Medietilsynet går dermed inn i en ny fase i arbeidet for økt mediemangfold.
Medieeierskapsloven ble vedtatt i 1997 og trådte i kraft i 1999. Vedtakelsen av loven ble sett på som svært viktig for å fremme ytringsfriheten og et allsidig medietilbud.
Forvaltningen av loven ble sett i et langsiktig perspektiv, og det ble lagt vekt på at det er vanskelig eller kanskje umulig å få tilbake et mediemangfold dersom konsentrasjonen av eierskap først blir for høy. Loven er blitt endret ved flere anledninger, men fungerte etter hvert dårlig i en ny medievirkelighet.
Man lyktes aldri i å få en mer dynamisk lov som ville fungere godt i den stadig raskere medieutviklingen. Til tross for svakheter ved loven har den etter Medietilsynets oppfatninger vært et viktig instrument i arbeidet mot mediekonsentrasjon.
Arbeidet med mulige inngrepssaker og forhåndsklareringssaker etter medieeierskapsloven har likevel de fleste åra krevd lite ressurser i Medietilsynet og hos medieforetakene. Etter 2012 er det neppe gått med mer enn to ukeverk per år i Medietilsynet til slike saker.
I behandlingen av Media Norge-saken (vedtak i Medietilsynet i 2007) og Amedia-saken (2012) ble det lagt ned betydelig arbeid.
Medietilsynet har tidligere advart mot å oppheve medieeierskapsloven. Bekymringen er knyttet til at endringen kan føre til at eiermakten i norske medier blir mer konsentrert.
Manglende åpenhet om medieeierskap vekker bekymring i Europa. Både i EU-sammenheng og i Europarådet er det satt i gang arbeid for å fremme åpenhet om eierskap. Norge har vært et foregangsland på dette feltet. Med den nye loven om åpenhet om eierskap i medier vil dette arbeidet få ny giv i Medietilsynet.
Arbeidet for åpenhet vil ha mediebrukere som målgruppe, men også journalister, skoleverk og akademiske og politiske miljøer.
Kunnskap om mediene, blant annet om eierskap, oppkjøp og maktforhold, er viktig for at mediebrukerne skal være oppmerksomme på hvilke avsendere og interesser som står bak budskap som framkommer i media. Slik vil mediebrukerne lettere kunne vurdere budskapenes relevans og verdi som grunnlag for egen meningsdannelse.
Det er derfor av stor betydning at Medietilsynet har fått et lovgrunnlag for arbeidet med å øke kunnskapen om eierskap i media.
Konkurranseloven vil nå være det eneste grunnlaget for inngrep mot oppkjøp innen media. Medietilsynet er statens ekspertorgan innen mediemangfold.
Regjeringen har derfor slått fast at Konkurransetilsynet i slike saker må innhente fra Medietilsynet relevant informasjon og vurderinger av konsekvenser for mediemangfold.
Det vil derfor være behov for nær kontakt og tett samarbeid med de to tilsynene om medieeierskap også i framtida.
