I fjor oppfordret jeg redaktørene til å peise på. Det er ingen grunn til å skru ned farta i 2017

• Reidun Kjelling Nybø er assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening

"Det blåser nordavind fra alle kanter."

Nationens ferske sjefredaktør Irene Halvorsen brukte Ludvigs kjente frase fra Flåklypa da hun skulle beskrive redaktørvirkeligheten på Norsk Redaktørforenings høstmøte på tampen av fjoråret.

Tilværelsen ser ulik ut fra redaktørkontoret i Nationen, Firda, Fjuken, på Mo og Marienlyst, men krevende er nok et ord som ville blitt brukt hyppig dersom du ba Norsk Redaktørforenings 725 medlemmer oppsummere 2016.

Annonsefall, utfordrende brukerbetaling, prioritere strengere med færre folk, opprettholde den journalistiske kvaliteten, utvikle journalistikken, løse etiske problemstillinger i massevis.

Og på toppen av det hele kommer gjenstridige nye "postbud" som Facebook og Kvikkas.

Og som om ikke det var nok fikk vi fake news og debatten i kjølvannet av Brexit og Trump.

• LES OGSÅ fra ett år tilbake: I 2016 må vi peise på! Tørre mer, utvikle kjappere, feile oftere. Og aldri si at alt går til helvete

Hva venter oss så i 2017?

Mer av det meste, selvfølgelig. Og enda noen utfordringer som vi heldigvis ikke kjenner til ennå.

Men dette vet vi:

Behovet for kompetente, modige og framoverlente redaktører er større enn noen gang før.

Som Kristin Monstad i Drammens Tidende som tok oppfordringen om å peise på og gjorde det til mediehusets slagord i fjor. Og som har fått med seg medarbeiderne på en formidabel kulturendring, som har jaktet på DT-dyret og langt på vei bekjempet en gammel, negativ bedriftskultur.

Eller Espen Egil Hansen som utfordret Mark Zuckerberg og løftet en viktig debatt som fortsetter også i 2017.

Eller Kjersti Sortland som ved å publisere en omstridt dokumentar i Budstikka har utfordret mediedekningen av den såkalte Lommedalen-saken og forsøkt å formidle den historien som ingen andre fortalte.

Eller nyhetsredaktør Ole Kristian Bjellaanes i NTB som på tampen av året tok et oppgjør med de omstridte sperrefristene.

Her er fire redaktørutfordringer å peise løs på i det nye året:

1. Kildekritikk og åpenhet

I 2017 blir det viktigere enn noen gang å stille seg spørsmålet: hvor har du det fra? God kildekritikk er den beste medisinen mot falske nyheter.

Å utvikle bedre metoder for verifisering av fakta blir en viktig oppgave framover, og her har redaktørstyrte medier mye å hente på åpenhet omkring sine metoder og etiske valg.

Åpenhet gjør journalistikken etterprøvbar og skaper økt tillit, i tillegg til at det bidrar til spredning av helt nødvendig kompetanse i en tid da alle publiserer og har nytte av presseetisk tenkning og metode.

2. Litt mindre høy og mørk

- Gi rom for de litt rare ideene, var oppfordringen fra Anders Fjellberg til redaktørene da han mottok Den store journalistprisen for "Våtdraktmysteriet" i fjor vår.

Da hadde den journalistiske perlen allerede bidratt til Dagbladets fantastiske SKUP-hat-trick. Spør du om hva som er fellesnevneren bak de prisbelønte graveprosjektene til Dagbladet, er svaret Arve Barnes, lederen for gravegruppa.

Karakterisert som en av Norges minst omtalte, men kanskje en av Norges mest betydningsfulle medieledere. Da Arve delte sine erfaringer på Norsk Redaktørforenings vårmøte i mai i fjor (opptak her) slo han et slag for avmystifiseringen av undersøkende journalistikk.

- Vi liker ikke den gammeldagse høy-og-mørk-holdningen til graving, sa Bartnes. Det bør være en lærdom å ta med seg. I 2017 bør høy-og-mørk-holdningen være historie, ikke bare innenfor gravejournalistikken, men i all type journalistisk framferd.

3. Løft blikket

De problemene vi sliter med i hverdagen kan synes som småtteri når vi sammenligner med virkeligheten til kolleger i utlandet. 3. mai i fjor lyttet mange av oss til den tyrkiske kommentatoren Kadri Gürsels beskrivelse av den vanskelige hverdagen for journalister og redaktører i Tyrkia.

Gürsel var gjest i Oslo da Pressefrihetens Dag ble markert. Nå har han sittet fengslet i to måneder for rettigheter vi tar for gitt i Norge. Kadri er ikke alene. Rundt 350 journalister verden over sitter i øyeblikket bak lås og slå, over 100 bare i Tyrkia.

– Forfølgelsen av journalister rundt omkring i verden øker nå i sjokkerende takt, uttalte generalsekretær Christophe Deloire i Reporters Without Borders rett før jul. Før dekket journalister frontlinjen. Nå er de selv blitt selve frontlinjen.

Vi må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv. Vi må kjempe - gjennom det viktige arbeidet i internasjonale presseorganisasjoner og gjennom å sette presse- og ytringsfrihet på dagsorden og legge press på norske og internasjonale myndigheter.

Det var etter oppfordringer fra blant annet Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen at Erna Solberg før jul lovet å ta opp fengslingen av Kadri Gürsel med tyrkiske myndigheter.

Et viktig bidrag til denne kampen er å bruke de rettighetene vi allerede har i Norge og si fra tydelig når disse rettighetene ikke ivaretas godt nok.  Når klaget din redaksjon sist på manglende innsyn?

4. Hvis ingen går i krenkelsesfella... 

Mitt fremste nyttårsønske er at vi i den offentlige samtalen i enda større grad vil se viktigheten av en levende, kritisk debatt. I romjula leste jeg Knut Olav Åmås sin bok "Verdien av uenighet".

Den kom ut i kjølvannet av debatten om Muhammed-tegningene, og snart er det ti år siden den kom ut, men den er fortsatt superaktuell og anbefales varmt.

For - som forfatteren selv skriver i innledningen - "den største faren i vår tid er ikke å diskutere, si hverandre imot og være rasende uenige. Den største faren er ikke å ville diskutere, å holde seg taus overfor urettferdighet og farlige politiske og kulturelle tendenser i tiden."

I en tid da kommentarfeltene stenges, da debatten flyttes til kanaler der redaktørene ikke har like sterk styring og der mange - både statsråder og redaktører - kan stå i fare for å "gå i krenkelsesfella", er det på sin plass å minne om hvor grunnleggende viktig ytringsfriheten er.

Hva jeg mener med krenkelsesfella?

Jo - det er når vi roper om økt straff av ytringer som vi ikke liker, når vi vil unngå krenkelser som er sårende og ubehagelige. Som redaktører med alle muligheter til å ytre oss skal vi være forsiktige med å demonisere dem som har sterke meninger om oss.

Som bransje bør vi bli enda flinkere til å møte kritikken, lytte til den, selvsagt argumentere imot der det er naturlig og nødvendig, men uansett se verdien av debatt og dissens.

Det henger nøye sammen med den avgjørende tilliten til journalistikken og den nødvendige åpenheten om journalistiske prioriteringer og valg.

I mai 2016 tok vi farvel med Astrid Gunnestad, mangeårig redaktør i Norsk Ukeblad og et av de desidert mest fargerike medlemmene i Norsk Redaktørforening.

I 2017 bør vi ta med oss arven fra Astrid; tørre mer, ta til motmæle og bli enda modigere -  ja skikkelig meggete - når det trengs.

Når pressefriheten er truet.

Når journalistikken skal forsvares.

Når nordavinden peiser rundt ørene på oss.