inn i ordningen for digitalt merverdiavgiftsfritak. Vi er også glade for at regjeringen peker på et tidspunkt for innføringen, samt at det beskrives at digitalutgaven kan være annerledes enn papirutgaven.

En ordning som knytter digitalfritaket for merverdiavgift til papiret, er en ordning som åpenbart har behov for ytterligere endring. Det langsiktige målet er jo selvsagt å gå fra papir- til digitaldistribusjon. Da er det ikke hensiktsmessig å lenke distribusjonsformene avgiftsmessig sammen.

Gjennom samarbeidet med Amedia om aID er Fagpressen klar for økt digitalisering, så snart den avgiftsmessige likebehandlingen er på plass. Siden mange har gått opp digital-løypa før oss, har dybdejournalistikken nå en unik mulighet til å ta lærdom av andres suksesser og fiaskoer. At vi i tillegg får ta del i andres teknologiutvikling og kunnskap gir Fagpressen bedre grunnleggende forutsetninger enn de som har gått før oss. Det er klokt å lære av andre!